Kragebeinet ute av ledd

En vanlig idrettskade. Noen trenger operasjon for å bli bedre.

KRAGEBEINET: Når kragebeinet (rødt) går ut av ledd, er det vanligvis AC-leddet som er rammet.
KRAGEBEINET: Når kragebeinet (rødt) går ut av ledd, er det vanligvis AC-leddet som er rammet. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Å få kragebeinet ut av ledd er en vanlig idrettsskade som kan forveksles med skulder ute av ledd.

Kragebeinet heter clavicula på medisinsk fagspråk og danner ledd mot skulderen, AC-leddet, og mot brystbeinet, SC-leddet. Mens skade på AC-leddet er forholdsvis vanlig, er skade på SC-leddet sjelden og vil ikke omtales nærmere her.

Skade på AC-leddet oppstår typisk i forbindelse med idrett, ved at man faller på skulderen eller ved kraftig kollisjon som for eksempel ishockeyspiller mot vant (vegg).

Leddet holdes på plass og stabiliseres av flere anatomiske strukturer som leddbånd (ligament) og leddkapsel. Skademekanisme og energi avgjør hvor stor den strukturelle skaden blir, og dermed hvor mye kragebeinet går ut av sin normale posisjon i leddet. Dette kan graderes fra kun smerter uten feilstilling (grad 1), til kraftig forflytting av kragebeinet (grad 3-6).

Symptomer

  • Smerter i skulderområdet, som blir verre hvis du forsøker å bevege skulderen.
  • Hevelse.
  • Synlig endret kontur hvor enden på kragebeinet står opp under huden.
  • Ved høy skadegrad er kragebeinet mobilt, og man kan dytte på det som en pianotangent.

Kontakt lege

Kontakt lege dersom du mistenker skade på AC-leddet. Det er ikke en akuttsituasjon, og man kan vente til neste dag dersom det er sent på kveld/natt. Diagnosen stilles ofte lett kun med klinisk undersøkelse og bekreftes med vanlige røntgenbilder.

Behandling

Legen graderer skaden og gir råd om behandling. Informasjon om alder og hva man bruker armen til å jobb og på fritid er av betydning.

Totalt sett behandles de fleste uten operasjon (konservativt), det vil si avlastning i fatle i 1-2 uker med påfølgende mobilisering og styrketrening. Mer nøyaktig, kan man si at de fleste er enige om at grad 1 og 2-skade skal behandles konservativt, mens grad 4-6 stort sett behandles operativt. Grad 3 er mer utfordrende, da man ikke har sikker akademisk kunnskap om man profitterer på kirurgi eller ikke. Det vil her kunne være noe ulik anbefaling mellom ulike sentre og operatører. De fleste i Norge vil nok likevel lande på konservativ behandling når det ikke fins overbevisende kunnskap om at kirurgi gir bedre resultater.

Den kirurgiske behandlingen gjøres ved at man flytter kragebeinet på plass og fikserer det i rett posisjon. Det er ulike metoder for fiksasjon, blant annet metallplate, leddbånd (ligament) eller bruk av sene fra annen plass på kroppen. Hver metode har sine fordeler og ulemper, og vitenskapelig studier gir ikke klare holdepunkter for hvilken metode som gir best resultater.

Prognose

Rehabiliteringstiden kan ta flere måneder, men for de fleste er prognosen god med hensyn på å gjenvinne full funksjon av skulderbue og arm. Noe kosmetisk endring ved at kragebeinet står litt opp må påregnes, særlig ved grad 3-skade.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer