Paracet® er et svært utbredt smertestillende og febernedsettende medikament som selges reseptfritt. Virkestoffet tolereres generelt svært godt, men ved overdoseringer er leverskade en fryktet komplikasjon, og risikoen for at dette oppstår øker blant annet ved et kronisk høyt alkoholforbruk. Paracetamolforgiftning, som skjer både villet og uvillet, er den viktigste årsaken til akutt leversvikt i den vestlige verden. (1) (3)

LES OGSÅ:

Smertestillende uten resept: Hva er trygt å bruke?

Hvordan virker paracetamol og hvorfor kan det gi leverskade?

Paracetamol er virkestoffet i Paracet®, som er det mest kjente preparatnavnet i Norge. Paracetamol er et svært utbredt, raskt virkende og effektivt smertestillende og febernedsettende stoff som tolereres godt med relativt lite bivirkninger og interaksjoner, og selges følgelig reseptfritt og brukes som førstevalg for smertestillende behandling av svært mange tilstander, enten alene eller i kombinasjon med andre medikamenter.

I motsetning til flere andre smertestillende medikamenter av lignende type (såkalte ikke-opioide smertestillende medikamenter), påvirkes ikke koagulasjonssystemet som ville kunne gi en økt risiko for blodpropp, eller slimhinnen i fordøyelseskanalen som ville kunne gi en økt risiko for å få magesår.

LES OGSÅ: Leversykdom

Lager giftig stoff som lever og nyrer vanligvis raskt kvitter seg med

Paracetamol utøver sin effekt både sentralt i hjernen og lokalt i området der det gjør vondt. For at paracetamol skal kunne skilles ut av kroppen via nyrene, må stoffet først bearbeides i leveren. Dette gjøres gjennom omgjøring av paracetamol til flere stoffer via enzymer i leveren, hvorav noen av disse stoffene er toksiske og andre er ikke-toksiske. Det viktigste toksiske stoffet er kjent som NAPQI, og det er dette stoffet som primært står for de giftige effektene ved paracetamolforgiftning ved å virke direkte toksisk på celler i leveren. Ved normale doseringer av paracetamol blir de giftige stoffene raskt nøytralisert i leveren, og NAPQI avgiftes med et stoff som er kjent som glutation.

Hva som utgjør en toksisk dose av paracetamol varierer mye avhengig av flere faktorer, som alder og andre kjente risikofaktorer.

Man skal ikke ta mer enn det som anbefales av lege.

Et inntak over 10 gram regnes generelt som en toksisk engangsdose hos friske voksne og kan potensielt gi en alvorlig leverskade, men mengden som skal til kan potensielt være adskillig lavere hos enkelte. Levertoksisitet kan også oppnås ved flere mindre doser over kort tid. Barn har mindre kropper og har naturlig nok en enda lavere grense for toksisk dose.

For mer utsatte grupper, for eksempel ved kronisk høyt alkoholforbruk eller ved samtidig bruk av visse medikamenter, er terskelen for en toksisk dose lavere enn ellers. Ved for store inntak av paracetamol vil lagrene av glutation i leveren brukes opp og forbruket vil være større enn dannelsen - NAPQI kan da ikke lengre nøytraliseres av leveren og får uhindret utøve sin giftige effekt på levercellene, noe som i verste fall kan resultere i en fullstendig leversvikt med stor sannsynlighet for et dødelig utfall. (1) (2) (3) (4)

Hvorfor øker sjansen for paracetamolforgiftning ved samtidig alkoholinntak?

For de fleste vil det være trygt å ta en Paracet og et glass øl eller vin.

Det er i de fleste tilfeller trygt å drikke mindre mengder alkohol sammen med reseptfrie smertestillende medikamenter, gitt at man ellers er frisk og ikke tar mer enn den anbefalte dosen. Rune Erlandsen, lege

Alkohol har en kompleks virkning på flere enzymer i leveren og kan både øke og hemme deres aktivitet. Et kronisk høyt alkoholforbruk vil påvirke metaboliseringen (nedbrytingen) av paracetamol og medføre at det dannes mer av det giftige stoffet NAPQI - følgelig vil et kronisk høyt alkoholforbruk gjøre at det skal mindre paracetamol til for å bruke opp glutationlageret og potensielt skade leveren.

LES MER:

Paracetamol-forgiftning

Andre risikofaktorer?

Flere faktorer enn alkoholkonsum kan øke risikoen for paracetamolforgiftning ved at det skal en mindre dose til før inntaket blir toksisk. Noen av disse risikofaktorene inkluderer:

• Kronisk høyt paracetamolforbruk
• Fasting, dårlig ernæringsstatus og spiseforstyrrelser
• Bruk av andre legemidler som påvirker leverenzymer, som for eksempel visse epilepsimedikamenter

Symptomer, diagnostikk og behandling av paracetamolforgiftning

Symptomene på paracetamolforgiftning kan oppstå først i løpet av noen timer etter forgiftningen, og er vanligvis lite spesifikke i løpet av det første døgnet med symptomer som tretthet, magesmerter og kvalme - eller ingen symptomer i det hele tatt. Det videre forløpet av paracetamolforgiftning gjenspeiler den økende leverskaden og etter hvert leversvikten som oppstår, med mer uttalte symptomer og tegn som:

• magesmerter
• koagulasjonsforstyrrelser
• lavt blodsukker
• blodforgiftning
• multiorgansvikt

En paracetamolforgiftning påvises ved å måle et toksisk nivå av paracetamol i blodet, og diagnosen kan mistenkes eller støttes av pasientens sykehistorie.

Behandling av paracetamolforgiftning gjøres på sykehus, og hovedbehandlingen går ut på tilførsel av antidoten N-acetylcystein. Denne antidoten gir en fullstendig beskyttelse mot leverskade dersom den gis innen 10 timer etter inntak. Ved senere tilførsel er effekten mindre sikker, men gjøres likevel. Hvis mulig ved kort tid etter inntak forsøker man å få opp tabletter og hindre at mer paracetamol tas opp i kroppen med bruk av brekkmidler, ventrikkelskylling og tilførsel av medisinsk kull. (1) (2) (3) (4)

Hva med Ibux® og alkohol?

Et annet medikament som selges mye av er Ibux®, med virkestoffet ibuprofen, et svært vanlig smertestillende, betennelses- og feberdempende medikament (NSAID) som selges reseptfritt og som brukes i behandlingen av mange tilstander. Til de viktigste bivirkningene/komplikasjonene ved bruk av ibuprofen hører magesår og blødninger. Samtidig bruk av alkohol og ibuprofen er vist å kunne gi en noe økt blødningsrisiko. (3) (4)

Kilder

1) Helsebiblioteket, paracetamolforgiftning, behandlingsanbefaling 2) National Center for Biotechnology Information, U.S. National Library of Medicine 3) Felleskatalogen h4) interaksjoner.no