Hva er Mortons tå?

Er tåen ved siden av stortåen lengst? Da har du Mortons tå.

LENGRE TÅ ENN STORTÅ: Kvinne med Mortons tå. På bildet mest tydelig på høyre side. Foto: Tuisku Laakso / Shutterstock / NTB
LENGRE TÅ ENN STORTÅ: Kvinne med Mortons tå. På bildet mest tydelig på høyre side. Foto: Tuisku Laakso / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Mortons tå er en variant der tåen ved siden av stortåen ser lenger ut enn stortåen. Det er vanlig, og ikke en sykdom.

For noen kan imidlertid Mortens tå gi ubehag, både på grunn av friksjon fra sko, og på grunn av vektbelastning.

For ordens skyld: Mortons tå er ikke det samme som Mortons nevrom, det er en helt annen tilstand.

Svært vanlig

Å ha Mortons tå er svært vanlig. I en studie (3) blant amerikanske studenter i 2010, fant man ut at 42,2 % av studentene hadde Mortons tå. Det var litt flere menn enn kvinner som hadde det.

På samme måte som form og størrelse på skjelettet ditt bestemmes av genene fra din mor og far, kan du arve en Mortons tå.

Navnet «Mortons» kommer fra en ortopedisk kirurg som var den første til å beskrive fenomenet, Dudley Joy Morton (1884–1960).

ENKEL TEST: Er tåen lengre enn stortåen? Da har du Mortons tå. Foto: AmateurTraveller / Shutterstock / NTB
ENKEL TEST: Er tåen lengre enn stortåen? Da har du Mortons tå. Foto: AmateurTraveller / Shutterstock / NTB Vis mer

Bedre i idrett?

Mortons tå trenger ikke gi noen form for plager, og en studie fra 2004 publisert i Pubmed (2) som sammenlignet profesjonelle idrettsutøvere med mennesker som ikke holdt på med idrett, antydet at profesjonelle idrettsutøvere oftere hadde Mortons tå enn de som ikke var idrettsutøvere.

Dette var imidlertid en liten studie, med i underkant av 1000 deltakere, så dette funnet må definitivt tas med en klype salt.

Årsaken ligger i forfoten. Illustrasjon: Aksanaku / Shutterstock / NTB (Norsk tekst v. Lommelegen)
Årsaken ligger i forfoten. Illustrasjon: Aksanaku / Shutterstock / NTB (Norsk tekst v. Lommelegen) Vis mer

Ikke egentlig tåen som er lang

Røntgenbilder viser at de med Mortons tå, har ikke noe lengre bein i selve tåa, men det er de lange beinknoklene som knytter tær og fot sammen, metatarsene, som har litt annerledes lengde.

Det er faktisk stortåen som har en kortere metatars, som du ser på bildet ovenfor. Tå nummer to er slett ikke spesielt lang, selv om den er lengst frem i skoen.

Kan gi plager

Selv om Mortons regnes som en normalvariant, kan noen få plager.

De aller fleste sko er ikke i utgangspunktet designet for en tå som er lengre enn stortåen. Bruker du i tillegg høyhælte sko, spisse sko, smale/trange sko eller du løper mye kan det gi plager.

Mange med Morton's tå kan derfor utvikle hard hud, eller liktorner på grunn av friksjon og press. Skade på tånegl, inngrodd negl er også ganske vanlig.

Noen kan også få smerter i foten. Det er forbundet med hvordan vekten er fordelt over foten din, og ved Mortons tå er det mer trykk på tå nummer to enn på stortåen.

Hvis du har Mortons tå, har du derfor noe økt risiko for å få en av disse tilstandene:

Les mer om disse tilstandene for å finne ut hva som kan hjelpe.

Hva hjelper?

En «pad» under stortåen og første metatarsal kan hjelpe ved smerter. Hensikten med dette er å øke vektbæringen på stortåen og knokkelene bakenfor, og dermed avlaste 2. tå. (1)

Hvis du utvikler mye hard hud og liktorner kan et besøk hos fotterapeut eller fotpleier kanskje hjelpe deg.

Ved mye plager kan det være nyttig med spesialtilpassede sko eller såler. Hvis du er plaget med smerter i føttene, kan også fysioterapi være aktuelt for å styrke musklene i foten din. (1)

Hvis smertene fortsetter over lengre tid, kan kirurgi være et alternativ.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer