Med epifysiolyse menes vanigvis «epifysiolysis caput femoris». Det betyr løsning av den delen av lårbeinet som er over vekstsonen (proksimalt - nærmest magen). Sykdommen rammer kun personer hvor skjelettet ikke er ferdig utvokst, det vil si barn og unge. Hos disse er vekstskiven et svakt punkt sammenlignet med resten av en fullmoden knokkel.

Vekstskiven (epifysen) på lårbeinet (femur) ligger mellom lårhalsen og lårbeinshodet. Epifysiolyse kan også oppstå i andre rørknokkler, men da vanligvis etter en skade. Her omtales tilstanden i lårbeinet.

LES OGSÅ: Ulike årsaker til smerter i hoften

MÅ IKKE AVFEIES SOM:

Voksesmerter hos barn

Symptomer:

I spesialisthelsetjenesten opplever mange kirurger at en del av disse pasientene kommer senere til behandling enn det som er optimalt. Mange foreldre avfeier muskel- og skjelettsmerter hos barn som ufarlige voksesmerter, særlig fordi smertene kan oppstå uten skade eller uvanlig belastning i forkant. Ved varige smerter bør barn alltid undersøkes av lege.

Her er symptomene:

• Hoftesmerter: Smerter i hoften er det vanligste symptomet.
• Knesmerter: Selv om sykdommen sitter i hoftebeinet har 15% kun smerter i kne eller lår. Slike smerter omtales i medisinen som «refererte smerter». Det betyr at personen opplever smerter fra et annet sted enn der sykdommen egentlig er lokalisert. Barn har oftere enn voksne problemer med å angi nøyaktig hvor de har vondt.
• Halting: Halting på en fot, med redusert bevegelse i hofteleddet.
• En eller begge sider: Hos 20-40% rammes begge lårbein på en gang. De som kun er rammet på en side har stor sjanse for og senere få tilstanden også på motsatt side.
• Akutt eller snikende: Symptomene kan komme gradvis snikende helt av seg selv, komme plutselig uten skade eller plutselig etter en skade.

LES OGSÅ:

Knesmerter: Ulike årsaker

Hvem rammes?

Epifysiolyse rammer barn og unge, hvor skjelettet ikke er ferdig utvokst. Tallene er noe usikre, men mellom 1 av 1000 og 1 av 10.000 barn og unge rammes av sykdommen. Tilstanden er vanligst hos barn mellom 10-16 år. Ofte under vekstspurt i forbindelse med starten av puberteten. Barn med sykelig overvekt har høyere risiko, men tilstanden rammer også normalvektige.

Barn med en del sjeldne sykdommer eller syndromer har også økt risiko for epifysiolyse. Hvis sykdommen oppstår sammen med en av disse tilstandene, betegnes den som sekundær:

• Nyresvikt
• Etter gjennomgått stråleterapi
• Barn med hormonelle sykdommer: Lavt stoffskifte eller mangel på veksthormon.
• Genetiske tilstander: Downs syndrom og andre mer sjeldne syndromer.

LES OGSÅ: Overvekt hos barn

LES OGSÅ:

Barneleddgikt som voksen

Hva annet kan det være?

Flere andre lidelser kan ligne på epifysiolyse, med smerter i hofte eller knær, og/eller problemer med normal gangfunksjon:

• Voksesmerter: Epifysiolyse blir ofte avfeid som voksesmerter. Husk at uskyldige voksesmerter ikke skal medføre halting eller annen nedsatt bevegelse.
• Calvé-Legg-Perthes: Rammer også lårbeinet, men årsaken er manglende blodforsyning. Vanligere hos yngre barn (før pubertet).
• Barneleddgikt: Særlig ved smerter og hevelse i flere ledd på en gang.7
• Infeksjon i ledd (septisk artritt): En bakterieinfeksjon i leddhulen kan gi sterke smerter, hevelse og rødhet. Oppstår gjerne etter en skade som har sluppet bakterier inn i leddet, eller samtidig med en annen infeksjon i kroppen.
• Beinbrudd: Brudd i bekken, hofte, lårbein, eller kne kan gi lignende symptomer. Brudd mistenkes etter en skade med stor energi, for eksempel fall fra høyde. Uforklarlige beinbrudd kan gi mistanke om barnemishandling.
• Medfødt hofteleddsdysplasi: Kan medføre halting og utvikling av slitasjegikt i hoften i ung alder. I Norge undersøkes alle nyfødte for tilstanden.

Diagnose og behandling

For å utelukke epifysiolyse vil legen bestille røntgen av begge hofter. Hvis legen har sterk mistanke om tilstanden, eller den bekreftes av røntgen, blir barnet henvist til ortopedisk avdeling på sykehus. Her vil det bli planlagt operasjon så snart som mulig, vanligvis med frist innen fire uker. I noen tilfeller må personen opereres innen kort tid, denne vurderingen gjøres av ortopedisk kirurg og avhenger blant annet av graden av feilstilling.

Operasjonen er for å stabilisere lårbeinet. Ved hjelp av en stor skrue holdes alle knokkelens deler sammen, og hindrer ytterligere feilstilling av lårbeinshodet. I noen tilfeller behandles begge sider på en gang. Dette kan også gjøres selv om en side er frisk, fordi sjansen for senere sykdom på den friske siden er såpass stor.

Alvorlig uten operasjon

Uten behandling kan epifysiolyse få alvorlig konsekvenser. Løsner lårbeinshodet, og feilstillingen blir for stor, kuttes denne biten av knokkelen av fra sin blodforsyning og dør (osteonekrose).

En annen alvorlig konsekvens er påvirkning av leddspalten og leddbrusken i hofteleddet, som kan gi slitasjegikt.

Konsekvensen kan bli hofteprotese i ung alder.

Kilder:

• Kienstra, A. Macias, C. Uptodate: Evaluation and management of slipped capital femoral epiphysis (SCFE). 2018.
• Kallio, P. Evidence-Based Medicine Guidelines: Hip pain in children. 2016.