Jeg ønsker mer Sobril enn legen min vil gi meg

Spørsmål

Hei
Jeg har hatt et tøft liv, men siste 7 årene har vært supre. Har gifta meg, har ei lita jente på 6 år og ei på 20 år, utdanner meg nå til helsefagarbeider og er ferdig i mai. Har i tillegg 78 % stilling i PU-bolig. Jeg er stort sett alltid glad og positiv og får alltid ting gjort. Dette til tross for at jeg i 20 år har slitt med angst og depresjon i mer eller mindre grad, men i de siste 7 årene har, etter over 1 år med intens behandling, vært depresjonfri dvs 100 % borte og angsten kanskje 70 % borte. Jeg har brukt 30 MG sobril pr dag i 4 år og det er min livslinje for meg. Har prøvd alle antidepressiva som finnes, men ingenting har fungert og bivirkningene har vært mange. De satt meg også på Lyrica, men det hjalp ikke, ble bare tykk og full av væske. Sobril er det eneste som funker for meg, men det virker som det man ønsker vil legen nødig gi, men alt anna får man kasta etter seg. Problemet mitt er at det er for liten dose for meg. Jeg overtenker mye og blir småparanoid når jeg er uten Sobril, er ikke den glade jenta jeg egentlig er. Angst takler jeg, null problem, for det lærer man seg etter 20 år at sitter kun i hodet. Men har stygge tanker som er skikkelige vonde. ikke om at jeg skal gjøre noe ukontrollert eller den slags, men kan få stygge bilder om at barna mine blir voldtatt, drept eller den type ting og det er skikkelig visuelle bilder. Sobril fungerer i 5 timer toppen så hvilket regnestykke er 3 tabletter pr dag når jeg må ha 2-3 i gangen for å roe hodet og klare å tenke? Jeg vet om reglene i forhold til førerkort, men nå har ikke jeg fått så mye som en fartsbot på 4 år selv om jeg ofte tar 2-3 og så kjører bil. Og etter 6-7 timer 2-3 til. Så optimalt burde jeg ha 60-70 MG pr dag. I følge felleskatalogen er 100mg max dose, det sier jo litt? Jeg er tolerant og holder på å bli gal av å ikke få det jeg trenger. Er det noe jeg kan gjøre? Glem behandling for psykologen min sier at etter 7 år er alt gjort. Kan jeg søke Fylkesmann om å øke dose? Trenger gode svar

Svar

Hei.

Førerkortforskriftene sier at Sobrildoser opp til 30 mg i døgnet, vanligvis oppfyller helsekravene til å kjøre personbil. Men det er ingen absolutt-regel, for kjøring kan være forbudt med mindre doser enn dette også, hvis det medfører økt trafikkfare, f.eks søvnighet hos den som bruker medisinen. Det er svært individuelt hvor mye man tåler av slike medisiner før en blir påvirket eller trøtt. Noen vil bli aldeles utslått av en eneste tablett og har derfor ikke lov til å kjøre bil med en slik tablett innabords, mens andre kan tåle svært mye høyere doser uten å bli påvirket. Lang tids bruk øker toleransen, som du sikkert vet.

Det du viser til ifra Felleskatalogen om 100 mg som maxdose, har ingenting med førerkortforskriftene å gjøre, så det er ikke relevant i spørsmålet om bilkjøring eller ikke.

Du skriver ikke noe her om du faktisk har mistet førerkortet pga denne medisinbruken eller ikke. Hvis du har mistet det, så kan du anke denne avgjørelsen overfor Fylkesmannen, det er din rett. Dersom legen din er enig i at du ikke er påvirket med de doser du bruker nå, så kan legen evt dokumentere det for deg, som et vedlegg i en anke.

Pr idag bruker du 30 mg daglig, og du opplever selv at du burde hatt dobbel så stor dose. Du spør i den forbindelse om det er noe du kan gjøre. Det du kan gjøre, (jeg sier ikke at jeg synes du nødvendigvis skal gjøre det), men som er en mulighet, er å prøve å forklare legen din hvorfor du mener du trenger en så stor dose, jfr dette med tilvenning og toleranse, som du selv nevner, og forklare legen din hvordan du har det når ikke du får en dosen du mener er nødvendig. Alternativt kan du forsøke å forklare en annen lege dette.
Men jeg vil tro at du vil ha særdeles vanskelig for å nå gjennom med dette hos de fleste leger, blant annet fordi det er en særdeles høy dose som jeg personlig knapt nok har sett i bruk, og fordi slike medisiner prinsipielt sett ikke skal brukes fast, men kun i kortvarige kriser o.l. Dette pga det svære avhengighetspotensialet, som vel du nå merker også. En medvirkende grunn til at de fleste leger neppe vil skrive ut en slik dose, er også at det vil jo mest sannsynlig bare bli en midlertidig hjelp, idet slike medisiner som du vet, fungerer slik at man hele tiden må øke dosen for å få samme virkning. Og setter en ikke stopp da, er det knapt nok noe tak på hva en person vil måtte kunne kjenne behov for etter mange år på slik medisin. Og du er ung og har livet foran deg.
Det er en vanlig problemstilling dette med at lege og pasient har forskjellig oppfatning av hvor mye en skal bruk av slike avhengighetsskapende medisiner. Ofte er en god løsning at en går inn på en svært langvarig og langsom nedtrappingsplan, hvor målsettingen blir medikamentfrihet over tid. Da vil en noen ganger som lege kunne se det forsvarlig å gi høyere doser enn det vanlige, i en periode og som en del av en avtalt nedtrappingsplan. En slik plan settes vanligvis opp i samråd mellom lege og pasient. Kan det være en løsning for deg?

Det bør også nevnes, selv om du vet det, at slike medisiner aldri har løst et eneste helseproblem. Det bare døyver i øyeblikket, og så er de psykiske plager tilbake igjen med samme styrke og ofte verre med tiden, når medisinkonsentrasjonene synker i blodet. Faktisk er det slik at synkende konsentrasjon i blodet av slike medisiner, kjennes for pasienten ut som angst, dvs at medisinen rett og slett er med å lage og å opprettholde / forverre et angstproblem. Du forklarer din situasjon veldig godt her, og jeg har full forståelse for at du vil ha et så bra liv som mulig. Men enhver lege vil "steile" over tanken på at du som et ungt menneske skal bruke slike kjempedoser av slike medisiner over lang tid, evt livet ut, da det egentlig knapt nok er for medisinsk behandling å regne, men mer å supplere deg med noe du er avhengig av, og det er ikke nødvendigvis regnet som god helsehjelp.

Du skriver ganske presist at du "holder på å bli gal av å ikke få det du trenger" En særlig mye bedre beskrivelse av avhengighet enn det, er det vanskelig å tenke seg. Og å være avhengig av medisiner som dette, er virkelig ikke noe en lege vil hjelpe deg til å opprettholde, for det er jo i bunn og grunn å gi blaffen i deg og å svikte deg. Det er også velkjent av avhengigheten av benzodiazepiner inkl Sobril, er veldig vanskelig å bryte, og at abstinensene er fæle og langvarige. Jeg har snakket med adskillige heroinister som sier at "blant dem" så er benzoabstinensene regnet som mye verre og mer lumske, enn selv heroinabstinens, og det sier ikke lite. Noe av det lumske med benzoabstinensene er at abstinensene er til forveksling lik angst, altså det man brukte medisinen mot i utgangspunktet, slik at den det gjelder tror at det er "angst" han/hun har, og ikke abstinens. Og har man angst, så vil jo enhver som har forsøkt benzodiazepiner vite at det som hjelper, er mer benzo. Og det er jo en effektiv stopper for å ville komme seg ut av avhengigheten for de fleste. Så mye fint som du har oppnådd i livet ditt de siste årene, og så ung som du er, ville jeg slett ikke ha akseptert å ha det slik resten av livet, men heller sette deg et langsiktig mål om å komme ut av dette. For Sobril har aldri løst et eneste helseproblem for noen som helst, det er kun helt midlertidig brannslukking, som vedlikeholder og forverrer grunnproblemet; -angst. Tenk nøye igjennom dette, og vurder å avtale en langsiktig nedtrapping med legen din, for ellers vil du kunne måtte slite og leve med dette i verste fall resten av livet ditt, som så svært mange andre mennesker i landet.

Du spør om du kan søke Fylkesmannen om øke dosen. Det kan du ikke. Det er hver enkelt lege som har et personlig og autonomt ansvar for sine pasienter, inklusiv vurdering av medisinering og doser, og offentlige myndigheter kan ikke diktere legers pasientbehandling og medisinering.

Håper her er nyttig og motiverende info for deg. Lykke til og ha det bra!