Frossen skulder kalles også skulderkapsulitt og på engelsk frozen shoulder , eller adhesive capsulitis.
Hva er frozen shoulder?
Frossen skulder er en smertefull og plagsom tilstand hvor skulderleddet blir mindre bevegelig. Lidelsen er ikke uvanlig, og det anslås at 2-5% av befolkningen rammes en eller annen gang i løpet av livet. Sykdommen opptrer vanligvis hos personer mellom 40 og 70 år og noe oftere hos kvinner enn hos menn.
Skuldersmerter er noe mange opplever, men kan ha ulike årsaker.
Typer
Ved primær frossen skulder, er den underliggende årsaken ikke kjent. Hos disse pasientene er det uklart hvorfor tilstanden oppstår. De sekundære tilfellene opptrer når en eller flere av de nevnte risikofaktorene foreligger, for eksempel diabetes, stoffskiftesykdom eller gjennomgått skade og/eller kirurgi.
Slik fungerer skulderleddet
Dersom det foreligger en smertefull tilstand i skulderen, slik at denne beveges lite, øker risikoen for å utvikle frossen skulder. For eksempel kan det dreie seg om en skade eller en betennelsestilstand i, eller rundt, skulderleddet.
Ved skader blir skulderen som regel mer smertefull ved bevegelse, noe som automatisk gjør at skulderleddet beveges lite. Behandling av den underliggende tilstanden kan også gjøre at skulderen beveges mindre, for eksempel ved bruk av et fatle. Resultatet er at skulderen blir stiv.
Årsaker
Mekanismene ved både primær og sekundær frossen skulder er dårlig forstått. Noen hevder at tilstanden er en kronisk tilstand hvor leddkapselen i skulderen blir stiv og ubevegelig på grunn av strukturelle forandringer i vevet. Andre mener at det dreier seg om en betennelsestilstand.
Ved en mikroskopisk undersøkelse av en leddkapsel fra et frossen skulder, kan man blant annet se unormalt mange celler som lager stivt bindevev.
Risikogrupper
- Som nevnt er pasientene som får frossen skulder som regel mellom 40 og 70 år, og tilstanden er aller hyppigst i midten av 50-årene. Personer under 40 år rammes sjelden, men frossen skulder kan oppstå i alle aldre.
- Kvinner rammes oftere enn menn.
- Diabetes gir en betydelig høyere risiko for å få sykdommen – et sted mellom 10 og 20% av diabetespasientene får tilstanden. Spesielt høy risiko er det ved type 1-diabetes, hvor undersøkelser blant annet har vist at flertallet får frossen skulder i løpet av livet.
- Stoffskiftesykdom gir også noe høyere sannsynlighet for å få tilstanden.
- Sannsynligheten for å få frossen skulder øker dersom motstående skulder har vært rammet. Det samme gjelder hvis den aktuelle skulderen har blitt operert.
Symptomer
Sykehistorien setter legen på sporet av diagnosen. Pasientene forteller om en stiv og smertefull skulder som gir begrensninger i hverdagen. Ofte har tilstanden kommet gradvis over en viss tid.
Smertene er som regel lokalisert i selve skulderen. Dersom smertene er lokalisert i områder rundt skulderen, taler dette for andre diagnoser. Generell bruk av skulderen kan trigge smerter. Dagligdagse gjøremål kan være smertefulle, og ofte kan det være vanskelig å holde seg i arbeid. Nattsmerter er et vanlig kjennemerke ved denne tilstanden.
Den vonde skulderen kan gjøre det vanskelig å fungere på jobb, drive med sport eller andre fritidsaktiviteter. Ofte går tilstanden også ut over dagligdagse gjøremål, og smerter om natten er ofte et dominerende symptom.
LES OGSÅ: Senebetennelse i skulderen
Tre faser
I starten preges pasientene som regel i større grad av smerter enn nedsatt bevegelighet. Senere i sykdomsutviklingen blir bevegelsesbegrensningen mer fremtredende, samtidig som smertene også øker i intensitet. Etter en viss tid vil smertene være mindre fremtredende, mens bevegelsesutslaget blir ytterligere redusert.
Mayoclinic (1) beskriver sykdommens forløp i tre stadier.
- Trinn 1: Enhver bevegelse i skulderen forårsaker smerter, og bevegeligheten i skulderen begynner å bli begrenset.
- Trinn 2. Smerter kan begynne å avta i løpet av dette stadiet. Imidlertid blir skulderen enda stivere, og det blir vanskeligere å bruke den.
- Trinn 3. Bevegelsesområdet i skulderen blir gradvis bedre
Diagnose
Ved undersøkelsen er pasientene stive i den aktuelle skulderen både når vedkommende beveger selv, og når skulderleddet beveges av noen andre uten at pasienten bruker egne muskler. Ved inspeksjon kan man se at bevegelsen i skulderen i større grad er et resultat av bevegelse av skulderbladet enn av selve skulderleddet.
Ved mistanke om frossen skulder, kan legen gjøre et par spesifikke tester. Ved trykk over et benet fremspring foran skulderleddet utløses smerter. Sannsynligheten for diagnosen er også høy dersom ikke pasienten klarer å bevege den vonde armen 90 grader ut til siden.
Ettersom det ikke finnes én spesifikk test eller undersøkelse som kan sette diagnosen med hundre prosent sikkerhet, anses frossen skulder som en eksklusjonsdiagnose. Det vil si at andre mulige årsaker til skuldersmertene må utelukkes klinisk og/eller med røntgenundersøkelser, før man til slutt konkluderer med at frossen skulder er den sannsynlige diagnosen. MR er en god tilleggsundersøkelse, både fordi denne undersøkelsen blant annet kan vise forandringer i leddkapselen, og utelukke andre mulige diagnoser. CT kan også være til hjelp.
Differensialdiagnoser
Frossen skulder kan ha lignende symptomer som noen andre tilstander, som legen utelukker ved diagnose. Den vanligste differensialdiagnosen er subakromiale smerter. Mer sjeldent kan polymyalgia rheumatica, artrose, brudd i skulder eller polyomyositt ha lignende symptomer.
Behandling
For å bli bedre, må pasienter med frossen skulder først og fremst unngå aktiviteter som gir økte smerter og plager. Dersom skulderen ikke avlastes, vil den pågående betennelsestilstanden ikke få ro, og vil dermed holdes ved like. Sykmelding og/eller tilrettelegging i dagliglivet kan være nødvendig.
Fysioterapi er nøkkelen i behandlingen, og bør startes opp så snart som mulig. Pasientene bør få nøye instruksjoner og veiledning i opptreningen, og må følges opp regelmessig.
Smertestillende og betennelsesdempende medisiner er ofte nødvendig. Sprøyter med kortison som settes inn i skulderleddet kan hjelpe, og spesielt når slike injeksjoner skjer i kombinasjon med fysioterapi.
Eksempler på andre mulige behandlingsmåter er manipulasjonsteknikker i narkose, tøying av leddkapselen med væskeinjeksjon, samt sjokkbølgeterapi.
LES OGSÅ: Bursitt, betennelse i slimposen i skulder
Kirurgi
I blant kan operasjon bli aktuelt, men bare i de tilfellene hvor pasientene ikke blir bedre til tross for god ikke-kirurgisk behandling. Der hvor det er aktuelt, kan pasienten opereres med kikkhullskirurgi. Ved en slik operasjon, forsøker kirurgen å løsne den stramme leddkapselen. Det er ikke fastslått når i sykdomsforløpet kirurgi er best.
Pasientene med frossen skulder bør optimalt sett behandles av flere faggrupper gjennom et samarbeid – såkalt tverrfaglig behandling.
Ettersom frossen skulder er en så plagsom tilstand, samtidig som den er vanskelig å behandle, er det derfor viktig å drive forebyggende behandling for å unngå at tilstanden oppstår. Spesielt er dette viktig hos pasienter som har skadet skulderen. For disse er det essensielt å komme i gang med bevegelsestrening tidlig for å forhindre tilstivning – og i verste fall utvikling av frossen skulder.
Vanlig skulderoperasjon fungerer ikke
Prognose
Frossen skulder er som regel en selvbegrensende sykdom. For å sikre god prognose, er det viktig at pasientene får nøye oppfølging – spesielt med tanke på fysioterapibehandling og egentrening.
Det store flertallet av pasientene blir bra, de fleste innen halvannet til to år. Sykdomsvarigheten kan kortes ned dersom pasienten kommer raskt i gang med behandling.
Frossen skulder på én side er en risikofaktor for å utvikle tilstanden i den andre skulderen. Det anslås at 6-17% av pasientene får frossen skulder på den andre siden i løpet av en femårsperiode etter at plagene startet i den første skulderen.
Kilder:
1. Best Practice. Adhesive capsulitis. April 2018. 2. UpToDate. Frozen shoulder (adhesive capsulitis). Oktober 2018. 3) Emedicine Medscape: Adhesive Capsulitis. September 2018
Revisjon 05.08.2020 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder: 1) Mayoclinic