Haglunds hæl

En skarp kant på hælens knokkel kan disponere for akillessenebetennelse og betennelse i hælens slimpose.

SMERTE I HÆLEN: Haglunds hæl kan gi smerter, hevelse og inflammasjon i bakfotens sener og slimpose. FOTO: NTB / Scanpix / Shutterstock.
SMERTE I HÆLEN: Haglunds hæl kan gi smerter, hevelse og inflammasjon i bakfotens sener og slimpose. FOTO: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Fotsmerter er en vanlig plage og kan begrense aktivitet og livskvalitet. Blant eldre har hele 19% av menn og 25% av kvinner ukentlige smerter i foten. Skarpt hælben er en mulig disponerende årsak til slike plager.

Les også: Hælsmerter

Skarp knokkel irriterer

Hælbenet (Latin: Os Calcaneus) er en stor knokkel som sitter nederst og bakerst i foten. Ved Halgunds hæl har den bakre og øvre siden av knokkelen en skarpere vinkel enn normalt (se illustrasjon lengre ned i saker).

Denne anatomiske normalvarianten er relativt vanlig, men kan i noen tilfeller disponere for smerter og inflammasjon i hælen. Årsaken er at tilgrensende strukturer, - akillessenen og hælens slimpose, - blir irritert av den mekaniske slitasjen fra knokkelen under bevegelse.

Haglunds hæl disponerer derfor for både:

  • Akillessenebetennelse, les mer om denne tilstanden i Lommelegens mer omfattende artikkel. Den vanligste årsaken er overbelastning i forbindelse med løpetrening.
  • Betennelse i hælens slimpose, også kalt «retrocalcanal bursitt».

Haglunds hæl har mye til felles med skuldersykdommen «Impingement syndrom», også kalt subakromialt smertesyndrom. Her er det en del av skulderbladet (akromion) som på samme måte gir mekanisk irritasjon av sene og slimpose i forbindelse med skulderleddet.

SKARP KANT: Ved Haglunds Hæl er utgjør den øvre kanten til hælbenet en skarp kant som kan irritere andre strukturer. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
SKARP KANT: Ved Haglunds Hæl er utgjør den øvre kanten til hælbenet en skarp kant som kan irritere andre strukturer. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Symptomer:

I utgangspunktet gir ikke et skarpt hælben noen symptomer.

Symptomene kommer i de tilfellene der man på grunn av syndromet utvikler betennelse i sener og/eller slimpose. Da er hovedplagene smerter i hælen, som blir verre ved aktivitet og bedre i hvile. Tilstanden kan også gi hevelse og hudforandringer på grunn av inflammasjonen.

Diagnose og behandling:

Haglunds hæl diagnostiseres vanligvis klinisk, men tilstanden kan bekreftes ved hjelp av ultralyd eller røntgen av foten.

Betennelsen og plagene går som regel over av seg selv og krever derfor ingen behandling. Ved smerter bør man avlaste hælen og unngå trange sko (særlig sko med høye hæler). Joggere kan vurdere andre treningsformer som gir mindre belastning.

Tidligere kunne tilstanden behandles med en betennelsesdempende sprøyte (kortisoninjeksjon), dette frarådes nå på grunn av økt risiko for ruptur av akillessenen. Her kan du lese mer om avrevet akillessene.

I noen få tilfeller kan det være aktuelt med kirurgi. Da vil kirurgen slipe bort den skarpe kanten av knokkelen.

Hva annet kan det være?

  1. Lignende plager kan oppstå ved en akillessenebetennelse av andre årsaker.
  2. Betennelse i fotsålen (Plantar fascitt), er en annen vanlig årsak til smerter i foten.
  3. Leddgikt kan gi smerter i foten hvis sykdommen rammer ledd mellom knokler i foten.
  4. Brudd i hælbeinet kan naturlig nok gi smerter, dette er vanlig etter fall fra stor høyde der man lander på beina.
  5. Les mer om ulike årsaker til smerter i foten i Lommlegens omfattende artikkel om hælsmerter.

Kilder:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer