Stemningsstabiliserende medisiner

Stemningsstabiliserende medisiner brukes for å forebygge depresjon eller mani ved bipolare lidelser.

LITIUM: Litium virker forebyggende på stemningssvingninger og må som regel tas over lang tid. Lithionit er et eksempel på legemiddelnavn. Foto: Lommelegen.no
LITIUM: Litium virker forebyggende på stemningssvingninger og må som regel tas over lang tid. Lithionit er et eksempel på legemiddelnavn. Foto: Lommelegen.no Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Stemningsstabiliserende medisiner er medisiner som brukes både under behandling og ved forebygging av nye anfall av bipolare lidelser - også kalt stemningslidelser. Disse medisinene hører til medisingruppen psykofarmaka - legemidler som brukes i psykiatrien.

Bipolar lidelse kjennetegnes med at man i perioder enten er hyperaktiv (hypomani eller mani) eller at man er svært tung og trist (depresjon). De fleste mennesker med bipolar lidelse må ta legemidler hver dag for at stemningsleiet skal stabiliseres. Hvilken type legemiddel og hvilken dose, avhenger av hvor frisk du er og hvilke symptomer du har.

Dersom du har tatt for mye medisiner
Kontakt lege, sykehus eller Gift-informasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell.

LES OGSÅ: Antipsykotika: Medisiner mot psykose

Det er to hovedgrupper stemningsstabiliserende medisiner:

  1. krampeløsende midler (antiepileptika)
  2. Litium

Hovedgruppene omtales hver for seg.

ANTIEPILEPTIKA: Medisinene som brukes mot epilepsi, har også effekt som stemningsstabiliserende medisin for mennesker som har bipolar lidelse. Tegretol, Lyrica og Neurontin er eksempler på disse medisinene. Foto: Lommelegen.no
ANTIEPILEPTIKA: Medisinene som brukes mot epilepsi, har også effekt som stemningsstabiliserende medisin for mennesker som har bipolar lidelse. Tegretol, Lyrica og Neurontin er eksempler på disse medisinene. Foto: Lommelegen.no Vis mer

1. Anitiepileptika (Krampeløsende midler)

Virkning: Krampeløsende midler er midler som vanligvis blir brukt mot epilepsi. De har også dokumentert effekt på forebygging av bipolar lidelse, samt dempende effekt under manier.

Bruk: Dosen avhenger av virkning og konsentrasjon av stoffet i blodet slik at den må tilpasses individuelt.

Bivirkninger: Det kan blant annet oppstå kvalme, diaré, skjelving, svimmelhet, hodepine og søvnløshet. Utslett og dobbeltsyn kan også forekomme.

Hvis konsentrasjonen av legemiddelet i blodet blir for høy kan man få forgiftning. Forgiftningstegn omfatter sterk uvelhetsfølelse, oppkast, diare, hodepine og intens tretthet. Hvis en person får slike symptomer skal han øyeblikkelig slutte med medisinene, og oppsøke lege.

Forsiktighetsregler

  • Bilkjøring. De fleste blir trøtt av medisinene i begynnelsen, noe som avtar gjerne etter hvert. Imidlertid er det viktig å først bli klar over hvordan man reagerer på medikamentet. Dersom man blir trett eller føler seg uopplagt bør man ikke kjøre bil eller betjene maskiner. Det har den 01.10.2016 kommet nye regler rundt bilkjøring slik at vurderingen om pasienten fyller førerkortforskriftenes helsekrav må foretas av legen.
  • Graviditet og amming. Hvorvidt man skal bruke medisin eller ikke under svangerskapet må drøftes med legen.
  • Bruk av alkohol. Medisiner forsterker virkningen av alkohol og sambruk frarådes.
  • Flere sykdommer. Generell bør pasienter alltid informer legen om tidligere sykdommer. Ved bruk av stemningsstabiliserende midler bør spesielt pasienter som har kjent leversykdom eller nyresykdom informere legen om dette.
  • Eldre pasienter. Eldre pasienter kan være mer utsatte for bivirkninger slik at dosen muligens må tilpasses.
  • Bruk av andre medisiner. Pasienter bør generelt informere legen sin om alle medisiner og kosttilskudd pasienten tar. Ulike medisiner kan påvirke hverandre slik at det kan skje at dosen muligens må justeres eller valg av et annet preparat kan være aktuelt.

2. Litium

Virkning. Litium tas som tabletter. Dosen er individuelt og er avhengig av effekten samt konsentrasjonen i blodet. Litium virker forebyggende og må som regel tas over lang tid.

Bivirkninger: De fleste som tar Litium får få og harmløse bivirkninger. Alle bivirkninger går tilbake ved å redusere dosene, eller slutte med preparatet. De mest vanlige bivirkninger er skjelving, løs avføring og kvalme. Vektøkning og hyppig vannlatning kan også forekomme. Dersom konsentrasjonen av Litium blir for høy kan man få tegn på forgiftning. Tegn på forgiftning omfatter blant annet alvorlig skjelving, oppkast, diaré, muskelsvakhet, sløvhet og uro. Hvis slike symptomer oppstår må man slutte med Litium øyeblikkelig og kontakte lege.

Forsiktighetsregler

  • Bilkjøring. Det er ikke vanlig å bli trett av Litium. Det har den 01.10.2016 kommet nye regler rundt bilkjøring slik at vurderingen om pasienten fyller førerkortforskriftenes helsekrav må foretas av legen.
  • Graviditet og amming. Litium har en overhyppighet av misdannelser, særlig hjertefeil. Hvorvidt man skal bruke medisin eller ikke under svangerskapet må drøftes med legen.
  • Bruk av alkohol. Alkohol kan ifølge et søk på RELIS muligens gi en økning av litiumkonsentrasjonen.
  • Flere sykdommer. Generell bør pasienter alltid informer legen om tidligere sykdommer. Ved bruk av Litium bør spesielt pasienter som har kjent hjerte-kar-sykdom, høyt blodtrykk, stoffskiftesykdom, nyresykdom, muskelsykdom eller epilepsi informere legen om dette.
  • Eldre pasienter. Eldre pasienter kan være mer utsatte for bivirkninger slik at dosen muligens må tilpasses.
  • Bruk av andre medisiner. Pasienter bør generelt informere legen sin om alle medisiner og kosttilskudd pasienten tar. Ulike medisiner kan påvirke hverandre slik at det kan skje at dosen muligens må justeres eller valg av et annet preparat kan være aktuelt.

Blodprøver

Når man går på Litium skal man sjekke stoffskiftet regelmessig, samt konsentrasjonen av Litium i blodet, i startfasen ukentlig. Når verdiene er stabile kan tidsrommet mellom kontroll-blodprøvene økes.

Kilder:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer