Derfor får du kramper i beina

Det er flere årsaker som kan gi muskelkrampe, men det er sjeldent forårsaket av alvorlig sykdom. Her kan du lese om 11 vanlige årsaker.

LEGGKRAMPE: Krampe i leggen er sammentrekning av en eller flere leggmuskler. Svært ubehagelig! Foto: Midas Anim / Shutterstock / NTB scanpix
LEGGKRAMPE: Krampe i leggen er sammentrekning av en eller flere leggmuskler. Svært ubehagelig! Foto: Midas Anim / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er kramper i beina

Musklene våre har mulighet til å trekke seg sammen – en såkalt muskelkontraksjon, og denne evnen til å trekke seg sammen er helt avgjørende for at vi kan bevege oss.

Normalt når vi ønsker å gjøre en bevegelse går det en nerveimpuls til musklene som får cellene i muskelen til å trekke seg sammen. Det finnes flere måter å utløse en muskelkontraksjon på, men nerveimpuls er det vanligste.

Årsaken til at man får kramper i beina er at en muskel, eller en muskelgruppe, plutselig strammer seg kraftig, og muskelstramningen vil ikke opphøre. Denne strammingen av muskelen kommer plutselig og av seg selv, og ikke som et resultat av planlagt muskelkontraksjon i forbindelse med en bevegelse. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Leggsmerter – hva kan være årsaken?

KRAMPER I BEINA: Krampene kan oppstå om natta mens du sover, og er ofte lokalisert til leggen. Vondt, men hos de aller fleste er det ufarlig. Foto: Zyn Chakrapong / Shutterstock / NTB
KRAMPER I BEINA: Krampene kan oppstå om natta mens du sover, og er ofte lokalisert til leggen. Vondt, men hos de aller fleste er det ufarlig. Foto: Zyn Chakrapong / Shutterstock / NTB Vis mer

Hvor og når kan man få krampe

Man kan få krampe i hele beinet, men det er vanligst å få i leggen. Krampene kan oppstå hele døgnet, men oftest oppstår det på kvelden og når man hviler, slik som ved søvn. (2, 3)

11 årsaker til krampe i beina

Akkurat hva som forårsaker de ufrivillige krampene vet man ikke. Det er flere årsaker som kan gi krampe, men de vanligste årsakene til ufrivillige kramper i beina er helt ufarlige.

Noen årsaker som kan gi kramper i beina er:

Symptomer

Som regel er krampen lokalisert i leggene, men kan også oppstå i låret. Krampene er oftest ensidig. Krampen kommer brått på og ofte uten noen forvarsel. Den gir plutselige smerter samtidig som man kjenner – og noen ganger kan se, en muskelsammentrekningen.

Vanligvis varer krampen i sekunder til minutter, den kan vare så lenge som 10 minutter. Når krampen stopper kan man i ettertid oppleve sårhet i den aktuelle muskelen eller muskelgruppen. Denne sårheten går som oftest fort over, men kan vare opptil 24 timer. (2, 3)

LES OGSÅ: RICE-metoden

LEGGKRAMPE HOS GRAVIDE: Leggkramper er vanlig i graviditeten, uten at man helt vet årsaken til dette. Foto: PR Image Factory / Shutterstock / NTB scanpix
LEGGKRAMPE HOS GRAVIDE: Leggkramper er vanlig i graviditeten, uten at man helt vet årsaken til dette. Foto: PR Image Factory / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Varighet

Vanlig varighet på ufarlige kramper i beina er sekunder til ti minutter. (2, 3)

Behandling

Krampene kan lindres ved å gni/massere muskelen, eller ved å reise seg og belaste foten.

Krampene skal gå over av seg selv også uten tiltak, og skal som nevnt over ikke vare mer enn 10 minutter. Det er derfor som regel lite hensiktsmessig å ta smertestillende mot krampene, da krampene skal være over før de smertestillende medisinene har fått tid til å virke.

Hvis det er en utløsende årsak til krampene som kan behandles, eksempelvis mangel på et salt i blodet, vil behandling av underliggende tilstand hjelpe over tid mot krampene. (2, 3)

Kan kramper forebygges

Tilskudd av magnesium er ofte gitt som et forebyggende råd mot kramper i beina. Ved kramper av ukjent årsak vil ikke tilskudd av magnesium hjelpe. Magnesium vil bare hjelpe mot kramper hvis kroppen faktisk mangler magnesium.

Det er dessverre lite god forskning på hvordan man kan forhindre kramper av ukjent årsak. Noen studier viser at vitamin B kompleks kosttilskudd muligens kan ha en forebyggende effekt.

Trening, særlig hvis man blir dehydrert, kan gi kramper i beina. Hvis man er plaget med kramper i beina i forbindelse med trening, kan man forsøke å drikke godt før treningen og strekke lett og forsiktig ut de aktuelle musklene. (2, 3)

TRENING OG LEGGKRAMPE: Muskeltretthet i forbindelse med trening, som for eksempel løping, er en vanlig årsak til leggkrampe. Foto: Sunset Paper / Shutterstock / NTB scanpix
TRENING OG LEGGKRAMPE: Muskeltretthet i forbindelse med trening, som for eksempel løping, er en vanlig årsak til leggkrampe. Foto: Sunset Paper / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Når bør lege oppsøkes

Ved sterke smerter i foten med varighet over 10 minutter bør lege kontaktes.

Hvis det er flere symptomer til stede enn bare kramper i beinet, bør lege oppsøkes. Ufarlige leggkramper skal ikke skal gi andre symptomer. (2, 3)

Hva annet kan det være

Som regel er kramper i beina helt ufarlig. Men en sjelden gang kan krampen være et symptom på en mer alvorlig underliggende årsak. Eksempler på slike tilstander er ALS, MS, skrumplever, stoffskiftesykdom, diabetes og trange blodårer i beina – røykebein, disse tilstandene kan gi leggkramper som ett av symptomene.

Leggkramper sammen med andre symptomer, skal alltid undersøkes av lege. (2, 3, 4)

Kilder:

1) Store medisinske leksikon, Musklene 2) Helsenorge.no, Leggkramper 3) Helsebiblioteket.no, Leggkramper 4) Helsebiblioteket.no, Åreforkalkning i beina – røykebein

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer