Behandling av benskjørhet

Ved behandling av benskjørhet er det mange alternativer. I tillegg til viktige livsstilsendringer er det flere medisiner å velge mellom.

FYSISK AKTIVITET: Trening er viktig forebyggende behandling mot benskjørhet. Det finnes også viktige endringer man kan gjøre i eget kosthold for å redusere risikoen for sykdommen. Foto: Scanpix / Shutterstock.
FYSISK AKTIVITET: Trening er viktig forebyggende behandling mot benskjørhet. Det finnes også viktige endringer man kan gjøre i eget kosthold for å redusere risikoen for sykdommen. Foto: Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Benskjørhet kalles på medisinsk fagspråk for «osteoporose». Tilstanden gjør skjelettet svakere og innebærer økt risiko for beinbrudd. Eldre kvinner er mest utsatt for benskjørhet. I denne saken vil aktuell behandling for sykdommen omtales.

Les også: Hva er Osteoporose?

Livsstil forebygger

Det finnes ingen medikamenter som kan fullstendig kurere benskjørhet, forebyggende behandling er derfor svært viktig. Siden benskjørhet er hyppigst blant eldre kvinner anbefales særlig denne gruppen livsstilsendringer som kan redusere egen risiko. Følgende forebygger benskjørhet:

  • Kosthold: Et kosthold som inneholder nok av de komponentene kroppen nyttiggjør seg av for å lage og vedlikeholde beinvev. Tilstrekkelig antall kalorier (unngå undervekt), kalsium og vitamin D.
  • Fysisk aktivitet: Forskning har vist at trening både kan redusere risikoen for benskjørhet, og redusere risiko for beinbrudd hos de som allerede har benskjørhet. Det anbefales minst 30 minutters trening 3 ganger per uke. Unngå trening som gir høy risiko for fall eller som er såpass intensiv at det blir vanskelig å unngå undervekt.
  • Røykeslutt: Å slutte og røyke gir svært mange og store helsefordeler, redusert risiko for benskjørhet er en av disse siden sigaretter fremmer nedbrytning av beinvev.
  • Unngå fall: Å forebygge fall er viktig for eldre og særlig de med påvist benskjørhet. I Norge kan bruk av brodder eller en investering i isfritt inngangsparti være svært lønnsomt på langsikt.

Medisinsk behandling av osteoporose

Selv om livsstilsendringer kan minske sjansen for utvikling av beinskjørhet, kan de ikke helt fjerne den. Mens enkelte medisiner primært skal forebygge utviklingen av osteoporose er det andre som er laget for å bremse utviklingen av en allerede kjent osteoporose. Følgende er en gjennomgang av ulike medikamenter:

MER PORØST: Normal knokkel til venstre, benskjør knokkel til høyre. Benskjørhet innebærer lavere beintetthet og større risiko for brudd. Foto: NTB / Shutterstock.
MER PORØST: Normal knokkel til venstre, benskjør knokkel til høyre. Benskjørhet innebærer lavere beintetthet og større risiko for brudd. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Kalsium og vitamin D

Kalsium og vitamin D er som tidligere nevnt en viktig del av et forebyggende kosthold. Begge deler kan også gis som tilskudd ved behov. Dette er basis i osteoporosebehandlingen og er svært viktig forebyggende medisin.

Østrogenbehandling

Hormonbehandling av kvinner etter overgangsalderen er blitt svært utbredt de siste årene. Denne behandlingen er svært effektiv når det gjelder å lindre de plagene som kvinner opplever i denne tiden og østrogener er også svært effektive når det gjelder å forebygge utviklingen av osteoporose.
På tross av disse fordelene anbefaler man ikke lenger bruk av hormonbehandling som generell forebygging av osteoporose. Grunnene til dette er at slik behandling medfører en økt risiko for brystkreft, hjerte-karsykdom, og hjerneslag, og selv om denne økningen er relativt liten har man valgt å være litt mer forsiktig med denne behandlingen en det som var tilfellet tidligere.
Slik behandling er nå forbehold kvinner med høy risiko for brudd som av forskjellige årsaker ikke kan bruke de andre medisinene som brukes i dag.

Bisfosfonater

Denne gruppen medikamenter er førstevalg når det gjelder behandling av osteoporose. De virker gjennom å hemme de cellene i knoklene som fjerner beinvev slik at tapet av beinmasse blir redusert. Kroppen vår er imidlertid ikke særlig effektiv når det gjelder å absorbere disse stoffene fra tarmen så det er svært viktig at man følger bruksanvisningen for hvordan disse tablettene bør inntas. Ved riktig bruk er det rapportert relativt få bivirkninger av bisfosfonater, i hovedsak dreier det seg om lettere symptomer fra mage- og tarmsystemet slik som magesmerter, luftsmerter, og diaré.

Det finnes flere forskjellige slike medikamenter på det norske markedet, disse inneholder forskjellige typer bisfosfonater med måten å virke på er tilnærmet den samme. De preparatene som er til salgs her i landet er Fosamax®, Bonefos®, Aredia®, Optinate®, Zometa®, og Didronate® + Calsium, noen av disse finnes ikke i tablettform, men gis som injeksjoner.

Selektive østrogenreseptormodulatorer (SERM)

Dette er medikamenter som virker på beinvev gjennom mange av de samme mekanismene som østrogen gjør. Den har samme effekt som østrogen når det gjelder knoklene mens det ikke er påvist de uheldige innvirkningene når det gjelder brystvev som man finner ved bruk av østrogener. I motsetning til østrogen er SERM preparater ikke hormoner. Det finne et slikt medikament på markedet i dag, dette heter Evista® og inneholder stoffet raloksifen.
Bivirkningene ved bruk av slike medikamenter er først og fremst influensalignende symptomer samt hetetokter, over 10 % opplever slike bivirkninger, spesielt det første halvåret. Det er også rapportert en forhøyet risiko for blodpropp og dette er noe av grunnen til at man foreløpig ikke bruker slike medisiner som førstevalg mot osteoporose. SERM brukes som tillegg til bisfosfonater der det har vist seg at disse ikke er tilstrekkelig alene.

Tibolon

Tibolon er et syntetisk steroid som har noen av de samme effektene som østrogen og kan være et alternativ til østrogentilskudd. Stoffet har ikke effekt i de tilfelle der pasienten allerede har en etablert beinskjørhet.
I Norge er det foreløpig et preparat som inneholder tibolon og dette har fått navnet Livial. I likhet med østrogen gir stoffet noe økt risiko for brystkreft og blodpropp. Vanlige bivirkninger er blødning fra skjeden, økt utflod, og kløe fra underlivet.

Teriparatid

Dette legemidelet er et kunstig fremstilt utgave av et av kroppens hormoner (paratyroideahormon, PTH). PTH spiller en viktig rolle i kalsiumblansen og virker gjennom å stimulere spesialiserte celler i beinvevet til å danne nytt bein. I Norge markedsføres det under navnet Forsteo og finnes kun som injeksjonvæske, det vil si at man må sette daglige sprøyter i underhuden. Vanlige bivirkninger er kvalme, brekninger, hodepine og svimmelhet.

Start behandlingen tidlig!

Osteoporose er en sykdom som rammer svært mange mennesker her til lands, og foruten de betydelige utgiftene som dette påfører samfunnet så fører denne tilstanden til mye lidelser, smerter, og gjerne lange sykehusopphold for den som rammes hardest. Det er altså svært viktig at så mange som mulig får behandling så tidlig som mulig og aller helst før sykdommen har begynt å gjøre seg gjeldende.

Hvis du har mistanke om at du kan være i faresonen så bør dette tas opp med fastlegen din slik at dere sammen kan gå gjennom helsesituasjonen din og finne ut om du behøver videre utredning.

Kilder:


Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Statens Legemiddelverk. Felleskatalogen 2004. Senter for medisinsk metodevurdering (SMM). Norsk Osteoporoseforening. Helsenett.no. Legemiddelsiden. Saken er opprinnelig skrevet av lege Sturla Pilskog og publisert 06.10.04. Oppdatert og utvidet av legestudent med lisens Brage Ulvmoen. Kilder ved oppdatering: Uptodate og legemiddelhåndboken.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer