Et friskt kneleddet skal tåle høy belastning og samtidig tillate stor bevegelighet.
Lårbeinet og skinnleggen danner hoveddelen av skjelettstrukturen i kneleddet. I tillegg har kneskålen på forsiden av kneet sitt eget ledd med lårbeinet. Kneleddet er tilnærmet et hengselledd, og hovedbevegelsen er derfor strekk og bøy. Normalt kan kneet beveges rundt 130 grader.
Mange andre anatomiske strukturer er nødvendig for at kneet skal tåle stor belastning og samtidig gi muligheten til store bevegelsesutslag.
Kraftig og tykk brusk
Leddbrusken i et friskt kneledd er svært tykk. Brusken kler de skjelettflatene som inngår i leddet. En kraftig brusk er helt sentralt for at kneet skal kunne belastes med stor kraft, samtidig som er frisk og glatt brusk gjør leddet smidig og mykt.
Leddflatene på leggsiden av kneet er rimelig flate, mens på lårsiden er de relativt runde. Dette betyr at formene passer dårlig i hverandre, til forskjell fra leddet i hoften for eksempel.
Denne inkongruensen kompenseres delvis ved at kneet har to menisker. Disse ring- og halvmåneformede bruskstrukturene sittet festet i skjelettet. I tillegg til å bidra til stabilitet i kneet, virker de som støtdempere og trykkfordelere.
Knesmerter: Hva kan være årsaken?
Leddbånd gir stabilitet
For at lårbeinet og skinnleggen skal være sterkt forbundet, slik at leggen ikke skal gi framover eller bakover i forhold til låret, er kneleddet konstruert med to sterke bånd som sitter inni kneet – korsbåndene. Det fremre korsbåndet fester fortil på toppen av skinnleggen, det bakre fester baktil.
Samtidig er kneet leddkapsel forsterket på både innsida og utsida av leddbånd. Disse strukturene forhindrer at kneet kan beveges i særlig grad i kalv- og hjulbeinstilling – utover den stillingen den enkelte har av natur.
Kneskålen gjør oss sterkere
Foran kneleddet ligger kneskålen, eller kneskjellet. På latin heter det patella. Ettersom kneskålen har sitt eget ledd mot lårbeinet, er det kledd med brusk på baksiden.
Kneskålen er kroppens største senebein, og betyr at denne skjelettstrukturen er innvevd i senen som går fra strekkemusklene på forsiden av låret. På denne måte har kroppen laget er genialt trinsesystem, som gjør at senen kommer lenger unna kneleddet på sin vei ned mot sitt feste på skinnleggen. Dette gjør at det kan genereres mer kraft når strekkemuskulaturen aktiveres.
Prinsippet kan sammenliknes med en tenkt situasjon hvor man for eksempel skal løfte en tung gjenstand rett opp fra gulvet med et tau. Dersom man slenger tauet rundt en trinse i taket og deretter trekker i dette, vil mye enklere klare å løfte gjenstanden.
Kneskål ut av ledd
Kalv- og hjulbeinthet varierer betydelig mellom personer. Det er flere kalvbeinte kvinner enn menn. Kalvbeinhet bestemmes i stor grad av de individuelle anatomiske aksene i kneleddet.
Grad av kalvbeinthet settes i sammenheng med økende tendens til å få kneskålen ut av stilling – såkalt patellaluksasjon. Dette er en plagsom og ekstremt smertefull tilstand. Risikoen for patellaluksasjon er også høyere dersom furen i lårbeinet der kneskålen skal ligge er dårlig utviklet, og dersom kneskålen står relativt høyt i forhold til kneleddet.
Patellaluksasjon er en tilstand som oftest går tilbake av seg selv når kneet rettes ut, enten av pasienten selv eller andre. Iblant må kneskålen i tillegg skyves på plass.
Iblant ses det bruskskader i kneet etter en patellaluksasjon, og det bør derfor tas en MR for å utelukke dette. Ved hjelp av opptrening kan nye luksasjoner iblant forebygges. Dersom pasienten er plaget med hyppige luksasjoner, kan det av og til hjelpe med en operasjon.
Idrettsskader i kneet
Kneleddet er gjenstand for mange skader og sykdommer. Kneet er en at de kroppsdelene som oftest rammes av idrettsskader. Hos eldre ser man at kneet kan preges av slitasje.
Meniskskader
Meniskskader er ikke sjelden, og oppstår gjerne under en kraftig vridning på vektbelastet kne. En større eller mindre del av menisken kan løsne. Dersom den løse meniskdelen slår seg inn i leddet, kan det bli låst i en del av bevegelsen. Sammen med sykehistorien kan menisktester styrke mistanken om skade.
MR er den beste undersøkelsen for å sette diagnosen og planlegge videre behandling. Iblant må meniskskader opereres, og dette gjøres ved kikkhullskirurgi.
Korsbåndskader
Korsbåndskader er også oftest skader som inntreffer under hendelser med høy energi. Den typiske skademekanismen er idrett på gulv med høy friksjon, eksempelvis håndball, hvor kneet svikter idet man kan skal gjøre en retningsforandring – som ved en finte.
Kneet hovner raskt opp, noe som kan gjøre undersøkelsen vanskelig. MR vil gi sikker diagnose. Det fremre korsbåndet skades betydelig oftere enn det bakre. Ved hjelp av trening kan pasienter som oftest bli god nok funksjon og stabilitet til å fungere fint. I enkelte idretter vil eliteutøvere oftest ha behov for å reparere skaden med operasjon dersom de skal fortsette på høyt nivå. Korsbåndsoperasjon foregår ved kikkhullskirurgi.
Skade av fremre korsbånd i kneet
Leddbåndsskader
Leddbåndsskader er en annen typisk idrettsskade. Som regel er det leddbåndet på innsida som ødelegges. Leddbånd kan ryke helt eller delvis. Leddbånd gror som regel av seg selv, og sammen med rehabilitering blir resultatet som regel bra. Skade på det ytre leddbåndet er en relativt sjelden skade, og må oftere opereres.
MR kan være til hjelp for å sette diagnosen ved mistanke om leddbåndsskade, og det kan være viktig å få rask MR-undersøkelse ved mistanke om skade på det ytre leddbåndet.
Ikke sjelden kommer de nevnte idrettsskadene sammen i ett og samme kne.
Hva er patellofemoralt smertesyndrom?
Patellofemoralt smertesyndrom er en relativt vanlig smertetilstand hos fysisk aktive. Unge idrettsutøvere er oftest rammet av denne tilstanden. Én av fire fotballspillere i alderen 16 til 25 år har dette.
Som regel dreier det seg om diffuse knesmerter i og rundt kneskålen. Diagnosen settes ved klinisk undersøkelse. Røntgen og MR viser som regel ikke noe galt, slike undersøkelser kan derfor som oftest unngås. Behandlingen er tilpasning av aktivitets- og belastningsnivå sammen med fokusert trening og rehabilitering.
Trening ved overvekt: Slik unngår du skader
Artrose i kneet
Glatt brusk og leddvæske gjør at friske leddflater nærmest kan gli friksjonsfritt mot hverandre. Ved slitasjegikt (artrose) blir brusken ujevn og ru, samtidig som den brytes raskere ned enn den bygges opp. Dette resulterer i at brusken i leddet gradvis forsvinner.
Ettersom kneleddet må tåle stor belastning gjennom livet, er dette et av leddene i kroppen hvor det oftest ses slitasjegikt og andre degenerative forandringer. Ved denne kroniske tilstanden kan vektreduksjon og godt skotøy være til hjelp. Trening og fysioterapi er som regel fordelaktig. En del pasienten må bruke smertestillende medisiner for å lindre plagene.
Ved uttalt artrose kan det være aktuelt å sette inn et kunstig kneledd – en protese.
Slimposebetennelse foran kneet
Bursitt, slimposebetennelse, kan oppstå rundt kneet. Som oftest dreier det seg om de slimposene som er lokalisert foran kneet og kneskålen. Slimposebetennelser her kan oppstå på grunn av bakterieinfeksjon, men det er også mulig å få betennelse uten bakterier.
I de tilfellene bakterieinfeksjon mistenkes som årsak til slimposebetennelsen, bør den åpnes og tømmes kirurgisk før det startes med antibiotikabehandling.
Muskler, sener og ledds anatomi
Visste du at…
- Ved overstrekk i kneet kan kroppen holdes oppreist mer eller mindre uten muskelkraft i beina. En del mennesker har en medfødt evne til overstrekk, mens andre ikke klarer dette. Ved overstrekk faller kroppens tyngdelinje foran midten av knærne, og kroppstyngden gjør da at kneet holdes strakt. På denne måten «henger kroppen på korsbåndene» – fordi de forhindrer at kneet kollapser i overstrekk.
- Selv om man gjerne oppfatter kneet som et rent hengselledd, har det relativt stor evne til rotasjon. Test gjerne selv i sittende stilling med stolstøtte helt ut i knehasen. Du vil da oppdage at leggen kan roteres en hel del, først og fremst utover.
- Smertefulle tilstander som gir «vann i kneet» gjør at personen ofte ønsker å ha kneet i lett bøy, omtrent 30 grader. Dette er fordi båndapparatet i kneet er minst spent i denne stillingen.
- Bakers cyste er en væskefylt slimpose i knehasen. Tilstanden kan betegnes mer som et tegn på annen leddsykdom enn en sykdom i seg selv. Flere plagsomme tilstander i kneet gir økt mengde leddvæske. Når trykket stiger, vil væsken etter hvert trenger ut i knehasen. Diagnosen kan settes med ultralyd, men MR foretrekkes ofte for å se etter underliggende sykdom.
Kilder:
1. Cappelen Akademisk Forlag 2004. Menneskets funksjonelle anatomi.
2. Senter for idrettsskadeforskning, skadefri.no. Diverse artikler.
3. Gyldendal Norsk Forlag, 2014. Allmennmedisin.