Smerter i hælen kan komme av mange årsaker, enten akutt som ved en plutselig skade, eller mer kronisk som ved en feilbelastning over tid.
Foten vår består av hele 26 bein som danner 33 ledd. Assosiert til disse er over 100 ligamenter og en hel rekke ulike muskler med ulike funksjoner.
Hælbeinet er knokkelen som utgjør den nedre, bakre delen av foten, og heter calcaneus på det medisinske fagspråket. Foten vår, og da særlig hælbeinet som den største fotknokkelen, skal bære hele vår kroppsvekt. Skader i hælen kan følgelig få store konsekvenser for vår daglige funksjon og bruk av foten.
Den bakre leggmuskulaturen danner den viktige akillessenen som fester seg på hælbeinet, som ved kontraksjon gjør at foten bøyer seg «nedover» - og fra hælen utgår også den viktige plantarfascien, en vifteformet seneplate som fester i tåknoklene og som er viktig for gangfunksjonen.
LES OGSÅ: Derfor får du senebetennelse
Akutte årsaker til hælsmerter:
Akutt, eller plutselig hælsmerte, vil som regel komme av et traume eller stor overbelastning, og årsaken til smertene er ofte ganske åpenbare. Som en fellesnevner vil slike akutte skader ofte gi en assosiert abrupt hevelse, rødme og nedsatt funksjon av foten. Ved større skader kan man også få en feilstilling i foten.
Brudd i hælen
Hælbeinsbrudd står for 2% av alle brudd og kan typisk forekomme ved at man lander på føttene etter et høyt fall. På engelsk er brudd i hælen kjent som «lover’s fracture», som direkte oversettes til «elskerens fraktur», og refererer til en elsker som flykter fra sin elskerinnes ektemann ved å hoppe fra en stor høyde.
Typisk vil man ved et hælbeinsbrudd oppleve en akutt, kraftig smerte med stor hevelse og eventuelt misfarging, og man får problemer med å gå. Hælen kan bli deformert og man kan få en såkalt plattfotdeformitet.
Diagnosen bekreftes vanligvis med et røntgenbilde, og av til tas det en CT- eller MR-undersøkelse for bedre kartlegging av skaden. Førstehjelp innebærer den klassiske RICE-metoden slik som ved de fleste akutte skader av bevegelsesapparatet. Behandlingsalternativer inkluderer immobilisering av foten i gips eller ortose, eller kirurgisk operasjon der hælbeinet holdes sammen med skruer, pinner eller plater.
Forstuing
Forstuing er et begrep man bruker når ledd- og leddbånd strekkes for mye, slik at det gir en skade og påfølgende smerte og hevelse, men uten at det oppstår et benbrudd. Det er ikke alltid like enkelt å skille en forstuing fra et brudd, og de kan ofte oppleves som like vonde.
Et eksempel på en veldig vanlig forstuing er når man “vrikker ankelen”, og man kan da ende opp med krykker i opptil en uke, til tross for at man ikke har brukket noe.
Akillesseneruptur
Akillessenen er senen til den store leggmuskulaturen bak på leggen som fester seg bak på hælbeinet, og er senen vi lett kan se og kjenne som en tykk streng på baksiden av ankelen. Akillesseneruptur innebærer at denne viktige senen rupturerer - det vil si rives av, enten delvis eller fullstendig.
Dette skjer hyppigst hos middelaldrende menn under fysisk aktivitet (særlig fotball, håndball, squash), og typisk hvis man er dårlig trent eller plutselig er mer aktiv enn man vanligvis er.
Avrevet akillessene
Akillestendinopati (se under) fra tidligere vil også kunne svekke akillessenen og gjøre den mer utsatt for ruptur. Typisk oppstår rupturen ved en brå bevegelse, man opplever en plutselig innsettende skarp smerte, og et smell kan noen ganger høres ganske så høyt. Dersom senen rupturerer fullstendig, vil man kunne kjenne at senen har kveilet seg opp i leggen, samt vil man ikke lengre kunne bøye foten fremover / sparke i fra - man klarer ikke løpe, gå i trapper eller stå på tærne.
Ofte er ikke rupturen av senen komplett, og man klarer bevege foten noe, men dette gjør da gjerne vondt og man har redusert kraft. Diagnosen stilles som regel enkelt av legen med en typisk sykehistorie og undersøkelse av pasienten, men med en delvis ruptur kan det bli nødvendig med vurdering med for eksempel ultralydundersøkelse der den delvis rupturerte senen visualiseres.
Akillesseneruptur akuttbehandles med RICE-metoden. Behandling av en totalt rupturert sene innebærer som regel kirurgi der man syr senen sammen igjen. Andre alternativer til kirurgi, som man vanligvis benytter ved delvise senerupturer, er immobilisering med gips eller ortose som holder foten i ro slik at senen kan gro sammen. Rask opptrening og fysioterapi etter skaden er også viktig for å få tilbake god bevegelighet.
Kroniske årsaker til hælsmerter:
Hælbeinet så vel som de andre knoklene i foten kan rammes av sykdommer og lidelser ut over de akutte skadene. Årsakene til disse er gjerne mindre åpenbare, men vil ofte kunne skyldes feil- eller overbelastning over tid. Videre følger noen av de vanligste årsakene til mer langvarige smerter i hælen:
Stressbrudd kan gi hælsmerter
Stressbrudd er belastningsrelaterte brudd som ofte kan forekomme i fotknokler, som naturlig nok er mye utsatt for belastning. Disse bruddedne oppstår typisk grunnet repetert stress over lengre tid, og særlig hos idrettutøvere som løpere og hoppere.
Symptomer er ofte ganske akutte smerter som forverres ved belastning, og som kan stråle utover foten. Typiske funn er smerter ved berøring rundt bruddområdet, samt en positiv “hoppetest”.
Stressbrudd kan være vanskelig å se med vanlig konvensjonell røntgenundersøkelse i tidlig fase, og derfor kan det hende at det må tas CT eller MR for å avdekke diagnosen, eller et nytt konvensjonelt røntgenbilde på et senere tidspunkt.
Behandling av stressbrudd innebærer som regel avlasting av foten slik at knoklene kan få tilhele, men i noen tilfeller kan operasjon bli aktuelt.
Tretthetsbrudd (stressfraktur)
Plantarfasciitt / plantarsenebetennelse gir ofte hælsmerter
Plantarfascitt innebærer betennelse i relasjon til fotsålens sener der de fester seg til hælbenet, og er en av de viktigste årsakene til smerter under hælen, særlig hos idrettsutøvere.
Denne seneplaten kalles plantarfascien og brer seg i en vifteform fra hælen frem til tåknoklene. Plantarfascien er viktig for bevegelser i foten ved gange, og er blant annet involvert ved hællanding og fraspark.
Typisk er symptomene smerter under hælen som kan stråle utover, stivhet om morgenen, samt smerter særlig ved aktivitet. Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomene, samt vil legen kjenne den uttalte, lokaliserte ømheten i dette området ved undersøkelse. Røntgen har som oftest kun verdi for å utelukke andre tilstander.
Plantarfascitt er vanligvis en selvbegrensende tilstand og varer som regel ikke lengre enn ett eller to år. Behandling inkluderer avlasting og ro og kan også inkludere betennelsesdempende medikamenter (såkalte NSAIDs), tilpassede fottøy, nattskinner og fysioterapi.
Tre mulige årsaker til plantar fascitt
Akillestendinopati
Akillestendinopati innebærer betennelse rundt akillessenen og dens såkalte seneskjede, som er en bindevevsskjede som senen ligger i. Denne tilstanden sees ofte hos idrettsfolk og middelaldrende mosjonister, særlig løpere. Når man blir eldre blir ofte sener tynnere og mer utsatt for skade.
Akillestendinopati skyldes som regel gjentatt belastning over tid som gir små rifter som etterhvert skaper en betennelsestilstand i senen og omliggende vev.
Hovedsymptomet er hælsmerter, og da særlig ved løping - smertene blir typisk litt bedre etterhvert som man blir «varm», men kommer da typisk sterkt tilbake igjen etterpå. Diagnosen stilles som regel av lege uten behov for andre undersøkelser, men ultralyd eller MR kan av og til bli aktuelt, særlig hvis det er spørsmål om delvis seneruptur.
Behandling av tilstanden innebærer som regel avlasting, tøyeøvelser og potensielt bruk av betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs) og fysioterapi. Prognosen er god og ved avlasting blir man ofte raskt bedre, men komplett rehabilitering kan ta flere måneder.
Operasjon av akillessenebetennelse
Severs sykdom - vanlig årsak til hælsmerter hos barn
Severs sykdom, også kalt morbus Sever eller apofysitis calcanei på latinsk, er smerter i hælens vekstsone (den delen av et ben der lengdeveksten skjer hos barn) på bakre del av hælen der akillessenen fester seg.
Tilstanden er vanligst blant barn mellom 8-12 år, og skyldes overbelastning der akillessenen fester seg i brusk og ben i vekstsonen på hælen - ved aktiviteter som løping og hopping påføres denne delen gjentatte små traumer i form av drag fra senen, noe som kan gi irritasjon og betetennelse i området, samt av og til også mindre brudd og skjelettforandringer som kan påvises på røntgen.
Disponerende faktorer for Severs sykdom og hælsmerter er rask lengdevekst og mye fysisk aktivitet.
Diagnosen kan ofte stilles av legen basert på symptomer alene, men av og til tas røntgen som noen ganger kan vise typiske forandringer. Tilstanden er ganske uskyldig med en god prognose.
Behandlingen innebærer som regel avlasting og å unngå særlig smertefulle aktiviteter, utprøving av bedre skotøy, tøyeøvelser samt eventuelt forsøke betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs).
Severs sykdom gir barn smerter i hælen
Bursitis calcanei
Bursitis calcanei er en betennelse i slimposen (slimposer kalles bursa på det medisinske fagspråket) som ligger mellom hælbeinet og akillessenen, som finnes der for å forhindre friksjon mellom knokkel og sene. Slike slimposer finnes flere steder i bevegelsesapparatet og disse kan bli betente, noe som kalles bursitt.
Betennelse i slimposen ved hælbeinet rammer typisk middelaldrende og eldre mennesker, men også idrettsutøvere, og skyldes som regel en kronisk irritasjon av området, for eksempel grunnet for trange sko eller på grunn av akillessenetendinopati.
Symptomene er hælsmerter og hevelse i området, man kan av og til se rødhet i huden, og noen ganger kan man også kjenne den forstørrede slimposen. Diagnosen stilles klinisk, og behandlingen går først og fremst ut på å avlaste hælen og unngå trykk mot akillessenen og den betente slimposen, hovedsakelig med tilpasset fottøy. Tøyningsøvelser av akillessenen samt betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs) kan også være aktuelt.
Hælputeforstyrrelse
Hælputen er en fettpute som befinner seg under hælbeinet og virker som et støtdempende lag som beskytter knokkelen. Denne beskyttende puten kan utsettes for skader ved støt som kan gi smerter som følge av dette i seg selv, samt kan selve hælbeinet bli mer utsatt for stress og irritasjon når fettputens beskyttende egenskaper opphører grunnet at den er skadet. Tilstanden er hyppigst blant eldre og overvektige, og symptomene ligner på den vanligere plantarfascitten, men er ofte noe mer diffuse - ved hælputeforstyrrelse sitter hælsmertene over den vektbærende delen av hælen, og stråler typisk ikke ut under foten som ved plantarfascitt. Behandling innebærer avlasting med bedre fottøy / tilpasse såler, eller eventuelt bruk av krykker i noen uker.
LES OGSÅ: Derfor får du belastningsskader
Noen andre tilstander som kan gi smerter i hælområdet:
Kilder: 1) Legehandboka.no, 2) legehanboka.no, 3) lvh.no
