Behandling som hjelper ved plantar fascitt

Plantar fascitt kan være veldig smertefullt, og det kan ta en stund før man blir frisk fra plagene. Heldigvis finnes det hjelp, og de fleste blir bra.

HÆLSMERTER: Hælsmerter er hovedsymptomet på plantar fascitt. Smertene forverres gjerne av aktiviteter som løping. Foto: TANAPAT LEK.JIW / Shutterstock / NTB
HÆLSMERTER: Hælsmerter er hovedsymptomet på plantar fascitt. Smertene forverres gjerne av aktiviteter som løping. Foto: TANAPAT LEK.JIW / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Plantar fascitt

Plantar fascitt kan være veldig plagsomt og gi betraktelige smerter. Smertene sitter som oftest lokalisert til hælen. Plagene kan vedvare over lengre tid – flere måneder, men heldigvis er det slik at tilstanden hos de fleste går over.

Denne artikkelen vil fokusere på behandling av plantar fascitt, hvis du ønsker mer informasjon om årsak til plantar fascitt kan du lese denne artikkelen:

Behandling av plantar fascitt

Mye av behandlingen ved plantar fascitt er såkalt egenbehandling. Dette er altså behandling du kan gjøre selv, gjerne etter at du har fått råd/opplæring fra lege eller fysioterapeut. Nedenfor vil du kunne lese om vanlige behandlingsråd som gis.

Ved alvorlig og vedvarende plantar fascitt kan det bli nødvendig med ytterligere behandling, du kan lese mer om dette helt nederst i artikkelen. (1, 2, 3)

Tilpassing av aktivitet og belastning

Det kan være vanskelig å unngå aktiviteter som gir smertene ved plantar fascitt da dette ofte kan utløses av at man belaster foten, slik som ved gange. Men man bør så langt som mulig forsøke å unngå aktivitet som utløser smertene, som for eksempel å unngå de lengste gåturene i en periode. Hvis man er glad i å trene, men har pådratt seg plantar fascitt, er det lurt å se etter andre treningsformer som ikke utløser smertene og belaster hælen. Ofte vil treningsformer slik som innebærer løping og hopping være belastende, mens svømming er en aktivitet som er mer skånsom.

I dagliglivet kan man forsøke å avlaste hælen, selv om dette kan være vanskelig når man går. Som hjelpemiddel kan man forsøke mykere såler og sko. Egne innleggssåler og hælkapper kan hjelpe for noen. Man bør unngå å gå barføtt og i helt flate sko uten noen demping.

Ved voldsomme smerter kan man bli anbefalt av lege å avlaste foten en kort periode, eksempelvis med krykker. Slik avlastning og immobilisering av foten bør alltid gjøres i samråd med lege. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Brudd i hælbeinet

Smertelindring

  • Is/nedkjøling: Å kjøle ned det smertefulle området kan hjelpe også ved plantar fascitt, som ved andre skader i muskel og skjelett. Det er viktig å huske på reglene for ising også gjelder ved plantar fascitt, blant annet skal isposen ikke legges direkte mot huden og skal bare brukes i en avgrenset periode. Du kan lese mer om ising av skader i denne artikkelen om RICE-metoden.
  • Smertestillende: Langtidsbruk av betennelsesdempende smertestillende har sannsynligvis liten effekt og anbefales som hovedregel ikke. (1, 2, 3)
ILLUSTRASJON AV FOTEN: Bildet er en illustrasjon av foten der flere bein samt plantarfascien er merket. Området av plantarfascien som er merket rødt skal illustrerer betennelse under hælbeinet. Foto: pr_camera / Shutterstock / NTB
ILLUSTRASJON AV FOTEN: Bildet er en illustrasjon av foten der flere bein samt plantarfascien er merket. Området av plantarfascien som er merket rødt skal illustrerer betennelse under hælbeinet. Foto: pr_camera / Shutterstock / NTB Vis mer

Taping og tøying

Tøying kan hjelpe på smertene. En lege eller fysioterapeut kan hjelpe deg i gang med tøyingsøvelser som virker på plantarfascien. Etter at man har fått opptrening kan man gjøre tøyningsøvelsene hjemme. Man kan også få øvelser som styrker sener og muskler i leggen, som kan hjelpe på smertene i hælen.

Taping kan også hjelpe. Igjen kan lege eller fysioterapeut vise deg hvordan man best mulig taper opp foten og lære deg hvordan du selv kan gjøre dette. (1, 2, 3)

Når annen behandling ikke hjelper

Hos mange kommer man i mål med behandlingen over, samt ved å ta tiden til hjelp. Husk at det kan ta flere måneder å bli frisk, men for de fleste forsvinner plagene til slutt. For de som er uttalt plaget, enten over lang tid, eller har sterke smerter finnes det behandlingsalternativer som kan prøves. Disse behandlingene bør bare gjøres i samråd med,- og under oppfølging av helsepersonell.

  • Ortopedisk skinne: Ortopedisk skinne brukes om natten og skal virke ved at den tøyer plantarfascien.
  • Total avlastning: Total avlastning går ut på at man ikke belaster foten i det hele tatt over en periode. Ofte gjøres dette med å gipse foten, slik at den rett og slett ikke kan brukes. Man må da samtidig bruke krykker.
  • Kortisoninjeksjon: Injeksjon av kortison i plantarfascien kan redusere smertene. Men man skal være forsiktig med langvarig behandling da det kan medføre at fascien blir svakere og kan faktisk medføre at den ryker.
  • Sjokkbølgeterapi: Sjokkbølgeterapi, også kalt ESWT – extracorporeal shock wave therapy, går ut på at bølger med energi sendes inn i området med smerter,- altså i hælen. Sjokkbølgeterapi skal hjelpe på smertene og har vist lovende resultater hos de som er langvarig plaget. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Severs sykdom gir barn smerter i hælen

Kirurgi

I uttalte tilfeller, der man ikke kommer i mål med annen behandling, kan kirurgi være aktuelt. Kirurgi, uansett type, medfører alltid en risiko og derfor ønsker man ikke å gjøre dette uten at man har forsøkt andre metoder først. Kirurgi gir ofte gode resultater på plagene. (1, 2, 3)

De siste årene har en ny operasjonsmetode for plantar facitt blitt tatt i bruk på sykehus i Norge. Les mer om forskningen og metoden på DB Pluss (krever abonnement).

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer