Beinhinnebetennelse

Smerter og ømhet foran på skinnleggen, som ofte blir forverret ved aktivitet og spesielt ved løping og hopping, er vanlig symptomer på beinhinnebetennelse.

SMERTER FORAN PÅ LEGGEN: Kan være et tegn på beinhinnebetennelse. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SMERTER FORAN PÅ LEGGEN: Kan være et tegn på beinhinnebetennelse. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Medisinsk betegnelse: Tibiaperiostitt eller Medial Tibial Stress Syndrom. På engelsk omtales tilstanden som shin splints.

Alle knokler har en tynn beinhinne ytterst. I beinhinnen på skinnbeinet fester noen av musklene som beveger foten. Ved overbelastning, særlig løping, kan beinhinnen bli betent.

Beinhinnebetennelse kan også oppstå i underarmen (forearm splints), men dette er en sjelden tilstand.

Hva er beinhinnebetennelse?

Som navnet tilsier er det en betennelse, eller en overbelastning, i beinhinna på fremsiden av leggen. Det skyldes ofte mye trening og overbelastning på leggmusklene. Beinhinnebetennelse er et begrep som er blitt brukt av leger og fysioterapeuter, som beskriver smerter rundt den fremre del av leggen, det vil si rett over og på innsiden av skinnbenet (tibia).

Hvem har økt risiko for beinhinnebetennelse?

Jo mer og hyppigere man trener, jo mer utsatt er man for å få beinhinnebetennelse. Idrettsutøvere er derfor mest utsatt, særlig løpere, men også hoppere og de som driver hallidrett.

  • Løpere. Spesielt de som nylig har start løpetrening, og ikke er vant med det fra tidligere.
  • Idrettsutøvere og mosjonister som brått øker treningsmengden eller intensiteten på treningen
  • De som løper mye i ulent terreng, bakketrening, på hardt underlag som for eksempel asfalt.
  • De som har plattfot, de som har høy fotbue (1)
  • Ungdommer kan få denne tilstanden selv om den ikke er relatert til overbelastning, og det kan skyldes medfødte tilstander som kort akillessene, eller kort gastrocenmius-muskel (en muskel i bakre del av leggen). Det fører til overbruk av muskler i den fremre delen av leggen, og økt drag på kanten av skinnbenet der musklene fester seg (3)

Symptomer

Smerter og ømhet i nedre halvdel av skinnleggen, mest på innsiden og i nedre delen av leggen, gjerne i et område på 10-20 centimeter. Det vonde området kan hovne opp. Det gjør ofte vondt å løpe, og smerten gir seg når du stopper. Men tilstanden kan forverres over tid og også gi smerte i hvile.

Kan det være noe annet?

  • Stressfraktur (Smerten er da ofte på et mindre område 1-2 centimeter)
  • Muskellosjesyndrom - også kalt kompartmentsyndrom (Smertene er da lokalisert til musklene, ikke beinhinnen)

Hvordan settes diagnosen?

Vanligvis er ingen undersøkelser utover klinisk undersøkelse påkrevd. Hvis symptomene har vært tilstede i mer enn en måned det mistenkes stressfraktur, kan en røntgenbekreftelse bekrefte dette hvis symptomene har vært tilstede i mer enn en måned.

Behandling - avlastning

Det gjelder først og fremst å hindre at en beinhinnebetennelse får utvikle seg. Er den først kommet, kan den være vanskelig å bli kvitt igjen. Hvis du får symptomer, bør du i en periode trene mindre løping, og helt unngå trening på asfalt. Bruk sko med god støtte og støtdemping. Det kan være lurt å avstå fra løping noen uker og erstatte treningen med for eksempel sykling.

Behandling med medisiner

Behandling med medisiner har sannsynligvis liten effekt. Ikke-steriode NSAIDs kan tas en kort periode ved akutte smerter, dette finnes også som gel som du smører direkte på der du har vondt. (5)

Fysioterapi

Ifølge Helsenorge.no kan ha nytte av fysioterapeut for å trene opp musklene i leggen. Fysioterapeuten kan også hjelpe dersom du har feilstillinger i føttene.

Er det noe annet som hjelper?

Tøying anbefales av noen. Ankelen kan teipes kortvarig. Ved langvarige plager er siste utvei operasjon.

Operasjon

Dersom avlastning og omlegging av trening ikke hjelper, kan en operasjon hjelpe. Behandlingen er rettet mot årsaken til beinhinnebetennelse, spesielt når det dreier seg om korte leggmuskler eller kort akillessene, og kan en operasjon med forlengelse av musklene eller senen gi gode resultater. (4)

Operasjon blir vurdert etter at du har prøvd med annen behandling i tre til seks måneder. Ved en operasjon vil man forsøke å løsne senehinnen som ligger rundt muskelen, slik at muskelen får mer plass.

Du må ha på en komprimerende bandasje i åtte til ti dager, og du må benytte krykker i en uke. Du må vente med trening i fire til seks uker. Operasjonen er vellykket for 80– 90 prosent av pasientene. (5)

Forebygge beinhinnebetennelse

  • De som løper mye, særlig på hardt underlag, bør være oppmerksom på at leggene er spesielt utsatt for overbelastning
  • Trappe ned på treninga så musklene får hvile
  • Prøve andre typer trening enn du vanligvis gjør.
  • Sykling og svømming er idretter som gir liten belastning på leggen.
  • Husk å tøye leggmusklene jevnlig.
  • Prøv å unngå å løpe på hardt underlag
  • Bruk gode, stabile sko med god støytdemping og tykke, myke såler.
  • Teiping av leggen kan hjelpe for noen
  • Strekkøvelser på bakre leggmuskler og akillessene.
  • Bruk av såler for de som har plattfot eller hulfot (høy vrist).

Les mer om å forebygge beinhinnebetennelse

Prognose

Gjennomsnittlig tid for bedring er 2-4 uker etter behandlingstiltak er igangsatt og gjennomført.

Kilder:

Denne artikkelen ble revidert og betydelig utvidet 09.11.2018 av: Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved revisjon: 1) Mayoclinic 2) BMJ 3) Lommelegen -slik kan du forebygge beinhinnebetennelse 5) Helsenorge 6) eldre, kort Lommelegenartikkel av Cecilie Arentz-Hanse og Kåre Moen, leger, 01.01.2000

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer