Kul på hånden? Det kan være et ganglion

Ganglier kan forekomme i alle aldre og hos begge kjønn, men tilstanden er omtrent tre ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn.

VÆSKEFYLT CYSTE: Et ganglion er en væskefylt cyste med et geléaktig innhold. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
VÆSKEFYLT CYSTE: Et ganglion er en væskefylt cyste med et geléaktig innhold. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er et ganglion?

Selv om navnet kanskje ikke lyder så kjent, er fenomenet likevel svært vanlig. Et ganglion er en væskefylt cyste, med et tyktflytende, geléaktig innhold. En cyste er et væskefylt hulrom, og er noe som kan finnes i mange av kroppens organer. Nyre- og levercyster er eksempler på svært vanlige cyster. Ganglioncysten ser ut som en hevelse eller kul like under huden.

LES OGSÅ: Cyster i nyrene.

Årsak

Et ganglie oppstår i forbindelse med leddkapsler eller seneskjeder, bindevevstrukturer som støtter opp om henholdsvis ledd og sener, spesielt i hånd og fingre, men ganglier kan også sees på andre steder, som fotryggen. Den aller vanligste plassen for ganglier er baksiden av håndleddet. Ganglier kan variere i størrelse, også fra én tid til en annen, men ganglier er vanligvis mellom 1-2 cm store. Et ganglion er noe helt godartet, og er forårsaket av svakheter/defekter i leddkapselen eller seneskjeden. Det virker som at ganglier kan framprovoseres av mye belastning av håndleddet, som for eksempel arbeid der håndleddet står mye i ytterstillinger.

LES OGSÅ: Leddsmerter - hva kan være årsaken?

Forekomst

Ganglier er svært vanlige, og om man undersøkte friske pasienter som ikke har merket noe plager, for eksempel med MR ("magnetrøntgen"), ville man funnet ganglier hos mange. Ganglier er langt vanligere hos kvinner i forhold til menn, uten at man helt kjenner årsaken til dette. Ganglier oppstår hyppigst i alderen 20-40 år.

Symptomer

Noen ganglier gir ingen symptomer, mens andre ganglier kan gi symptomer uten at de i det hele tatt synes på huden. De væskefylte cystene, vanligvis på baksiden av håndleddet, er som regel faste i konsistens, og kan være ømme om man trykker på dem. Siden et ganglion er en væskefylt kul, vil det være gjennomskinnelig om man lyser på det, til forskjell fra andre typer kuler. Gangliet kan gi ubehag ved bevegelse, eller ved visse stillinger i leddet. En sjelden gang kan ganglier trykke på nærliggende nerver, noe som kan gi symptomer som prikkinger eller muskelsvakhet.

LES OGSÅ: Revmatiske sykdommer.

FOTRYGGEN: Ganglier er vanligst på baksiden av håndleddet, men kan også forekomme på andre steder, som fotryggen. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
FOTRYGGEN: Ganglier er vanligst på baksiden av håndleddet, men kan også forekomme på andre steder, som fotryggen. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Diagnostikk

Ganglier er som regel enkle å diagnostisere, da man finner en typisk kul som eventuelt gir plager i samme område. I enkelte tilfeller kan bildediagnostikk som MR eller ultralyd bli aktuelt, for eksempel om ganglier ikke er synlige og kun oppleves som smerter, eller for å utelukke at det dreier seg om noe annet enn et ganglion.

Prognose

Det er ikke alle ganglier man må behandle. Hos de fleste gir ganglier få plager, og mange går ofte bort av seg selv med tiden. Ved behandling vil ganglier ofte komme tilbake på et senere tidspunkt. På grunn av dette har man ofte en avventende holdning, og behandling av ganglier vil være mest aktuelt om man er plaget med smerter eller nedsatt bevegelighet. Man kan forsøke å være mindre aktiv i leddet en stund, da aktivitet ofte kan øke størrelsen på gangliet.

Behandling

Smertestillende medikamenter, som NSAIDs, kan være til hjelp ved smerteplager. De to hovedalternativene med tanke på aktiv behandling er aspirasjon og kirurgi. Kortisonsprøyter har trolig ingen effekt.

Aspirasjon: Aspirasjon innebærer at man punkterer gangliet med en sprøyte, og suger ut det tykkflytende innholdet med en tykk nok sprøytespiss. Effekten av aspirasjon er noe begrenset, og omtrent halvparten av gangliene som aspireres kommer tilbake igjen.

Kirurgi

Kirurgi innebærer at man fjerner gangliet og korrigerer den underliggende defekten i bindevevet som har ført til at gangliet oppstod. Godt utført kirurgi er en ganske effektiv behandling, men om man ikke får fjernet alt og defekten fremdeles er til stede, er sjansene store for at gangliet kommer tilbake igjen.

Lommelegen har tidligere vært i kontakt med en kvinnelig pasient, som opererte bort sitt ganglion.

– Som regel går de bort av seg selv, noe mitt har gjort i mange år- men denne gangen gikk det ikke bort, og ble mer og mer smertefull. Jeg kunne ikke bøye hånden eller lene meg på den uten smerte.

Hennes ganglion satt i håndleddet øverst på høyre hånd.

– Den var veldig vond - både å ta på, men også uten noe som helst bevegelse til tider. Gangliet var helt forkalket og steinhard, forteller hun.

Operasjonen tok 45 minutter.

– Det tok meg åtte dager fra legebesøket til operasjonen, og det var overhodet ikke skummelt. Nå skal jeg gå med stingene i to uker, opplyser hun.

Ved operasjon av et ganglion i håndleddet, er det viktig at man fjerner hele utposningen ned i leddet, for å hindre tilbakefall, har kirurg og Lommelegen-svarlege Christian Busch, tidligere svart en leser.

– Etter operasjonen vil det derfor være et åpent vindu ned til leddet som gjør at det lekker leddvæske ut i bløtvevet. Dette forårsaker irritasjon og stivhet. Det er lurt å være i ro cirka to uker etter en slik operasjon, men at man så skal tilstrebe rask opptrening, har Busch forklart.

Kilder

Opprinnelig skrevet av Silje Ulveseth. Oppdatert 22.12.19. av Rune Erlandsen, lege. Oppdatert 12.04.2022 av Elisabeth Lofthus, sykepleier.

Kilder til revisjon:
1) Mayo Clinic, Ganglion cyst

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer