Hofteleddet er forbindelsen mellom beinet og kroppen. Det tåler stor belastning, og tillater stor bevegelighet.

Hofteleddet dannet av lårbeinets hoftekule og en dyp leddskål i bekkenet – på latin hhv. caput femoris og acetabulum.

Hoftekula er en rund struktur som sitter på toppen av lårbeinet. Under kula sitter lårhalsen, og denne danner en vinkel med den øvrige delen av lårbeinet.

Leddskålen er en del av bekkenskjelettet, og dannes der tre av bekkenknoklene møter hverandre. Leddskålen blir enda dypere ved at det ligger en leddleppe av brusk på kanten. Leddleppa bidrar også til leddets høye stabilitet.

Kraftig leddkapsel med forsterkning

Leddkapselen er tykk og kraftig, og innvevd i denne er tre sterke leddbånd, et på forsiden, er på utsida og et på baksiden. Leddkapselen er litt vridd, noe som har praktisk betydning for bevegelsesmulighetene i leddet. På grunn av denne konstruksjonen tillater leddkapselen mer utover- enn innoverrotasjon.

De øvrige bevegelsesmulighetene i hofteleddet er bøy og strekk, samt sidebøy innover og utover.

Hofteleddet har et annet spesielt leddbånd som ligger inne i leddet. Leddbåndet fester seg til leddhodet. En liten pulsåre ligger inni leddbåndet, og er med på å gi hoftekula næring, men sannsynligvis er det svært lite eller ikke noe blod som går i denne blodåra hos voksne og eldre.

Revmatolog: Vondt i hoften? Dette er de vanligste årsakene

Kraftig brusk i hofteleddet

Som i alle andre ledd, er leddflatene i hofteleddet kledd av brusk. Brusken i hoftekula har jevn tykkelse, mens både skjelettetflaten og brusken i leddskåla har en slags månefasong – tykkest der vektoverføringen er størst.

Brusken smøres av leddvæske. Ikke bare gjør leddvæsken brusken glatt, men den er også viktig for å fordele det høye trykket som oppstår mellom leddskålen og leddkula til en større flate. På denne måten spares leddet for mye slitasje.

Mange muskler er involvert

Mange muskler er med på å styre bevegelsene i hofta. På forsiden finnes det en egen hofteleddsbøyer, men også en muskel som både bøyer i hoften og strekker i kneet. En stor muskelgruppe på innsida av låret kan trekke beinet innover. Rumpemusklene gir sammen med muskler på baksiden av låret evnen til strekk. I tillegg kan en del av rumpemusklene bevege beinet utover og bidra til rotasjon. Flere små muskler kan rotere i leddet.

I nærheten av hofteleddet ligger det store blodårer og nerver. Mest kjent er kanskje isjiasnerven, som kommer fra bekkenet, sniker seg inn mellom små rotasjonsmuskler i hoften, og passerer like bak leddet. På forsiden ligger en stor pulsåre og en samleåre som fører blod til og fra beinet.

Hofteleddsartrose

Selv om hofteleddet har en robust og sterk brusk, er leddet gjenstand for stor slitasje. Ved slitasjegikt (artrose) slites brusken bort, og det dannes påleiringer i leddet. Hofteleddet er et av de vanligste stedene å få slitasjegikt.

Dersom en pasient lider av sykdommen til tross for smertebehandling og rehabilitering, kan det være aktuelt med kirurgisk behandling. Dette er aktuelt der tilstanden gir nedsatt funksjon, livskvalitet og ved uttalte smerter. I tillegg må pasienten tåle en hofteoperasjon. Den aktuelle behandlingen er å sette inn et kunstig ledd – en protese. Ved slitasjegikt i hoften er det vanlig å sette en helprotese, det vil si er protese med kunstig skål og kule.

Inneklemmingssyndrom i hoften

Fagtermen for denne tilstanden er femoroacetabular impingement (FAI).

Dette er en kjent idrettsskade som kan oppstå i hoften, er såkalt inneklemming. Den typiske plagen ved denne tilstanden er lyskesmerter. Dette oppstår lettere hos dem som har ekstra benvev i leddområdet der leddskålen og lårhalsen kommer mot hverandre ved bevegelse.

