Kneet har fire leddbånd, to midt inne i kneet (korsbåndene) og ett på hver side (sidebåndene):
- Fremre korsbånd, anterior cruciate ligament, ACL
- Bakre korsbånd, Posterior cruciate ligament, PCL
- Innvendige sideleddsbånd, mediale ligament
- Utvendige sideleddbånd, lateral ligament
Hvordan oppstår slike skader?
Leddbåndene skades oftest under idrettsaktivitet. Skaden kan oppstå på grunn av vridning eller på grunn av slag mot kneet. Båndene kan rives over helt eller delvis. Noen ganger rives de løs der de fester seg på beinet, andre ganger sitter riften midt i båndet. Jo kraftigere en kneskade har vært, desto større er sannsynligheten for at ett av leddbåndene er revet helt av, og for at flere leddbånd kan ha blitt skadd samtidig.
Noen ganger skades meniskene samtidig. Korsbåndskadene er de alvorligste leddbåndsskadene, med lengst tilhelingstid og mulighet for varig nedsatt funksjon.
Korsbåndskader og sidebåndskader kan skje under idrettsaktiviteter som for eksempel fotball, håndball og ishockey, og de kan oppstå ved ulykker som for eksempel en bilulykke.
LES OGSÅ: Knesmerter – hva kan være årsaken?
Symptomer
Umiddelbar smerte i kneleddet. Mange har hørt et smell idet leddbåndet røk. Kneet hovner opp, særlig hvis korsbåndet er skadet, og da kommer hevelsen i løpet av timer. Ved forsøk på å belaste beinet kan det føles som om kneet "glipper" eller "går av ledd". Det gjør vondt å bruke kneet og funksjonen er redusert.
Når bør man oppsøke lege?
Kontakt lege straks hvis kneet hovner fort opp, hvis huden over leddet blir blålig (tegn på blødning), hvis kneet låser seg eller hvis du ikke klarer å belaste beinet. Hvis det er mistanke om leddbåndsskade, bør kneet undersøkes i løpet av kort tid.
LES OGSÅ: Knesmerter hos ungdom: Schlatters
Vanlige fotballskader
Å stille diagnosen
Legen vil teste kneet på forskjellige måter for å undersøke om det er slark i det, og om det er vann i kneet. Undersøkelsen kan være vanskelig hvis kneet er veldig hovent. Da kan det eventuelt bli nødvendig å undersøke kneet på nytt i løpet av noen dager – eller i narkose. Noen ganger bør det tas et røntgenbilde for å utelukke et samtidig brudd i kneet (leddbånd synes ikke på røntgenbilder).
Diagnosene sidebåndskade og korsbåndskade kan ofte stilles etter grundig klinisk undersøkelse av kneet, men det krever stor erfaring hos undersøkeren. Ofte må flere leger undersøke kneet før diagnosen kan stilles.
Undersøkelser
Hvis det er tvil om korsbåndet er skadet, kan korsbåndene enten undersøkes gjennom en leddkikkert (artroskop) eller det kan bli tatt magnetbilder (MR-undersøkelse) av kneet. Sidebåndet undersøkes bare med leddkikkert hvis det er stor slark i leddet, eller ved mistanke om samtidig meniskrift eller korsbåndskade.
LES OGSÅ: Dette er jumpers knee
Bursitt: Betennelse i leddets slimpose
Behandling av sidebåndskade
En sidebåndskade gror som regel av seg selv. Kneet avlastes med krykker i noen dager. En stiv bandasje (ortose) som støtter kneet på sidene anbefales hvis kneet er så ustabilt at sidebåndene kan skades på nytt. Ved en stor skade, ofte kombinert med andre skader i kneet, kan det være hensiktsmessig at det ødelagte sidebåndet blir sydd sammen.
Behandling av korsbåndskade
Les mer om dette i egne artikler:
Behandling og rehabilitering av fremre korsbåndskader
Behandling og rehabilitering av bakre korsbåndskader
Revisjon: Denne saken er i sin helhet oppdatert av sykepleier Elisabeth Lofthus. Nye bilder og internlenker til saker lagt inn. Artikkelen er basert på to kortere artikler på Lommelegen – den ene opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen, lege. År 2000. Den andre av ukjent forfatter år 2000.
