Hvem bør måle beintetthet?

Beintettheten er et mål for beinmineraler i skjelettet. Med alderen blir beintettheten mindre. Tilhører du en risikogruppe, bør du henvises til en måling.

BEINSKJØRHET: Med alderen blir beinvevet svakere og mer porøst (til venstre) sammenlignet med normalt beinvev (til høyre). Foto: Javier Regueiro / Shutterstock / NTB
BEINSKJØRHET: Med alderen blir beinvevet svakere og mer porøst (til venstre) sammenlignet med normalt beinvev (til høyre). Foto: Javier Regueiro / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Ettersom vi blir eldre skjer det endringer i skjelettet vårt. Beinvevet inneholder mindre kalsium, blir sprøere og har lettere for å knekke eller synke sammen. Hos noen blir dette så uttalt at de utvikler beinskjørhet, på fagspråk kalt osteoporose.

Tre risikogrupper

En beintetthetsmåling måler tettheten av beinmineraler i skjelettet. Det er ikke anbefalt å gjøre rutinemessige målinger av beintettheten.

Personer som tilhører følgende tre risikogrupper anbefales måling av beintettheten:

  • De som har brukt kortisontabletter i mer enn tre måneder.
  • Kvinner etter overgangsalderen som har hatt et lavenergibrudd. Lavenergibrudd er et brudd som oppstår uten at det har vært et stort traume. Det kan for eksempel være et spontant sammenfall av ryggvirvlene, hoftebrudd- eller brudd på underarmen etter et mindre fall, eller brudd på ribbeinet på grunn av hoste.
  • Kvinner etter overgangsalderen som har to eller flere av følgende risikofaktorer: tidlig overgangsalder, lav vekt og/eller betydelig vekttap hos normalvektige, røyking, falltendens, arvelighet, eller andre tilstander som kan påvirke risikoen for brudd som sykdom eller medisin.

Hvordan måles beintettheten?

De fleste steder som måler beintettheten bruker utstyr som baserer seg på røntgen.

Den røntgenbaserte metoden (DXA-måling) har veldig høy presisjon, og kan måle endringer i beinmasse ned mot to til tre prosent.

Denne undersøkelsen bruker svak røntgenstråling og er ufarlig. Undersøkelsen varer omkring ti til femten minutter.

Hva er beinskjørhet?

Beinvev nedbrytes og dannes hele tiden i skjelettet vårt. Når du er ung, lager du nye beinceller raskere enn de gamle forsvinner. Med alderen skjer det motsatte. Da brytes beinvevet ned raskere enn du lager nytt. Beinvevet blir svakere og mer porøst, med mindre kalsiuminnhold og endret struktur. Da øker risikoen for lavenergibrudd.

Ved beinskjørhet er beinmassen redusert til et nivå under en definert grenseverdi.

Den langt viktigste årsaken til beinskjørhet er mangel på kjønnshormonet østrogen hos kvinner i overgangsalderen. Østrogen påvirker balansen mellom nydannelse- og nedbrytning av ben. Mindre fysisk aktivitet hos eldre kan også være en medvirkende årsak til beinskjørhet.

Risikofaktorer for beinskjørhet

Det er mange risikofaktorer for beinskjørhet. Noen kan påvirkes, andre kan ikke. Kjente risikofaktorer er:

  • Kvinnelig kjønn. Kvinner har nesten dobbelt så stor risiko for hoftebrudd sammenlignet med menn, og utvikler oftere beinskjørhet.
  • Høy alder. Jo høyere alder, jo større risiko har man for å utvikle beinskjørhet og brudd.
  • Tidlig overgangsalder. Overgangsalder før 45 års alderen øker risikoen.
  • Arv. Nær familie med osteoporose øker risikoen. Risikoen øker også hvis for eksempel mor har hatt hoftebrudd.
  • Høyde. Høye personer har noe høyere risiko for brudd.
  • Sykdommer i fordøyelseskanalen som cøliaki og Chrons sykdom reduserer opptaket av næringsstoffer og øker risikoen for beinskjørhet.
  • Fysisk inaktivitet er en risikofaktor hos både kvinner og menn.
  • Lav vekt, vekttap og muligvis vektsvingninger gir økt risiko for brudd.
  • Langvarig kortisonbehandling reduserer beintettheten og øker risikoen.
  • Falltendens. Høy alder, svak muskelstyrke, dårlig syn, dårlig balanse, beroligende medisiner, sovemedisin, løse tepper og dårlig belysning påvirker risikoen for fall.
  • Røyking reduserer beintettheten hos både kvinner og menn. Høyest risiko for hoftebrudd har tynne, røykende kvinner.
  • Høyt alkoholforbruk.
  • Lite sol. Dette henger sannsynligvis sammen med omsetningen av vitamin D.

Slik forebygger du beinskjørhet

Spis sunt og variert, og sørg for at du får nok kalsium og vitamin D. Gode kilder til kalsium finnes i meieriprodukter som melk og yoghurt, og mørkegrønne grønnsaker som spinat. Det anbefales å ta vitamin D som tilskudd om vinteren. Det er imidlertid viktig at du ikke tar for mye, verken kalsium eller vitamin D, da dette kan føre med seg uønskede bivirkninger.

Vektbærende trening som gåturer eller jogging kan styrke skjelettet. Styrketrening er også en god idé, og for eldre er det viktig å trene balansen for å forebygge fall.

Stump røyken, og reduser alkoholforbruket. Både røyking og alkohol gir tap av beinvev.

For eldre som bor i sykehjem kan hoftebeskyttere forebygge hoftebrudd.

Les mer om behandling av beinskjørhet her.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer