Infeksjon i ledd

Leddinfeksjon er en alvorlig tilstand som nesten alltid forårsaket av bakterier. Rask behandling på sykehus er viktig.

BETENNELSE I LEDD: Kneet er det leddet som oftest blir rammet av bakteriell infeksjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
BETENNELSE I LEDD: Kneet er det leddet som oftest blir rammet av bakteriell infeksjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Infeksjon i ledd kalles på fagspråket bakteriell leddbetennelse eller septisk artritt.

Et ledd og dens leddvæske skal være steril. Dersom bakterier finner veien inn, kan de gi infeksjonssykdom i leddet. Dette er en alvorlig tilstand, da det i løpet av få dager kan gi varige skader i leddet.

Bakteriene kan spres med blodet. Det kan være fra en etablert infeksjon et annet sted i kroppen (for eksempel en byll) eller fra et normalt bakteriefokus (munnhule). De kan komme direkte inn i leddet i forbindelse med injeksjoner (kortison) eller ved operasjon (protesekirurgi). Sjeldnere kan de finne veien inn etter en skade eller ved omliggende infisert knokkel.

Personer med høy alder (>80 år), leddgikt og diabetes har større risiko for å få infeksjoner i ledd enn andre, likeledes personer med kunstige leddproteser. En bakteriell leddbetennelse rammer stort sett kun ett ledd og kneet er involvert i halvparten av tilfellene.

LES OGSÅ:

Sykdomstegn

Feber, smertefullt og hovent ledd og generell sykdomsfølelse. Redusert bevegelighet og det er vanskelig å bruke leddet. Huden over leddet blir rød og varm. Hos små barn kan det være mindre utpregede symptomer, men barnet har gjerne feber samtidig som det halter eller avlaster aktuelt ledd.

Behandling

Dersom man mistenker leddinfeksjon, skal man kontakte lege og undersøkes så raskt som mulig. Noen ganger kan fastlege eller legevakt fastslå at det ikke er infeksjon, men en steril betennelse (det vil si uten inntrenging av mikroorganismer). Det kan da være tilstrekkelig med medisiner og ta tiden til hjelp.

Dersom man mener det er en bakteriell leddinfeksjon, eller ikke kan utelukke dette, blir man sendt til sykehus for videre vurdering av en ortoped. Det tas blodprøver og noen ganger henter man ut væske fra det hovne leddet for å vurdere utseendet av denne (puss). Væsken kan også sendes til dyrkning av bakterier for endelig bekreftelse, men svaret vil som oftest ikke foreligge før det har gått noen dager.

Når ortopeden har konkludert med at man har en infeksjon (eller ikke kan utelukke dette sikkert), vil man bli klargjort snarlig for operasjon. Da foretar man en såkalt skylling av leddet via kikhullsteknikk (artroskopi). Man vasker ut bakteriene, dødt vev og celler med 6-10 liter vann. Ofte vil man også fjerne deler av den betente leddhinnen.

Etter operasjonen får man intravenøs antibiotika. Man blir ofte liggende på sykehuset i flere dager til få uker. Avhengig av alvorlighetsgraden, kan det bli aktuelt med ny skylling både 1 og 2 ganger til.

Når infeksjonen anses som sanert, kan pasienten ofte reise hjem med ytterligere antibakteriell tablettbehandling i noen uker. Leddet krever ofte langvarig rehabilitering med bevegelse -og styrketrening i etterkant for å oppnå fullgod funksjon.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer