Infeksjon i ledd kalles på fagspråket bakteriell leddbetennelse eller septisk artritt.
Et ledd og dens leddvæske skal være steril. Dersom bakterier finner veien inn, kan de gi infeksjonssykdom i leddet. Dette er en alvorlig tilstand, da det i løpet av få dager kan gi varige skader i leddet.
Bakteriene kan spres med blodet. Det kan være fra en etablert infeksjon et annet sted i kroppen (for eksempel en byll) eller fra et normalt bakteriefokus (munnhule). De kan komme direkte inn i leddet i forbindelse med injeksjoner (kortison) eller ved operasjon (protesekirurgi). Sjeldnere kan de finne veien inn etter en skade eller ved omliggende infisert knokkel.
Personer med høy alder (>80 år), leddgikt og diabetes har større risiko for å få infeksjoner i ledd enn andre, likeledes personer med kunstige leddproteser. En bakteriell leddbetennelse rammer stort sett kun ett ledd og kneet er involvert i halvparten av tilfellene.
LES OGSÅ:
Leddbetennelse: Hva kan være årsaken?
Sykdomstegn
Feber, smertefullt og hovent ledd og generell sykdomsfølelse. Redusert bevegelighet og det er vanskelig å bruke leddet. Huden over leddet blir rød og varm. Hos små barn kan det være mindre utpregede symptomer, men barnet har gjerne feber samtidig som det halter eller avlaster aktuelt ledd.
Behandling
Dersom man mistenker leddinfeksjon, skal man kontakte lege og undersøkes så raskt som mulig. Noen ganger kan fastlege eller legevakt fastslå at det ikke er infeksjon, men en steril betennelse (det vil si uten inntrenging av mikroorganismer). Det kan da være tilstrekkelig med medisiner og ta tiden til hjelp.
Dersom man mener det er en bakteriell leddinfeksjon, eller ikke kan utelukke dette, blir man sendt til sykehus for videre vurdering av en ortoped. Det tas blodprøver og noen ganger henter man ut væske fra det hovne leddet for å vurdere utseendet av denne (puss). Væsken kan også sendes til dyrkning av bakterier for endelig bekreftelse, men svaret vil som oftest ikke foreligge før det har gått noen dager.
Knesmerter: Hva kan være årsaken?
Når ortopeden har konkludert med at man har en infeksjon (eller ikke kan utelukke dette sikkert), vil man bli klargjort snarlig for operasjon. Da foretar man en såkalt skylling av leddet via kikhullsteknikk (artroskopi). Man vasker ut bakteriene, dødt vev og celler med 6-10 liter vann. Ofte vil man også fjerne deler av den betente leddhinnen.
Etter operasjonen får man intravenøs antibiotika. Man blir ofte liggende på sykehuset i flere dager til få uker. Avhengig av alvorlighetsgraden, kan det bli aktuelt med ny skylling både 1 og 2 ganger til.
Når infeksjonen anses som sanert, kan pasienten ofte reise hjem med ytterligere antibakteriell tablettbehandling i noen uker. Leddet krever ofte langvarig rehabilitering med bevegelse -og styrketrening i etterkant for å oppnå fullgod funksjon.