Smertestillende uten resept: Hva er trygt å bruke?

Ny forskning har vist en sammenheng mellom bruk av Voltaren/Voltarol og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Men hva er egentlig trygt å ta hvis du trenger smertestillende?

SMERTESTILLENDE UTEN RESEPT: Selges på apotek, i butikk eller på Internett. Enkelte kan gi økt risiko for hjertesykdom. Foto: NTB/scanpix
SMERTESTILLENDE UTEN RESEPT: Selges på apotek, i butikk eller på Internett. Enkelte kan gi økt risiko for hjertesykdom. Foto: NTB/scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Forskere ved Aarhus Universitet publiserte denne måneden en studie som viser at bruk av virkestoffet Diklofenak gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Diklofenak er virkestoffet i blant annet Voltaren, Voltarol og Modifenac.

Ny forskning: Risiko økt med 50%

Den nye studien baserer seg på oppfølging av danske pasienter i tidsperioden 1996-2016. Forskerne har fulgt 1,4 millioner Diklofenak-brukere, 3,9 millionere Ibuprofen-brukere, 300 tusen Naproksen-brukere, 800 tusen Paracetamol-brukere og 1,3 millioner kontrollpersoner. Ved å sammenligne forekomsten av hjerte- og karsykdommer i de ulike gruppene fant de ut av Diklofenak økte risikoen for hjerte- og karsykdommer med 50%. Dette inkluderer blant annet arytmier, hjerneslag, hjertesvikt og hjerteinfarkt. Risikoen var tilstede også ved kortvarig bruk (definert som under 30 dager).

Hvordan øker Diklofenak risikoen?

Diklofenak er et virkestoff innen en gruppe legemidler kalt NSAID (Non-steroidal Anti-Inflammatory Drugs). Innenfor samme gruppe finnes medisiner som Ibux, Brexidol, Orudis, Relifex og Naproxen. NSAID er febernedsettende, smertestillende og anti-inflammatorisk. Legemidlene brukes mye mot blant annet betennelsestilstander som leddgikt.

Alle NSAID virker gjennom blokkering av enzymet syklooksygenase (COX). Dette enzymet har flere funksjoner, og produserer blant annet signalstoffer som fremmer inflammasjon. Enzymet syklooksygenase finnes i to former, - COX-1 og COX-2. De ulike NSAID-preparatene skiller seg fra hverandre i henhold til i hvor stor grad de hemmer COX-1. Diklofenak har en tidsperiode hvor det utelukkende hemmer COX-2. Dette øker blodets evne til å levre seg (pro-trombotisk). Flere andre virkningsmekanismer er foreslått, men ikke fullstendig kartlagt.

LES OGSÅ: Paracetamolforgiftning

FAGDIREKTØR: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Foto: Statens Legemiddelverk
FAGDIREKTØR: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Foto: Statens Legemiddelverk Vis mer

Paracetamol er førstevalg

Medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk, Steinar Madsen, forteller at de anbefaler Paracetamol-preparater som førstevalg ved behov for smertestillende.

- Vi anbefaler paracetamol som første valg ved alle former for smerte. Paracetmol kan brukes av nesten alle pasienter, unge og gamle, gravide og pasienter som bruker andre legemidler. Dette fordi det er liten risiko for uheldige interaksjoner, sier Madsen.

Den nye forskningen på Diklofenak kommer ikke som noen overraskelse for legemiddelverket:

- Den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer har vært kjent i flere år og denne nye studien tilfører egentlig ikke så mye ny kunnskap. Vi anbefaler ikke Diklofenak som førstevalg blant NSAIDs. Diklofenak bør eventuelt velges dersom man ikke komme til målet med andre NSAIDs, slik som ibuprofen eller naproksen.

Kontakt lege ved regelmessig bruk

Reseptfritt salg av Diklofenak er strammet inn allerede, sier fagdirektøren:

- Vi har allerede strammet inn på reseptfritt salg av diklofenak. Det kan nå kun selges pakninger med samlet innhold av 250 mg diklofenak (10 x 25 mg eller 20 x 12.5 mg) på apotek. Sannsynligvis er det liten eller ingen økning i risiko ved bruk av lave doser diklofenak (≤75mg/d) i inntil 3 dager mot smerter. De reseptfrie pakningene er tilpasset dette. Vi vurderer reseptfrihet av ulike legemidler når det kommer nye opplysninger. I dette tilfelle bekrefter forskningen tidligere resultater.

Hvis man har jevnlig behov for reseptfrie smertestillende medisiner, bør man kontakte lege, oppfordrer Madsen.

- Ellers er det viktig å lese informasjonen på pakningen og pakningsvedlegget og ta hensyn til de rådene som gis der.

Les også: Paracetamol førstevalg under graviditet

EKSPERT PÅ HJERTE: Wasim Zahid, lege og spesialist i hjertemedisin. Aktuell med boken "Hjerte for hjertet". Foto: Privat
EKSPERT PÅ HJERTE: Wasim Zahid, lege og spesialist i hjertemedisin. Aktuell med boken "Hjerte for hjertet". Foto: Privat Vis mer

Hjertelegen: Bruk kun i samråd med lege

Wasim Zahid, kardiolog og forfatter av "Hjerte for hjertet", mener pasienter med hjertesykdom bør snakke med lege. Han gir følgende kommentar til Lommelegen:

- Dette er en viktig studie som viser potensielt skadelige effekter av diklofenak (les: virkestoffet i Voltaren og Voltarol) på hjertet. Pasienter som allerede har diabetes eller hjertesykdom er spesielt utsatt, og bør kun bruke diklofenak i samråd med legen sin. Diklofenak bør kun selges med resept.

Les også: Omega-3-tilskudd forebygger ikke hjertesykdom

Kilder:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer