10 myter om ryggsmerter

Det eksisterer mange myter om uspesifikke ryggsmerter. Hvilke råd bør du egentlig følge? Er det noe du ikke bør gjøre? Her går vi gjennom de vanligste mytene.

NEDRE RYGGSMERTER: Ukompliserte nedre ryggsmerter kalles også lumbago. Det eksisterer mange feiloppfatninger om tilstanden. Foto: Shutterstock.
NEDRE RYGGSMERTER: Ukompliserte nedre ryggsmerter kalles også lumbago. Det eksisterer mange feiloppfatninger om tilstanden. Foto: Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Ryggsmerter er en av de vanligste årsakene til legebesøk i Norge og følgelig også en hyppig årsak til både kortvarig og langvarig sykemelding. Ryggsmerter uten påvisbar årsak kalles uspesifikke ryggsmerter og kan nærmest betraktes som et normalfenomen. Innen medisinen omtales uspesifikke nedre ryggsmerter som lumbago. Hvis smertene i ryggen kommer brått innsettende - kaller vi det akutt lumbago, eller hekseskudd.

Man regner med at hele 60-90% av befolkningen vil oppleve minst en episode med ryggsmerter i løpet av livet. Likevel eksisterer det mange feiloppfatninger om vanlige nedre ryggsmerter. I verste fall kan mytene forlenge perioden med smerter eller gjøre plagene kroniske. British Journal of Sports Medicine (Britisk medisinsk tidsskrift for idrettsmedisin) har identifisert 10 vanlige myter om nedre ryggsmerter,:

Myte 1: Det er farlig!

Den første myten er at nedre ryggsmerter ofte er tegn på alvorlig sykdom. Undersøkelser har vist at de fleste med ryggsmerter oppsøker lege rask. Noen er bekymret for at smertene skal være på grunn av sjeldne og alvorlige sykdommer som ulike typer kreft. Andre er redd for at de nå har «ødelagt ryggen» og ser for seg et langt sykdomsforløp og at de i verste fall må bytte yrke. Fakta er at det er helt normalt og ha ryggsmerter fra tid til annen. Hvis ryggsmertene har vedvart under 4 uker og du ikke har tegn på annen alvorlig sykdom kan du trygt avvente situasjonen. Har du derimot nattesvette, feber, vektnedgang, problemer med vannlating eller prikking rundt øvre lår og rumpe bør du snarest kontakte lege.

LES OGSÅ: Prolaps i ryggen - når skal du ta kontakt med lege?

Myte 2: Det er ikke håp!

Den andre myten er at nedre ryggsmerter er permanente og at de vil gradvis forverres i løpet av livet. De aller fleste episoder med ryggsmerter går over helt av seg selv i løpet av 4 uker, ofte tidligere, og smertene blir ikke verre ved økende alder.

LES OGSÅ: Ryggsmerter: Undersøkelser og diagnose

Myte 3: Ryggen er ødelagt

Den tredje myten er at graden av ryggsmerter henger sammen med en fysisk skade av ryggen. Undersøkelser har vist at en negativ innstilling i henhold til egne smerter og frykt for fysisk aktivitet, påvirker nedre ryggsmerter i større grad enn kroppslig skade. Uspesifiserte nedre ryggsmerter er altså en sykdom hvor personlig innstilling kan påvirke prognosen!

TRENING ER IKKE FARLIG: Nedre ryggsmerter tyder ikke på at ryggen er ødelagt. En lang rekke ulike treningsformer kan forbedre smertene. Foto: Shutterstock.
TRENING ER IKKE FARLIG: Nedre ryggsmerter tyder ikke på at ryggen er ødelagt. En lang rekke ulike treningsformer kan forbedre smertene. Foto: Shutterstock. Vis mer

Myte 4: Jeg må ha MR!

Den fjerde myten er at bildeundersøkelser er nødvendig ved uspesifikke nedre ryggsmerter. Undersøkelser har vist at langt flere norske pasienter med ryggsmerter blir henvist til MR enn det som er anbefalt. Ikke sjeldent er dette fordi legen opplever et press fra pasienten om at akkurat de må ha en MR.

Antallet MR-undersøkelser det er mulig å utføre ved norske sykehus er en begrenset ressurs og unødvendige undersøkelser kan forlenge ventetider og påføre helsevesenet unødvendige kostnader. Med mindre det er klare tegn på alvorlig sykdom er det ikke anbefalt med bildeundersøkelse av ryggsmerter som har vedvart kortere enn 4 uker. Det er også ofte svært begrenset nytte av en slik undersøkelse. Så godt som alle voksne mennesker har det som på MR omtales som «slitasjeforandringer i ryggen», men disse henger ikke sammen med graden av smerter. Slike forandringer er en del av normal aldring akkurat som rynker i huden. Et prøvesvar som inneholder detaljert beskrivelse av normale slitasjeforandringer kan gi et falskt inntrykk av at smertene er alvorlige og at utsiktene til bedring er lave.

INGEN FASIT: En MR-undersøkelse gir mye mindre informasjon enn de fleste tror, spesielt når den er tatt på dårlig grunnlag. Foto: Shutterstock.
INGEN FASIT: En MR-undersøkelse gir mye mindre informasjon enn de fleste tror, spesielt når den er tatt på dårlig grunnlag. Foto: Shutterstock. Vis mer

LES OGSÅ: Alt om MR-undersøkelser

Myte 5: Smerter er kroppens måte å si «stopp»

Den femte myten er at fysisk aktivitet er skadelig når man er smertepåvirket. Noen bli så redd for ryggen sin at de unngår enhver aktivitet som medfører smerter eller bevegelse av ryggen. Dette kan føre til en ond sirkel der personen blir gradvis mer stiv, mister stadig mer muskelmasse (grunnet lite bruk av ryggmuskulatur) og derfor får økende smerter. Trening med gradvis økende belastning er trygt og anbefalt selv under smerter. Det er godt dokumentert at trening motvirker ryggsmerter. Hvilken form for trening man velger er faktisk av mindre betydning. Alt fra turer i skogen til yoga eller styrkeøvelser på treningssenter (og mye annet) er gunstig!

LES OGSÅ LEGESVAR: Kroniske smerter, hva kan gjøres?

Myte 6: Den alle tror på!

Den sjette myten er at årsaken til nedre ryggsmerter er dårlig holdning, ugunstige sittestillinger eller dårlig løfteteknikk. Denne myten er kanskje den aller flest tror på og er slett ikke uvanlig å høre fra både de med ryggsmerter og bekjente med «gode råd». Dessverre er det helt feil. Slik aktivitet kan verken predikere om man får ryggsmerter eller hvor lenge ryggsmerter eventuelt varer.

GUTTUNGEN HAR RETT: Selv om både foreldre og lærere ofte maser om god holdning og riktig sittestilling så beskytter det ikke mot ryggplager. Foto: Shutterstock.
GUTTUNGEN HAR RETT: Selv om både foreldre og lærere ofte maser om god holdning og riktig sittestilling så beskytter det ikke mot ryggplager. Foto: Shutterstock. Vis mer

Myte 7: Du er for svak

Den syvende myten er at årsaken til nedre ryggsmerter er for svak kjernemuskulatur. Dette virker kanskje kontraintuitivt siden fasiten i myte 5 var at trening er gunstig. Det er likevel slik at noen med ryggsmerter spenner muskulaturen sin unødvendig mye. Det er gunstig å trene muskulaturen, men det er også gunstig å være avslappet i muskulaturen under hvile.

LES OGSÅ: Hva er viktigst - å trene styrke eller utholdenhet?

Myte 8: Ryggen slites ut

Den åttende myten er at gjentatt tung belastning over tid sliter ut ryggen. Det er en vanlig oppfatning at mennesker i tunge håndverksyrker etterhvert vil slite ut ryggen sin, det er ikke tilfellet. Når belastningen er gradvis over tid er det gunstig å bruke ryggen. Undersøkelser har vist at det ikke mulig å se på et MR-bilde av en rygg om personen har jobbet på kontor hele livet eller hatt en tung og aktiv arbeidshverdag.

BELASTNING OVER TID: Det er ikke slik at ryggen til de med tungt fysisk arbeid blir slitt. Foto: Shutterstock.
BELASTNING OVER TID: Det er ikke slik at ryggen til de med tungt fysisk arbeid blir slitt. Foto: Shutterstock. Vis mer

Myte 9: Nye smerteanfall betyr at det går dårlig

Den niende myten er at nye smerteanfall i korsryggen etter en bedre periode indikerer ny skade eller behov for hvile. Slike variasjoner i smerteintensitet henger sammen med variasjon i aktivitet, stressnivå og humør. Det har ingen sammenheng med strukturell skade i ryggen.

LES OGSÅ: Nevropatisk smerte: Symptomer og behandling

Myte 10: Skyte spurv med kanoner

Den tiende og siste myten er at kraftige medisiner, injeksjoner eller kirurgi er effektive eller nødvendige for å behandle nedre ryggsmerter. Den beste behandlingen for ukompliserte nedre ryggsmerter er opplysning rundt tilstanden, trening, sunn kroppsvekt og et sunt sinn!

LES OGSÅ: Smertestillende uten resept: Hva er trygt å bruke?

PILLER MOT ALT: Mer medisiner eller andre inngrep er ikke løsningen for ukompliserte nedre ryggsmerter. Foto: Shutterstock.
PILLER MOT ALT: Mer medisiner eller andre inngrep er ikke løsningen for ukompliserte nedre ryggsmerter. Foto: Shutterstock. Vis mer

Kilder:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer