Sovemedisiner

Hypnotika og sedativa er betegnelser på legemidler som brukes ved søvnvansker. I Norge brukes flere typer.

SOVEMEDISINER: Zopiclone, Apodorm og Stilnoct er eksempler på sovemedisiner. Foto: Lommelegen.no
SOVEMEDISINER: Zopiclone, Apodorm og Stilnoct er eksempler på sovemedisiner. Foto: Lommelegen.no Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege
Sykepleier
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Sovemedisiner kalles hypnotika og sedativa.

Hovedsymptomet ved dårlig søvn er tretthet og søvnighet på dagtid. Hos mer enn 10 % av befolkningen er søvnvansker et alvorlig og langvarig problem som går utover livskvalitet og kan lede til psykiske lidelser og nedsatt arbeidsevne. (1)

Sovemedisiner er som navnet sier medisiner som brukes for å få sove. Noen gir innsovingseffekt mens andre har mer langtidsvirkning og har dermed god effekt mot nattlige oppvåkninger.

LES OGSÅ: Beroligende og angstdempende medisiner

Ulike søvnproblemer

Ulike søvnproblemer behandles med ulike behandlingstiltak. Kognitiv adferdsterapi kan ha effekt ved insomnia og døgnrytmeforstyrrelser. Dette og andre tiltak som kan bedre søvnvansker uten å benytte medisiner bør prøves først. Hvilke medisiner som eventuelt brukes vil også være forskjellig.

  • Insomnia (søvnforstyrrelser med enten forlenget innsovningstid (> 30 minutter) og/eller avbrutt søvn (> 30 minutter våkenhet, eller > 3 oppvåkninger per natt) og/eller for tidlig morgenoppvåkning (total søvntid < 6 timer)
  • Døgnrytmeforstyrrelser
  • Søvnproblemer ved psykiske lidelser
  • Søvnproblemer hos eldre

LES OGSÅ: Misforståelsene om søvn

Ulike sovemedisiner

Det ideelle hypnotikum finnes ikke. I prinsippet skal lavest mulig terapeutisk dose brukes i kortest mulig tid, ifølge Legemiddelhåndboka.

  • Benzodiazepinlignende hypnotika: Navn på legemidler med virkestoff Zolpidem er: Stilnoct, Stilnox, Zolpidem. Navn på legemidler som har virkestoff zolpiklon er: Zopiclone, Imovane, Zopiklon, Zopitin.
  • Benzodiazepinderivater. Virkestoff. Nitrazepam. Legemiddelnavn: Apodorm, Mogadon.
  • Doksylami: behandling av forbigående insomnia (søvnvansker) hos voksne. Legemiddelnavn: Zonat.
  • Førstegenerasjons antihistaminer som alimemazin (Vallergan) og prometazin (Phenergan) har begrenset dokumentasjon som hypnotika. Fordelen er at de aldri fører til misbruk.
  • Melatonin. Virkestoffet melatonin er et hormon som regulerer døgnrytme og som kroppen selv produserer. Forsøksvis til forskyvning av søvnfase, som ved «jet lag», vakt-/turnusarbeid og forsinket søvnfasesyndrom. Legemiddelnavn: Circadin, Melatonin. LES MER: Behandling av søvnproblemer med Melatonin
  • Klometiazol. Benyttes ofte ved søvnforstyrrelser og uro hos eldre. Legemiddelnavn: Heminevrin
  • Noen antidepressiva kan også benyttes for søvnfremmende effekt, noen typer antidepressiva har denne egenskapen.

(listen er ikke komplett)

OVERSIKT OVER ALLE MEDISINER SOM BENYTTES I PSYKIATRIEN: Psykofarmaka.

Sterkt vanedannende

Mange sovemedisiner er sterkt vanedannende og bør bare brukes i kortere perioder. Som regel mister vanedannende sovemedisiner effekten når de brukes sammenhengende over lang tid. Sovemidler av antihistamin-typen gir ikke avhengighet.

LES OGSÅ: Årsaker til søvnproblemer

Bivirkninger

Noen sovemidler kan gi søvnighet, nedsatt hukommelse og innlæring, forvirring og søvnighet dagen etter (= «hang-over»). Antihistaminer kan i tillegg blant annet gi munntørrhet, hodepine, lett svimmelhet og nesetetthet.

Forsiktighetsregler

  • Bilkjøring. Sovemidler kan gi økt tretthet dagen etter slik at det bør ventes minst 8 timer etter siste inntaket før man vurderer å kjøre bil igjen. Det har den 01.10.2016 kommet nye regler rundt bilkjøring slik at vurderingen om pasienten fyller førerkortforskriftenes helsekrav må foretas av legen.
  • Graviditet og amming. Hvorvidt man skal bruke medisin eller ikke under svangerskapet må drøftes med legen.
  • Bruk av alkohol. Sovemidler forsterker effekten av alkohol og sambruk bør unngås.
  • Flere sykdommer. Generelt bør pasienter alltid informer legen om tidligere sykdommer. Ved bruk av sovemidler av antihistamintyp bør spesielt pasienter som har trangvinkelglaukom (grønn stær), forstørret prostata og demens informere legen om dette. Ved andre typer sovemidler bør spesielt pasienter med leversykdom, nyresykdom, muskelsykdom, lungesykdom, søvnapné og rusmiddelproblemer informere legen om dette.
  • Eldre pasienter. Eldre pasienter kan være mer utsatte for bivirkninger slik at dosen muligens må tilpasses.
  • Bruk av andre medisiner. Pasienter bør generelt informere legen sin om alle medisiner og kosttilskudd pasienten tar. Ulike medisiner kan påvirke hverandre slik at det kan skje at dosen muligens må justeres eller valg av et annet preparat kan være aktuelt.
Andre medisiner i psykiatrien

Kilder:

Legemiddelhåndboka, Felleskatalogen, helsebiblioteket.no, helsedirektoratet.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer