Hva er kramper i beina
Musklene våre har mulighet til å trekke seg sammen – en såkalt muskelkontraksjon, og denne evnen til å trekke seg sammen er helt avgjørende for at vi kan bevege oss.
Normalt når vi ønsker å gjøre en bevegelse går det en nerveimpuls til musklene som får cellene i muskelen til å trekke seg sammen. Det finnes flere måter å utløse en muskelkontraksjon på, men nerveimpuls er det vanligste.
Årsaken til at man får kramper i beina er at en muskel, eller en muskelgruppe, plutselig strammer seg kraftig, og muskelstramningen vil ikke opphøre. Denne strammingen av muskelen kommer plutselig og av seg selv, og ikke som et resultat av planlagt muskelkontraksjon i forbindelse med en bevegelse. (1, 2, 3)
LES OGSÅ: Leggsmerter – hva kan være årsaken?
Hvor og når kan man få krampe
Man kan få krampe i hele beinet, men det er vanligst å få i leggen. Krampene kan oppstå hele døgnet, men oftest oppstår det på kvelden og når man hviler, slik som ved søvn. (2, 3)
Rastløse ben
11 årsaker til krampe i beina
Akkurat hva som forårsaker de ufrivillige krampene vet man ikke. Det er flere årsaker som kan gi krampe, men de vanligste årsakene til ufrivillige kramper i beina er helt ufarlige.
Noen årsaker som kan gi kramper i beina er:
- Muskeltrøtthet og trening: Muskeltrøtthet er en vanlig årsak til kramper i beina.
- Dehydrering
- Graviditet
- Åreknuter i beina
- Salt- og mineralforstyrrelse i kroppen – elektrolyttforstyrrelse
- Eldre, over 60 år, er mer disponert for å få beinkramper.
- Dialyse: Dialyse er behandling som gis ved alvorlig nyresvikt når nyrene ikke selv klarer å rense blodet. Da overtar en maskin nyrenes funksjon og renser blodet for avfallsstoffer.
- Flere legemidler kan gi beinkramper som bivirkninger, blant annet vanndrivende medisiner, enkelte blodtrykksmedisiner og kolesterolsenkende medisiner.
- Diabetes
- Sykdom i nervesystemet
- Stoffskiftesykdom (2, 3)
Muskellosjesyndrom
Symptomer
Som regel er krampen lokalisert i leggene, men kan også oppstå i låret. Krampene er oftest ensidig. Krampen kommer brått på og ofte uten noen forvarsel. Den gir plutselige smerter samtidig som man kjenner – og noen ganger kan se, en muskelsammentrekningen.
Vanligvis varer krampen i sekunder til minutter, den kan vare så lenge som 10 minutter. Når krampen stopper kan man i ettertid oppleve sårhet i den aktuelle muskelen eller muskelgruppen. Denne sårheten går som oftest fort over, men kan vare opptil 24 timer. (2, 3)
LES OGSÅ: RICE-metoden
Varighet
Vanlig varighet på ufarlige kramper i beina er sekunder til ti minutter. (2, 3)
Behandling
Krampene kan lindres ved å gni/massere muskelen, eller ved å reise seg og belaste foten.
Krampene skal gå over av seg selv også uten tiltak, og skal som nevnt over ikke vare mer enn 10 minutter. Det er derfor som regel lite hensiktsmessig å ta smertestillende mot krampene, da krampene skal være over før de smertestillende medisinene har fått tid til å virke.
Hvis det er en utløsende årsak til krampene som kan behandles, eksempelvis mangel på et salt i blodet, vil behandling av underliggende tilstand hjelpe over tid mot krampene. (2, 3)
Myter om magnesium: Trenger du tilskudd?
Kan kramper forebygges
Tilskudd av magnesium er ofte gitt som et forebyggende råd mot kramper i beina. Ved kramper av ukjent årsak vil ikke tilskudd av magnesium hjelpe. Magnesium vil bare hjelpe mot kramper hvis kroppen faktisk mangler magnesium.
Det er dessverre lite god forskning på hvordan man kan forhindre kramper av ukjent årsak. Noen studier viser at vitamin B kompleks kosttilskudd muligens kan ha en forebyggende effekt.
Trening, særlig hvis man blir dehydrert, kan gi kramper i beina. Hvis man er plaget med kramper i beina i forbindelse med trening, kan man forsøke å drikke godt før treningen og strekke lett og forsiktig ut de aktuelle musklene. (2, 3)
Når bør lege oppsøkes
Ved sterke smerter i foten med varighet over 10 minutter bør lege kontaktes.
Hvis det er flere symptomer til stede enn bare kramper i beinet, bør lege oppsøkes. Ufarlige leggkramper skal ikke skal gi andre symptomer. (2, 3)
Hva annet kan det være
Som regel er kramper i beina helt ufarlig. Men en sjelden gang kan krampen være et symptom på en mer alvorlig underliggende årsak. Eksempler på slike tilstander er ALS, MS, skrumplever, stoffskiftesykdom, diabetes og trange blodårer i beina – røykebein, disse tilstandene kan gi leggkramper som ett av symptomene.
Leggkramper sammen med andre symptomer, skal alltid undersøkes av lege. (2, 3, 4)
Å leve med RLS: – Helt umulig å få ro
Kilder:
1) Store medisinske leksikon, Musklene 2) Helsenorge.no, Leggkramper 3) Helsebiblioteket.no, Leggkramper 4) Helsebiblioteket.no, Åreforkalkning i beina – røykebein