Personlige ytringer om legemidler kan få fatale konsekvenser

Vær skeptisk til kjendiser og influenceres råd om medisiner og behandling mot sykdom!

«GODE RÅD»: Det finnes mange engasjerte mennesker som sprer sitt budskap. Ta forholdsregler før du deler egne meninger, og vær skeptisk til det du leser på nett. Illustrasjonsfoto: Ida Bergersen
«GODE RÅD»: Det finnes mange engasjerte mennesker som sprer sitt budskap. Ta forholdsregler før du deler egne meninger, og vær skeptisk til det du leser på nett. Illustrasjonsfoto: Ida Bergersen Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Etter at corona-viruset brøt ut for fullt, har forskere jobbet på spreng for å få finne effektiv behandling, og en vaksine mot viruset. Det finnes fortsatt ingen vaksine, og det kan ta lang tid før den kommer – om det i det hele tatt skjer.

I mellomtiden har mange personer ytret sine meninger om hva som kan hjelpe mot viruset.

Infoepidemien

– Ku-urin, kokain, varmebehandling og blekemiddel er noen få eksempler blant mange som florerer på sosiale medier. Og med én gang det deles av noen med mange følgere, som en sterk fortelling eller et håpefullt budskap, sprer feilinformasjonen seg som et virus. Infoepidemien, som WHO kaller det. Det er en sykdom som gir dårlig beslutningsevne, og alle som er på Internett, er i risikosonen, sier Ingeborg Senneset.

Senneset er journalist, sykepleier, samfunnsdebattant, forfatter og styremedlem i Norske PEN.

«Problemet er at et budskap drevet av en personlig vinkling, et ansikt eller følelser i sosiale medier, så uhyre lett kan overdøve en tørr, men faglig, forskningsrapport på en litt tung, offentlig nettside.» Ingeborg Senneset

– Slik kan mange års medisinsk kompetanse bli overdøvet av noen minutters søkemotorskole.

Ingeborg Senneset. Foto: Paal Audestad
Ingeborg Senneset. Foto: Paal Audestad Vis mer

Førte til et dødsfall

Et konkret eksempel er etterspørselen etter hydroksylklorokin og klorokin, som økte drastisk da Elon Musk og Donald Trump uttalte at det kunne brukes i behandling mot corona. Dette fikk forskere til å reagere, og de skrev en artikkel publisert i JAMA Internal medicine.

– Denne oppmerksomheten er særlig bekymringsfull fordi legemidlene ikke er vitenskapelig bevist å ha effekt mot Covid-19, skrev forskerne i artikkelen.

– Det ble en enorm økning i antallet som søkte på nettet etter hvor de kunne få tak i disse legemidlene. Det sier noe om hvor stor innflytelse kjente personer har, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.

«Vi vet om ett kjent dødsfall i USA.» Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket

– Det er ekstremt farlig å ta for mye hydroksylklorokin og klorokin – forgiftningen er vanskelig å behandle, og dødeligheten er høy. Vi vet om ett kjent dødsfall i USA. Det var en mann som behandlet seg selv med klorokin, og tok en overdose, forklarer Madsen.

Et annet problem ved økt etterspørsel av enkelte legemidler, er at de som virkelig trenger medisinene, ikke får dem når de trenger dem.

image: Seks personer forteller: Slik er coronasymptomene

Seks personer forteller: Slik er coronasymptomene

Madsen understreker at kjente personer og influencere må være ekstra varsomme, spesielt i «disse corona-tider».

– Enkelte uttaler seg om ting de ikke kan, om ting som er usikkert, og det kan påvirke folk til å ta uheldige avgjørelser på egen hånd. Media har et ansvar for hva de velger å la kjente personer få uttale seg om, men problemet er størst på sosiale medier, hvor usikre og udokumenterte påstander sprer seg raskt.

Noen skal ikke bruke nye kosttilskudd eller medisiner

Madsen forklarer at Legemiddelverket har fått henvendelser fra mange forskjellige personer, med tips til hvordan corona-viruset kan kureres.

«Folk er fantasifulle, og kommer med tips om urter, omega-3 og mye annet. Det meste er harmløst, men i noen tilfeller kan det ha fatale konsekvenser.» Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket

Personer med for eksempel kols, diabetes, hjertesvikt og høyt blodtrykk, kan bruke medisiner som ikke lar seg kombinere så godt med andre medisiner. Det er uheldig.

Steinar Madsen. Foto: Legemiddelverket
Steinar Madsen. Foto: Legemiddelverket Vis mer

– Om du begynner å bruke urter, planteprodukter, kosttilskudd og lignende, kan du risikere at medisinene du tar til vanlig får endret virkning – dosen kan bli for sterk eller for svak. Det er derfor anbefalt at du kun tar de medisinene legen har forskrevet til deg under corona-epidemien, slik at sykdommen din er best mulig behandlet. Vurderer du nye kosttilskudd, bør du snakke med legen din først, sier Madsen, og tilføyer:

– Enkelte personer får tips fra andre om å kutte ut medisiner og ta i bruk kosttilskudd eller naturlegemidler istedenfor, noe som kan være livsfarlig.

For folk flest, er kosttilskudd og andre reseptfrie alternativer helt ufarlige.

– Som regel vil ikke bruk av disse gjøre noen skade – og sannsynligvis vil det ikke gjøre stor nytte for seg heller. Men personer med kreft, epilepsi, hjertesvikt, nyresvikt, hjertesykdom eller de som har fått transplantasjon, kan reagere kraftig på kosttilskudd og medisiner. De skal ikke ta noe som helst mot corona-virus uten å snakke med en lege, understreker Madsen, og tilføyer:

– Ikke kjøp legemidler og kosttilskudd på Internett – du vet nemlig aldri hva du får.

image: Kosttilskudd - trenger vi det?

Kosttilskudd - trenger vi det?

Vaksinemotstandere

Ingeborg Senneset har i årevis snakket og skrevet om vaksineskeptikerne. Hovedandelen av disse stoler ikke helt på myndighetene, og da kan de ty til sosiale medier for å ytre sine meninger. Da kan også kjente fjes henge seg på.

– Noen blander inn konspirasjonsteorier. YouTube er en viktig kilde, da følelser driver frem budskapet. De vil være «kjerringa mot strømmen». Eksperter og elite blir noe negativt. De hater kvalitetsstudier, og elsker personlige fortellinger. De er stolte av å ikke «gå i flokk», og ser på tiltak som overgrep. Solidaritet gjelder alle andre, forteller Senneset.

«Vaksinemotstandere hater kvalitetsstudier, og elsker personlige fortellinger.» Ingeborg Senneset

Senneset trekker frem et eksempel helt tilbake til 1998: Andrew Wakefield, lege og forsker, var hovedforsker bak en studie som hevdet at MMR-vaksinen (som beskyttet mot meslinger, kusma og røde hunder) kunne kobles til tarmbetennelse og autisme.

– Vaksinasjonsdekningen gikk dramatisk tilbake mange steder i verden, og i Norge valgte tusenvis av foreldre å la være å gi vaksinen til barna sine, etter at en TV2-dokumentar videreformidlet påstandene. Effekten vaksinemotstandere igjen og igjen har hatt på barns liv og helse, bør fungere som en advarsel for enhver kjendis eller andre.

image: Mange voksne er ikke vaksinert mot meslinger. Sjekk hvem

Mange voksne er ikke vaksinert mot meslinger. Sjekk hvem

Må være bevisst

Kjendiser og influencere har større rekkevidde enn mange andre. Senneset håper at de er sitt ansvar bevisst.

– Ditt potensial for skade, og dermed ansvar for å unngå det, øker for hver følger du har. Men enhver spredning av falsk og feilaktig informasjon, utgjør en potensiell risiko for et annet menneske. Dette gjelder selvsagt også dersom du har få følgere, eller selv om du kun har gode intensjoner.

Senneset understreker at det er viktig å undersøke nøye før du deler meningene dine.

– Det er mange måter å gjøre dette på, også uten å ha inngående medisinsk kunnskap. Er legemiddelet noe norske myndigheter anbefaler? Hvorfor ikke? Er kilden din YouTube? Hvorfor det? Har de store avisene eller Faktisk.no skrevet om dette? Hva sier de?

Senneset forstår at mange er bekymret, og håper på en vidunderkur.

– Dessverre er realiteten i dag at det ikke finnes en medisin eller kur mot coronaviruset. Og feilaktig bruk av midler og behandlinger som ryktet sa at kunne fungere, har allerede forårsaket lidelse og død.

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 299,-