Ankelen er et ledd i kroppen som bærer vår vekt og som er avgjørende for vår gangfunksjon.
Ankelleddet heter på latin articulatio talocruralis og forbinder leggens knokler med foten. Ankelledd er et hengselledd.
LES OGSÅ:
Knokler som forbinder leggen med foten
Ankelen er forbindelsen mellom leggen og foten. Ankelleddet består i utgangspunktet består av to ledd, et øvre ankelledd og et nedre ankelledd.
Bein i det øvre ankelleddet
Det øvre ankelleddet er leddet som det fleste uten medisinsk kunnskap ville betegne som ankelleddet. Det øvre ankelleddet består av:
- Skinnebenet (Os tibia)
- Leggbenet (Os fibula)
- Vristbenet (Os talus).
De ytterste deler av skinnebenet og leggbenet griper på begge yttersidene rundt vristbenet. Denne strukturen kalles malleolgaffel og er ofte involverte i større skader av ankelen.
Bein i det nedre ankelleddet
Det nedre ankelleddet består av:
- Vristbenet (Os talus)
- Hælbenet (Os calcaneus).
Brusk i ankelen
Alle deler av knokler i leddet er overtrukket av brusk (cartilago). Brusken er en type støttevev som tåler trykk og klarer å tilpasse seg bevegelse. Brusk inneholder vanligvis ingen blodkar. Brusken har ansvar for at de involverte benstrukturer skal gli lett mot hverandre uten å ta skade. Brusk bidrar dermed til å skape en smidig bevegelse.
Leddbånd
I ledd finnes også leddbånd (ligamenter). Båndapparatet har navn etter hvilke bein leddbåndet sitter mellom og om leddbåndet sitter på utsiden eller innsiden av leddet.
Bruskskade i ankelen
Leddbånd i øvre ankelledd
Det øvre ankelleddet har tre leddbånd på utsiden og ett leddbånd på innsiden.
To leddbånd på utsiden sitter mellom vristbenet og leggbenet;
- Ett på fremsiden (Ligamentum talofibulare anterius)
- Ett på baksiden (Ligamentum talofibulare posterius).
- Det tredje leddbåndet finnes mellom leggbenet og hælbenet (Ligamentum calcaneofibulare).
Leddbåndet som sitter på innsiden består av fire deler:
- To deler av leddbåndet sitter mellom skinnbenet og vristbenet (Ligamentum mediale deltoideum, Pars tibiotalaris posterior og Ligamentum mediale deltoideum, Pars tibiotalaris anterior).
- En del av leddbåndet sitter mellom skinnbenet og hælbenet (Ligamentum mediale deltoideum, Pars tibiocalcanea)
- Og en siste del av leddbåndet sitter mellom båtbenet (Os naviculare) som sitter i foten og skinnbenet (Ligmentum mediale deltoideum, Pars tibionavicularis).
LES MER OM LEDDBÅNDSKADER I ANKELEN: Forstuvning av ankel
Leddbånd i nedre ankelledd
Det nedre ankelleddet fungerer som forbindelse mellom ankelen og foten. Denne delen av ankelleddet består av en fremre og en bakre del.
- Det er et bånd som tilhører det nedre bakre ankelleddet og som sitter mellom hælbenet og vristbenet (Ligamentum talocalcaneum). Dette båndet deler det nedre ankelleddet i en fremre og en bakre del.
- Benstrukturer som er involverte i å danne det nedre ankelleddet er vristbenet (Os talus), hælbenet (Os calcaneus) og båtbenet (Os naviculare).
- Et viktig bånd som finnes i fremre delen av nedre ankelleddet sitter mellom hælbenet og båtbenet (Ligamentum calcaneonaviculare). Båndet er viktig siden den bidrar til dannelsen av fotbuen.
- Resten av båndapparatet som tilhører det nedre fremre ankelleddet er et bånd mellom vristbenet og båtbenet (Ligamentum talonaviculare) samt et bånd på nedre delen av foten som spenner seg mellom hælbenet og til knoklene av fotroten.
Muskler skaper bevegelse
Det er et samspill av flere muskler som fører til bevegelse. For at foten skal kunne beveges går noen sener av muskler fra leggbenet og skinnbenet til eller forbi ankelleddet.
Disse senene samles i en slags tunnel som gir dem føring. Strukturen som danner tunnelen kalles på fagspråket Retinaculum og består av bindevev.
Det øvre ankelleddet muliggjør at vi kan heve (dorsalfleksjon ) og senke (plantarfleksjon) foten.
Det er nedre ankelleddet som gjør det mulig at vi kan bevege foten innad (supinasjon) og utad (pronasjon).
Syndemosen
For å forstå noen skader ved ankelleddet bør man også vite at det finnes en struktur mellom skinnbenet og leggbenet som kalles syndesmosis tibiofibularis.
Syndesmosen er en sterk hinne mellom skinnbenet og leggbenet, i tillegg til to leddbånd (Ligamentum tibiofibulare anterius et posterius) som forbinder de nederste delene av skinnbenet og leggbenet. Ved noen ankelskader kan syndesmosen bli skadet. Er syndesmosen skadet må dette som regel opereres.
Akillessenen
Akillessenen er en tykk og kraftig sene som kommer fra leggen og fester leggmuskelen til hælbenet. På latin heter senen tendo calcaneus eller tendo achillis. Du kan se tydelig avtegning av senen under huden over hælen din.
Akilleshæl brukes også i tale som en metafor for et sårbart punkt på noe som ellers er sterkt og usårlig. En ganske riktig kan skade på denne senen forårsake betydelig reduksjon av kraft og bevegelse. Les lengre ned om akillessene og skader.
LES OGSÅ: Avreven akillessene
Ankelsmerter
Ankelsmerter med og uten hevelse - hva kan det være?
Ankelsmerter med hevelse etter skade: Smerter i ankelen kan ha ulike årsaker, men skyldes som regel enten skade eller betennelse. Ved skade kan det dreie seg om et ankelbrudd der benstrukturen er ødelagt. Langt hyppigere er dog ankelforstuing eller at båndapparatet tar skade. Dersom ankelen skades vil det kunne oppstå hevelse og misfarging av omkringliggende vev.
Ankelsmerter med hevelse og uten kjent skademekanisme: Det kan også oppstå hevelse i ankelleddet uten at pasienten har skadet seg. Her må man se etter tegn til betennelse som også kan være del av en systemisk sykdom. For eksempel kan en slik betennelse være tegn på en underliggende revmatisk sykdom.
Ankelsmerter uten hevelse: Noen personer kan også oppleve ankelsmerter uten hevelse. Dette kan ses ved slitasje av leddet. Dette rammer som regel voksne personer. En annen mulig årsak til ankelsmerter uten hevelse er overbelastning, noe man hyppigst ser hos barn. (1)
Smerter i ankelen
Ligamentskade
Dersom båndapparatet tar skade er det som regel båndene på yttersiden av ankelen som skades. Det er sjelden at alle tre ytre bånd ryker samtidig. Det båndet som ryker hyppigst er Ligamentum talofibulare anterius, altså leddbåndet som sitter mellom vristbenet og leggbenet. (1)(2) Nest hyppigst er Ligamentum calcaneofibulare skadet, altså leddbåndet som sitter mellom hælbenet og leggbenet. (1)(2)
Av symptomer får pasienten som regel smerter rundt ankelen samt hevelse. Misfarging kan også gjerne oppstå.
Når legen tester for de hyppigste båndskadene vil legen som regel prøve å bevege foten innad mest mulig. Dersom det opptrer økt bevegelighet eller smerter kan det tyde på skade på leddbånd. Som oftest kan ligamentskade behandles konservativ.
Ved akutt skade bruk RICE-prinsippet.
Smertestillende med betennelsesdempende effekt (for eksempel Ibuprofen eller Diklofenac) vil både lindre smerten og minke hevelsen. 1 – 2 dager etter at ligamentskade er oppstått kan opptrening med hjelp av fysioterapeut være et aktuelt tiltak. Bare ved vedvarende plager utover 6 måneder og manglende stabilitet i ankelen til tross for opptrening kan det være aktuelt å vurdere operasjon. (3)
LES MER: Slik behandler du overtråkk
Akillessenebetennelse
Årsaken til en akillessenebetennelse er vanligvis overbelastning. Dermed er det hyppigst idrettsutøvere som er rammet.
Ved akillessenebetennelse er det smertefull å drive med aktivitet. Pasienten får smerter når man klemmer på senen noen centimeter over hælbenet. I tillegg gjør det vondt å bevege foten nedover. Ved en slik tilstand er det viktig med ro, smertelindring og tilpasset aktivitet.
Les mer om akillessenebetennelse
Akillesseneruptur
I motsetning til akillessenebetennelsen vil pasienten dersom akillessenen ryker oppleve en smerte som innsetter plutselig. Ofte hører man det også som et tydelig smell.
Ved undersøkelsen vil man som regel kunne kjenne en kule der senen har røket. Det pleier også å være vondt når man tar på området og det kan oppstå hevelse og misfarging. Ved akillesseneruptur bør pasienten oppsøke lege siden pasienten vanligvis innlegges på sykehus. På sykehuset blir det foretatt en vurdering om tilstanden kan behandles med gips eller bør opereres.
Les mer om avreven akillessene (akillesseneruptur)
Spørsmål og svar
Våre ortopeder og leger har svart på mange spørsmål om smerter og plager i ankelen.
- Akutt vondt i ankelen
- Ankeldistorsjon, øm ankel, går på krykker
- Vondt i kne og ankel - får ikke trent
- Leggbåndskader i ankel
- Ustabil ankel som plutselig gir fall
Referanser og kilder:
- Sobotta – Atlas der Anatomie des Menschen, Bd. 2; Urban & Schwarzenberg Verlag, 20. utgave
- K.J. Moll, M. Moll, „Anatomie – Kurzlehrbuch zum Gegenstandskatalog“, Jungjohann Verlagsgesellschaft, 13. utgave, s. 180
(1) Steinar Hunskår (red.), «Allmennmedisin», Gyldendal Forlag, 2. utgave, 2003, s. 324
(2) M. Müller und Mitarbeiter, «Chirurgie für Studium und Praxis“, Med. Verlags- und Informationsdienste, 5. Utgave, 2000, s. 362