Cirka 10-15 prosent av befolkningen lider av alvorlige og langvarige søvnproblemer, ifølge SOVno, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

Nå virker ferske tall fra Apotekforeningens bransjestatistikk en 60 prosent økning av hormonet melatonin fra 2010 til 2014. I dag utgjør melatonin 15 prosent av alle sovemidler, mens det for fem år siden sto for 10 prosent.

LES OGSÅ: Sovemedisiner - hypnotika

– Melatonin er det beste alternativet

Tall fra Reseptregisteret viser at det var 8650 ungdom i alderen 10-19 år som fikk resept på melatonin i 2014, noe som vil si at de står for 25 prosent av bruken. I tillegg var det 1800 barn under 10 år som fikk resept på dette middelet.

– Men er det egentlig bra at det har vært en økning i bruken av sovemiddelet blant unge?

– Grunnen til den store økningen i bruk av melatonin hos unge er at det gis til barn som får behandling for ADHD. ADHD kan i seg selv gi søvnvansker. De sentralstimulerende legemidlene som brukes ved ADHD, mest metylfenidat, men også litt amfetamin, har som bivirkning søvnforstyrrelser, opplyser Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk til Lommelegen.no.

Legemiddelverket gjorde en undersøkelse av dette for noen år siden, og det viste seg at de fleste barna som fikk melatonin begynte med det etter at de fikk ADHD-medisiner.

– Det kan tyde på at melatonin brukes for å behandle bivirkninger av ADHD-medisiner. Melatonin er et bedre alternativ enn andre legemidler hos barn, spesielt de vanedannende legemidler av typen benzodiazepiner. Melatonin er godkjent for personer over 18 år, men trenger barnet sovemedisin er nok melatonin det beste alternativet, sier Madsen.

– Jeg vil hevde at de fleste eksperter innen søvnfeltet regner både melatonin og circadin som trygge preparater, hvis de benyttes på korrekt måte, skriver professor Bjørn Bjorvatn på Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno).

Bjorvatn er søvnekspert ved Haukeland Universitetssykehus, og har forsket på søvn i over 20 år.

LES OGSÅ: Slik vet du om legemiddelet du kjøper på nett er lovlig

Forskjellen på melatonin og tradisjonelle sovemidler

– Hva er egentlig forskjellen på melatonin sammenlignet med tradisjonelle sovemidler som Imovane og Mogadon?

– De har først og fremst ulike virkningsmekanismer. Melatonin er et naturlig hormon som styrer søvnmønsteret hos mennesker, sammen med en del andre funksjoner. Det er ikke vanedannende. Mogadon (nitrazepam, benzodiazepin) og Imovane (zopiklon, z-sovemiddel) påvirker signalstoffer i hjernen og virker dempende på sentralnervesystemet. De er vanedannende ved langvarig bruk og mister også sin effekt ved langvarig bruk, forklarer Madsen.

Produsenten av melatonin anbefaler ikke bruk til pasienter under 18 år på grunn av utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata. Selv om melatonin ikke er godkjent for bruk av barn og unge, er det ingen grunn til bekymring, ifølge Madsen:

– Det har betydning for kjønnsmodning, men det ser ikke ut til at bruk av melatonin som sovemiddel har noen vesentlig innvirkning på barnas utvikling, påpeker han.

LES OGSÅ: Slik melder du bivirkninger av medisin

Slik skal sovetabletter brukes

Sovetabletter skal brukes i korte perioder når søvnen er dårlig, men helst ikke sammenhengende over lengre tid.

– En sovetablett en gang i blant ved behov er ikke skadelig, men husk at det er regler for hvor store doser man kan ta og fortsatt få lov til å kjøre bil! Det er også større risiko for å falle og skade seg når man bruker sovemidler, spesielt i alder over 65 år, sier Madsen.

– Er det noen som ikke bør bruke sovetabletter?

– Det finnes sykdommer som gjør at man ikke skal bruke sovemidler. Ellers er det klart at personer som har rus- og avhengighetsproblemer bør unngå vanedannende legemidler, påpeker han.

For sikkerhetsskyld frarådes melatonin ved graviditet og amming, ifølge Sovno.no.

LES OGSÅ: De vanligste årsakene til søvnproblemer

Tegn på overforbruk av sovemidler

Hvis en pasient har brukt større doser sovemidler over lengre tid, kan han få sterke plager når han prøver å trappe ned:

• Angst
• Uro
• Kramper

– Det er en viktig oppgave for legen å passe på at dosen av vanedannende legemidler ikke øker med tiden – det vi kaller doseglidning. Pasientene vil gjerne ha større doser fordi effekten avtar over tid. Da må legen passe på å ikke gi etter for pasientens ønske, ellers havner man fort ut i et virkelig overforbruk, opplyser Madsen.

Benzodiazepiner og z-sovemidler er så like virkningsmessig at Legemiddelverket anbefaler leger å bare skrive ut ett slikt legemiddel til pasientene.

LES OGSÅ: Jetlag - derfor blir du døgnvill

Fakta om melatonin

• Et hormon som utskilles fra epifysen (corpus pineale)
• Omtales som «mørkets hormon», fordi utskillelsen starter når solen går ned og mørket kommer
• Melatonin-nivåene når et maksimum midt på natten, i tre-fire-tiden. Det er lave nivåer på dagtid
• Produksjonen av melatonin begynner å falle i puberteten
• Jo eldre man er, jo lavere er produksjonen av melatonin
• Melatonin har klare effekter på søvn, og særlig på døgnrytmen
• I Norge er melatonin reseptbelagt, og finnes i to varianter; melatonin i vanlig kapsel eller tablett eller Circadin (depot-melatonin)
• «Vanlig» melatonin har kort halveringstid, og er raskere ute av kroppen

LES OGSÅ: Dette bør du vite om blodtrykksmedisiner

Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno)