Artrose i ryggen – hva betyr det?

Stivhet i rygg og nakke, smerter i ryggen og redusert bevegelighet er de vanligste symptomene på artrose i ryggen.

ARTROSE I RYGGRADEN: Hvis du er plaget finnes det råd. Foto: PH888 / Shutterstock / NTB
ARTROSE I RYGGRADEN: Hvis du er plaget finnes det råd. Foto: PH888 / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Artrose er en leddtilstand hvor ett eller flere ledd har gjennomgått en forandring. Man finner tynn og skadet brusk i leddflatene, og nydannelse av bein i ytterkant av leddet. Dette kan medføre smerter og redusert bevegelighet i leddet.

Begrepet slitasjegikt er mye brukt om artrose, men kan være misvisende fordi det som regel ikke er slitasjen i seg selv som skaper artrosen.

Den vanligste årsaken til artrose er aldring, men genetiske faktorer, overvekt, fysisk belastning og gjennomgåtte skader og sykdom i ledd spiller og en rolle. Artrose kan ramme de fleste av kroppens ledd, inkludert ryggsøylen.

Hva er symptomer på artrose i ryggen?

Stivhet i rygg og nakke, smerter i ryggen og redusert funksjon eller bevegelighet er de vanligste symptomene på artrose i ryggen. Det kan være vanskelig å komme i gang etter man har vært i ro en stund, og morgenstivhet er ikke uvanlig. Plagene kan være fra milde til uttalte.

LES OGSÅ: Artrose i nakken

Mange har artrose uten plager

Det ikke slik at funn og grad av artrose i ryggen nødvendigvis stemmer så godt overens med pasientens symptomer. Artroseforandringer på røntgen eller MR er nærmest et normalfunn i den eldre befolkningen, og vil ikke nødvendigvis gi plager.

10% av menn og 18% av kvinner over 60 år har symptomgivende artrose, men langt flere har artroseforandringer hvis man undersøker med billeddiagnostikk.

Noen kan ha veldig mye artroseforandringer i ryggen, men lite plager, mens andre kan få uttalte smerter ved relativt små forandringer.

Funn av artrose utelukker heller ikke at det egentlig er andre ting som gir smertene, slik som skiveutglidninger eller muskulære smerter.

RYGGSØYLEN: Mennesket har i alt 33–34 virvler. Artrose kan i prinsippet oppstå i hvilken som helst av dem. ALIOUI MA / Shutterstock / NTB
RYGGSØYLEN: Mennesket har i alt 33–34 virvler. Artrose kan i prinsippet oppstå i hvilken som helst av dem. ALIOUI MA / Shutterstock / NTB Vis mer

Hva hjelper ved artrose i ryggen?

Den best dokumenterte behandlingen av artrose i rygg er trening. All trening er bra i denne sammenheng, men for å fungere som behandling må det være trening med litt intensitet. Det innebærer at man skal bli andpusten ved kondisjonstrening og ta ordentlig i ved styrketrening.

Det anbefales å gjøre noe man liker og som ikke fremprovoserer unødvendig mye smerter.

Både kondisjonstrening og styrketrening er bra og bør inkluderes ukentlig. Alle med muskel/skjelettsmerter og påvist artrose bør trene regelmessig, og de fleste vil ha nytte av behandling og rådgivning hos fysioterapeut.

Av medikamenter kan NSAIDs (som ibuprofen og naproksen) ha en smertelindrende og viss betennelsesdempende effekt hos noen. Av andre smertestillende er det paracetamol som kan brukes, sterkere smertestillende (opiater) anbefales ikke.

Når artrose blir spinal stenose

Hos noen kan artroseforandringer være så omfattende at de medfører at det blir trangt i ryggmargskanalen. Dette kalles spinal stenose, og kan gjøre at nerverøttene blir utsatt for press.

PRESS PÅ NERVER: Gir isjas-smerter som stråler ut i bein eller armer. Illustrasjon: Pepermpron / Shutterstock / NTB Norsk tekst v. Lommelegen.
PRESS PÅ NERVER: Gir isjas-smerter som stråler ut i bein eller armer. Illustrasjon: Pepermpron / Shutterstock / NTB Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Man kan få symptomer med utstrålende smerter i ben eller armer. Det hender dette må opereres, men også her er førstelinjebehandling fysikalsk behandling og trening for de fleste.

Hvordan vil det gå?

Man kan ikke blir frisk av artrose i ryggen, den vil ikke forsvinne, men plagene blir ikke nødvendigvis verre og verre år for år. Trening og fysikalsk behandling kan gjøre mange mye bedre og bidra til å holde symptomene i sjakk. Noen forteller at smertene er verst de første årene, mens senere er de mest plaget med stivhet.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer