Psykofarmaka: Medisiner i psykiatrien

I psykiatrien benytter vi oss av ulike typer legemidler.

PSYKOFARMAKA: Antipsykotika, antidepressiva, stemningsstabiliserende medisiner, angstdempende medisiner og sovemidler er de fem medikamentgruppene innenfor psykofarmaka. Foto: Lommelegen.no
PSYKOFARMAKA: Antipsykotika, antidepressiva, stemningsstabiliserende medisiner, angstdempende medisiner og sovemidler er de fem medikamentgruppene innenfor psykofarmaka. Foto: Lommelegen.no Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

I psykiatrien benytter man ulike medisiner. Disse kalles psykofarmaka. Psykofarmaka er en samlebetegnelse for legemidler hvis hovedeffekt er å påvirke psykiske funksjoner og dermed brukes i behandlingen av psykiske lidelser.

Det er ingen medisiner som kan helbrede psykiske lidelser. Medisinene virker gjennom å dempe sykdomsutvikling, få symptomer under kontroll og gjøre pasientene mer tilgjengelige for annen type behandling og rehabilitering.

De viktigste hovedgruppene er:

Det er ulike typer medisiner med ulik virkningsmekanisme i hver gruppe. En kan bruke flere typer medisiner samtidig, avhengig av sykdommen og tilstanden, selv om færrest mulig medisiner i lavest mulig dose tilstrebes.

Antipsykotika

Antipsykotika, tidligere kalt nevroleptika, er midler som brukes mot ulike former for psykose og psykotiske symptomer.
Først og fremst brukes de ved alvorlige sinnslidelser, som schizofreni. Medisinene brukes og i kortere perioder mot manier og kvalme.

Antidepressiva

Depresjoner kan være svært alvorlige lidelser som krever behandling.

Antidepressiva kan teoretisk påvirke en dyp depresjon på følgende måter:

  • dempende, søvndyssende, beroligende virkning
  • psykisk stimulerende virkning som kan redusere passivitet
  • antidepressiv stemningshevende virkning som kan bedre humøret

Stemningsstabiliserende medisiner

Stemningsstabiliserende medisiner er medisiner som brukes både under behandling og ved forebygging av nye anfall ved bipolare lidelser - også kalt stemningslidelser.

Det er to hovedgrupper stemningsstabiliserende medisiner:

  • krampeløsende midler (antiepileptika)
  • Litium

Angstdempende medisiner

Virkning: Angstdempende medisiner (anxiolytika) har, som navnet sier, en angstdempende virkning. Medisinene har en muskelavslappende effekt, og kan virke søvndyssende. Medisinene kan brukes ved spenning, angst og urotilstander og ved tilstander med agitasjon og rastløshet. Medisinene ekan være sterkt vanedannende.

Sovemedisiner

Sovemedisiner er som navnet sier medisiner som brukes for å få sove. Noen gir innsovingseffekt mens andre har mer langtidsvirkning og har dermed god effekt mot nattlige oppvåkninger. Medisinene ekan være sterkt vanedannende.

Kilder:
- legemiddelhandboka.no, - relis.arnett.no, - helsebiblioteket.no, - helsedirektoratet.no
- «Når depresjon blir et nasjonalt problem», Per Are Løkke, Tidsskrift for norsk psykologforening, 2014, 15, 122-131

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer