Albueleddet

Albueleddet dannes av tre knokler; overarmsbenet, albuebenet og spolebenet. Leddet er blant annet et hengselledd, og kan utføre flere typer bevegelser.

ALBUELEDDET. Albueleddet sitter i armen, mellom overarmsbenet og de to knoklene i underarmen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ALBUELEDDET. Albueleddet sitter i armen, mellom overarmsbenet og de to knoklene i underarmen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Anatomi

Albueleddet er i armen, mellom overarmsbenet og de to knoklene i underarmen som heter albuebenet og spolebenet. I medisinen brukes det latinske navn, og overarmsbenet heter da humerus, albuebenet heter ulna og spolebenet heter radius. Albueleddet heter art. cubiti.

Albueleddet består av de tre knoklene nevnt ovenfor. Øvrig er albueleddet oppbygd som andre ledd med blant annet leddbrusk, leddbånd og leddhule. Musklene rundt leddet er essensiell for at leddet skal kunne utføre bevegelser.

ALBUELEDDET: Albueleddet består av tre knokler, og er øvrig oppbygd som andre ledd med blant annet leddhule, leddkapsel og leddbånd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock/ Lommelegen (red)
ALBUELEDDET: Albueleddet består av tre knokler, og er øvrig oppbygd som andre ledd med blant annet leddhule, leddkapsel og leddbånd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock/ Lommelegen (red) Vis mer

Leddets knokler

Leddet utgjøres altså av tre knokler og er derav et sammensatt ledd. Et sammensatt ledd er et ledd som gir bevegelse mellom flere knokler. De tre knoklene i albuen danner tre forskjellige ledd. Leddene er som følge:

KNOKLENE I ALBUELEDDET: Bildet viser de tre knoklene som utgjør albueleddet. NTB Scanpix/Shutterstock/ Lommelegen (red)
KNOKLENE I ALBUELEDDET: Bildet viser de tre knoklene som utgjør albueleddet. NTB Scanpix/Shutterstock/ Lommelegen (red) Vis mer
  • Humeroulnar leddet/Art. humeroulnaris: Dette leddet dannes mellom overarmsbenet og albuebenet.
  • Humeroradial leddet/ Art. humeroradialis: Dette leddet dannes mellom overarmsbenet og spolebenet.
  • Radioulnar leddet/ Art. radioulnaris: Dette leddet dannes mellom albuebenet og spolebenet.

Som beskrevet over er et ledd avhengig av flere strukturer enn bare knokler. Albueleddet har som andre ledd både leddbrusk, leddhule med leddvæske, leddhinne, leddkapsel og leddbånd. Muskler utgjør en viktig del av leddets funksjon - nemlig bevegelse. Leddets funksjon omtales nedenfor. (1, 2, 3)


Funksjon

Funksjonen til albueleddet er å skape bevegelse mellom knoklene.

Bevegelser i albueleddet: Albueleddet er hovedsakelig et hengselledd, det betyr at leddet kan gjøre bevegelsene strekk og bøying. Vanlig bevegelighet i albueleddet er fra 0 grader strekk til rundt 140 grader bøying.

Men albueleddet består, som nevnt over, av tre ledd. Og leddet mellom spolebeinet og albuebeinet danner et såkalt dreieledd. Det betyr at leddet kan gjøre en dreining av en knokkel. Dette medfører at albueleddet kan gjøre bevegelsene innover- og utoverdreining, som får underarmen til å dreie enten utover eller innover. I medisinen kalles disse bevegelsene supinasjon og pronasjon.

Muskler og sidebånd: Funksjonen til albueleddet er altså å skape bevegelse. Leddet er avhengig av muskler for å kunne gjøre dette. Noen av musklene som er viktig for bevegelse i albuen er biceps, tricpes og brachialis.

I tillegg til musklene har albueleddet også sidebånd som sørger for at albueleddet er stabilt under bevegelsene. (1, 2, 3)


De vanligste sykdommene

De vanligste tilstandene i albueleddet er forårsaket av skader og betennelse. Men andre tilstander slik som leddgikt, slitasjegikt og nervelidelser kan også forekomme. Eksempler på lidelser som rammer albuen er:

  • Albuen ute av ledd. Kalles også luksasjon. Skademekanismen er ofte at man faller, og tar seg for med utstrakt arm.
  • Pulled elbow: Skade som oppstår hos yngre barn ved at de utsettes for et plutselig hardt drag i armen. Spolebenet blir delvis dratt ut av ledd - dette kalles en subluksasjon. Tilstanden behandles ved at legen fører knoklene tilbake i sin rette stilling - dette kalles reponering. Noen ganger går knoklene tilbake på plass av seg selv.
  • Brudd i albuen: Brudd i knoklene som utgjør albueleddet er ikke uvanlig.
  • Tennisalbue: Tennisalbue, som også kalles lateral epikondylitt, er en tilstand som kommer grunnet overbelastning av et senefeste. Senefestet er lokalisert på utsiden av albuen, og det er her man ofte opplever smerte. Tennisalbue er en av de hyppigste årsakene til smerter i albuen.
  • Golfalbue: Golfalbue, som også kalles medial epikondylitt, er som tennisalbue en tilstand grunnet overbelastning av et senefeste. Senefestet ved golfalbue er på innsiden av albuen, og det er her man ofte oppleve smerte. Golfalbue forekommer sjeldnere enn tennisalbue.
  • Slimposebetennelse, også kalt bursitt: Bursitt er betennelse i en slimposen. Rundt albuen finnes det flere slimposer, men det er en slimpose på baksiden av albueleddet, ved albuespissen, som særlig er utsatt for betennelse. Årsaken til betennelsen kan blant annet være overbelastning eller skade.
  • Leddgikt: Leddgikt kan ramme alle kroppens ledd. Albueleddet er ikke det leddet som vanligvis blir rammet, men det kan forekomme. (1, 2, 4)

LES MER OM: Snikende smerter ved tennis- og golfalbue

Visste du at...

Tennisalbue er en vanlig tilstand. Amerikanske undersøkelser har funnet ut at så mange som 1-3 % av den amerikanske befolkningen har tennisalbue, men et fåtall er tennisspillere. (4)


Kilder

1) Store medisinske leksikon, Albueleddet
2) Dahl, H. A., Rinvik, E. (2010). Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo: Cappelen Damm AS, 2010
3) Store medisinske leksikon, Ledd

4) Hunskår, S (red.) (2013) Allmennmedisin. Oslo: Gylendal Norsk Forlag AS, 2013

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer