Foten er viktig for vår mulighet til å bevege oss. Den både bærer og overfører belastningen fra kroppen til underlaget når vi for eksempel står, går og løper.

Foten er nært forbundet med ankelleddet, her kan du lese mer om ankelen i en egen artikkel på Lommelegen.

Bein

Involverte benstrukturer i foten kan deles opp i tre områder:

• Fotroten (tarsus)
• Mellomfoten (metatarsus)
• Tærne (digiti pedis)

Fotroten (tarsus)

Fotroten består av:

• Hælbenet (calcaneus)
• Vristbenet (talus)
• Terningbenet (Os cuboideum)
• Båtbenet (Os naviculare)
• Tre kileformete ben (Ossa cuboidei).

Båtbenet ligger på innsiden av foten mellom vristbenet og kileformete ben.

Fotplager

Terningbenet ligger på yttersiden av foten mellom hælbenet og knoklene av tærne, men har også forbindelse til den ytre av de tre kileformete ben.

De tre kileformete bena har hver sitt latinsk navn ettersom hvor de ligger:

Det indre kileformete ben (Os cuneiforme mediale) ligger som navnet tilsier på innsiden av foten, mens det midtre kileformete ben (Os cuneiforme intermedium) ligger i midten av de tre kileformete ben. Det ytre kileformete ben (Os cuneiforme laterale) er det ytterste av de tre kileformete ben. Det bemerkes at helt ytterst på foten ligger terningsbenet, altså ved siden av det ytre kileformete ben. De tre kileformete ben er viktig for tverrhvelvet av fotbuen.

Mellomfoten (metatarsus)

Mellomfoten består av de fem mellomfotben (Os metatarsale I – V) som alle har romerske sifre fra en til fem.

Tærne (phalanges)

Hver tå har tre knokler - falanger. Unntaket er stortåen som bare har to knokler som kalles gunnfalang og endefalang. .

• Grunnfalangen er den av de tre knoklene som er nærmest kroppen (proksimal),
• Midtfalangen ligger i midten
• Endefalangen er det ytterste (distale) benet av tærne.

Ankelleddet

Brusk

Alle deler av knokler som er involvert i dannelsen av leddet er overtrukket av brusk (cartilago). Brusken er en type støttevev som tåler trykk og klarer å tilpasse seg bevegelse. Brusk inneholder vanligvis ingen blodkar.

Brusken har ansvar for at de involverte benstrukturer skal gli lett mot hverandre uten å ta skade. Brusk bidrar dermed til å skape en smidig bevegelse.

Muskler, leddbånd og sener

Båndapparatet og muskler spiller sammen ved dannelse av fothvelvet. Vanligvis finnes det ved ledd også leddbånd (ligamenter). Båndapparatet benevnes vanligvis etter hvilke benstrukturer leddbåndet sitter mellom og om leddbåndet sitter på utsiden eller innsiden av leddet.

LES OGSÅ: Vet du forskjellen på leddbånd og sener?

Det er et samspill av flere muskler som skaper bevegelse. For at foten skal kunne beveges går noen sener av muskler fra leggbenet og skinnbenet til eller forbi ankelleddet, noe som vi kaller de lange muskler. Det øvre ankelleddet gjør det mulig at vi kan heve (dorsalfleksjon) og senke (plantarfleksjon) foten. Det er nedre ankelleddet som gjør det mulig at vi kan bevege foten innad (supinasjon) og utad (pronasjon).

Foten har også korte muskler som bare strekker seg mellom fotrots- eller mellomfotsknoklene frem til tærne som bidrar blant annet til at vi kan bevege tærne.

Foten har mange leddbånd mellom knoklene, men viktigere enn navnet til disse båndene er funksjonen de har. Leddbåndene i foten bidrar – sammen med sener av noen muskler, i tillegg til en tykk bindevevsplate (aponeurosis plantaris) - at foten har en fotbue. Fotbuen består vanligvis av et tverrhvelvet og en langsgående hvelvet. Senene som bidrar til å opprettholde fotbuen kommer delvis av muskler fra foten, men også delvis av muskler fra leggen.

Nerver

Nervene har sitt utspring i ryggmargen.

• Den største og mest kjente nerven som forsyner benet er isjiasnerven (Nervus ischiadicus). Alle nerver som forsyner foten har sitt utspring i Nervus ischiadicus som deler seg i forløpet nedover benet.
• Isjiasnerven deler seg først i to nerver (Nervus tibialis og Nervus peroneus communis) som så deler seg videre.
• Nervus tibialis deler seg igjen i to nerver (Nervus plantaris medialis og Nervus plantaris lateralis) som forsyner hovedsakelig fotsålen.
• Nervus peroneus communis deler seg igjen i flere nerver som forsyner hovedsakelig fotryggen.

Pronasjon: Trenger du egentlig spesielle joggesko?

Blodkar

De viktigste blodkar i foten er arteria tibialis posterior som har sitt forløp på bakre, ytre siden av ankelen og Arteria tibialis anterior som forsyner fotryggen og tærne.

Det finnes dessuten områder der blodkar treffer på hverandre (anastomoser) som også er ansvarlig for å regulere temperaturen i foten.

Sykdommer og tilstander i foten

Foten kan rammes av ulike sykdommer og tilstander. Årsakene kan være skader, overbelastning, feilstilling eller sykdommer som rammer bevegelsesapparatet. Her kan du lese om noen av de vanligste tilstandene som gir smerter i foten.

Smerter under foten - hva kan årsaken være?

Fotsmerter under foten

Den vanligste årsaken for smerter under foten er noe som kalles plantar fasciitt, en tilstand der det tykke bindevevslaget under foten er irritert. Sykdommen er som regel en overbelastningstilstand der overbelastningen har foregått over lengre tid.

Fotsmerter på grunn av sykdommer i andre organer

Dersom man har en skiveprolaps i ryggen kan man noen ganger også få fotsmerter siden nervene går opp til ryggmargen.

Likeså kan noen systemiske sykdommer føre til fotsmerter. Eksempler på det er:

• Diabetes mellitus, som kan føre til smerter i foten på grunn av at forhøyet blodsukker kan skade nervene (nevropati).
• Dessuten kan karsykdommer sørge for fotsmerter, for eksempel når blodkarene er så tette at blodforsyningen til foten er betydelig innskrenket. For eksempel ved Arterosklerose (Åreforkalkning) og claudicatio intermittens - røykebein
• Fotsmerter kan også oppstå i forbindelse med multippel sklerose.
• Urinsyregikt fører som regel til smerter i grunnleddet av stortåa.

Nevropati

Fotsmerter på grunn av brudd

Det kan også oppstå brudd i foten, for eksempel såkalte stressfrakturer. Disse kan oppstå på grunn av overbelastning av foten. En annen mulig årsak til stressfrakturer er benskjørhet.

LES MER:

• Tretthetsbrudd (stressfraktur)
• Brudd i en tå
• Brudd i mellomfotsknokkel
• Brudd i hælen
• Ankelbrudd

Fotsmerter på grunn av feilstilling i fotbuen

Ved feilstilling i fotbuen kan man få smerter. Når vi blir eldre kan båndappartet miste en del av sine elastiske egenskaper slik at foten kan synke sammen og fremstår bredere enn før. Dette kalles tverrplattfot, eller sprikefot. Sprikefot er en bred forfot med øket avstand og vinkel mellom mellomfotsbena.

En såkalt plattfot kan utvikle seg dersom for eksempel en muskel blir lam. De fleste pasienter med plattfot oppgir ingen smerter, men det kan utvikle seg smerter ved belastning. (1)

Plattfothet: Ulike former, symptomer og behandling

Mortons metatarsalgi

Metatarsalgi er et samlebegrep for smerter som oppstår i mellomfoten. Dette kan skje på grunn av feilstillinger, på grunn av en ovennevnt stressfrakturer eller når blodforsyningen til foten er dårlig. (1)

Mortons metatarsalgi kalles også Mortons nevrom og er en smertetilstand i mellomfoten som skyldes en nervefortykkelse som danner seg vanligvis mellom den fjerde og den femte mellomfotben. Tilstanden preges av smerter som kommer gradvis, men der det kan også oppstå plutselige anfall med smerter sammen med nummenhetsfølelse.

Har du vondt her? Tegn på Mortons nevrom

Tarsaltunnelsyndrom

Nerven som forsyner fotsålen må gjennom et trangt sted som kalles tarsaltunnel. Denne tunnelen befinner seg på innsiden av foten, rett nedenfor ankelen. Dersom nerven kommer i klem kan man får smerter og endret følelse særlig på innsiden av foten. Dette er en forholdsvis sjelden tilstand, men blant annet idrettsutøverne kan bli rammet.

Visste du at….

…at det er oftest kvinner over 40 som har fotplager? (2)