Som regel kommer smertene ved framover og innoverbøy, samt under rotasjon av leddet. Slike bevegelser er vanlige under idretter som ishockey, fotball og golf. I tillegg til lyskesmerter, kan personene som plages av FAI oppleve nedsatt bevegelighet, klikkelyder og redusert kraft. FAI kan føre til andre plager i hoften. Skade av leddleppa og leddbrusken er ikke sjelden. Tilstanden øker også risikoen for slitasjegikt.

Trening og rehabilitering er førstevalget i behandlingen.

Derfor får du senebetennelse

Brudd i hoften

Hoftebrudd er en av de vanligste bruddtypene i den norske befolkningen. Hoftebrudd oppstår oftest hos eldre personer etter et fall. Hoftebrudd hos eldre henger sammen med benskjørhet.

Med hoftebrudd mener man som regel brudd som oppstår på beinsiden av hofteleddet. Årlig inntreffer omtrent 9000 hoftebrudd i Norge.

Lårhalsen er et svakt punkt i menneskets skjelettkonstruksjon. En stor andel av hoftebruddene skjer her. Lårhalsbrudd opereres som regel med skruer eller protese.

Brudd like under lårhalsen, såkalte trokanterbrudd, er også en vanlig bruddtype. Slike brudd opereres enten med plate og skruer eller margnagle.

Hoftenære brudd kan også oppstå på bekkensiden, men kalles da gjerne bekkenbrudd. Av og til er hofteskålen involvert, men brudd andre steder i bekkenet er vanligere. Bekkenbrudd kan som regel gro av seg selv uten operasjon.

Andre årsaker til hoftesmerter

Det finnes mange flere årsaker til hoftesmerter enn de som er nevnt i denne artikkelen. Hos fysisk aktive er muskel- og senebetennelser ikke uvanlig. Smerter rundt lårbeinsknuten er en vanlig tilstand, og kan være forårsaket av betennelse i en eller flere sener og/eller slimposer i dette området. Skade i leddleppa som ligger rundt hofteskålen ses av og til.

Smerter i bakre del av hoften kan være på grunn av stramhet i setemuskulaturen. Ikke sjelden er en slik tilstand assosiert med isjiassmerter, ettersom denne fingertykke nerven skal passere ut mellom musklene her.

Derfor hjelper trening ved artrose

Hoftelidelser hos barn

Alle spedbarn i Norge skal undersøkes hos lege for hofteleddsdysplasi – en medfødt tilstand hvor hofteleddet er underutviklet. Med rett behandling blir de aller fleste av barna med denne tilstanden helt friske.

Barn som har hoftesmerter må undersøkes av lege for å utelukke behandlingstrengende skader.

Serøs coxitt er en, som regel, selvbegrensende betennelsestilstand som typisk oppstår hos barn i alderen tre til åtte år.

Epifysiolyse er en slags glidning i vekstskiva ved hoftekula, og oppstår som regel i sene barneår eller tidlige ungdomsår – oftest hos litt overvektige gutter.

Calvé-Legg-Perthes' sykdom er en tilstand hvor hoftekula av ukjent årsak lider av nedsatt blodforsyning, og forekommer hyppigst hos barn mellom fem og sju år.

Visste du at…

• Leddbåndet som vever seg inn i hofteleddet på forsiden er kroppens sterkeste leddbånd? Dette er beregnet å tåle en strekkbelastning på 300 kilo uten at det ryker.
• Hoftebrudd er sterkt koblet til benskjørhet? Norske retningslinjer anbefaler at personer over 50 år som får et hoftebrudd, behandles med medisiner mot benskjørhet for å forhindre framtidige brudd.
• Hoftebrudd koster det norske samfunnet flere milliard er kroner årlig? I gjennomsnitt koster den totale behandlingen av en hoftebruddpasient 500.000 kroner – bare det første året etter bruddet. Helseøkonomisk er det derfor lønnsomt å forebygge hoftebrudd.

Kilder:

1. Cappelen Akademisk Forlag 2004. Menneskets funksjonelle anatomi.

2. Senter for idrettsskadeforskning, skadefri.no. Inneklemming.

3. Gyldendal Norsk Forlag, 2014. Allmennmedisin.