Har man fått påvist forhøyet kolesterol er det viktig å følge legens anbefaling om medisiner for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Ikke slutt med slike medisiner uten og først diskutere det med legen din. Ofte er det mange alternativer hvis man får plagsomme bivirkninger av et medikament.
Les også: Hva er kolesterol?
Det er vanlig å anbefale livsstilsendring før kolesterolsenkende medikamenter tas i bruk. Slike endringer bør vanligvis forsøkes i et halvt år før man vurderer medisinering.
Enkelte pasienter bør imidlertid starte tidligere med kolesterolsenkende medisinering, dette gjelder spesielt pasienter med hjertesykdom. Selv om man har begynt på medisiner har man fortsatt utbytte av endret livsstil. Røykeslutt, vektnedgang og reduksjon av mettet fett i kosten er de viktigste intervensjonene.
Hvem skal ha medisinsk behandling for høyt kolesterol?
Farlig kolesterol gir tette årer
Med forhøyet kolesterol mener man vanligvis LDL-kolesterol, såkalt «dårlig»- eller «farlig» kolesterol. Men også totalkolesterol eller nivået av fettsyrer kan være forhøyet.
Friske voksne bør ha et LDL-kolesterol under eller lik 2,5 mmol/L. De med kjent hjertesykdom bør ligge enda lavere, helst under 1,8 mmol/L.
Forhøyet kolesterol over tid gir risiko for hjerte- og karsykdom på grunn av aterosklerose. Aterosklerose kalles også åreforkalkning og innebærer at blodårene får avleiringer og at den indre diameteren minsker gradvis over tid. Til slutt kan en blodåre gå helt tett.
Forskjellige grupper medikamenter
Det finnes i dag 5 vanlige grupper med lipid- og kolesterol-senkende medikamenter:
- Statiner
- Resiner
- Fibrater
- Ezetimib
- PCSK9-hemmere
Statiner er mest brukt, og er førstevalg ved behandling av
forhøyede kolesterolnivåer hos voksne. Her er en oversikt over de forskjellige gruppene:
Statiner:
Statinene selges blant annet under navnene: Atorvastatin, Simvastatin, Lescor, Lovostatin, Crestor, Lipitor, Zocor, Pravachol, og Lescol.
LDL-kolesterol er kolesterolpartikler koblet med spesielle proteiner som sirkulerer i blodstrømmen. Disse partiklene kan suges opp igjen av leveren hvis leveren har nok mottagermolekyler på overflaten, såkalte LDL-reseptorer.
Statiner virker ved å hemme et ledd i produksjonen av kolesterol. Dette fører til at leveren får flere LDL-mottakermolekyler, noe som igjen fjerner mer av LDL fra blodbanen.
Disse medisinene kan redusere kolesterolnivået med 25-45%, og da spesielt LDL-kolesterol.
Bivirkninger: Det er sjelden bivirkninger av disse medisinene, men noen får lette muskelsmerter. Medisinene kan påvirkes av andre medisiner, og spesielt må du må si fra om hvilke medisiner du bruker hvis noen skal behandle deg med antibiotika, medisiner mot magesyre og soppmedisiner.
Resiner:
Resiner selges blant annet under navnene: Questran, Lestid og Cholestagel.
Disse medisinene gis av og til til barn og ungdom med arvelig forhøyet kolesterol (familiær hyperkolesterolemi).
Medisinene virker ved å forhindre at gallesyrer suges opp i tarmen og derved må leveren øke produksjonen av disse. Dette fører til at leveren suger opp mer kolesterol fra blodbanen og skiller det ut igjen i gallen til tarmen.
Normale doser av disse medisinene senker kolesterolnivået med rundt 20%.
Galleblære- betennelse
Bivirkninger:
Resiner har ubehagelig smak og konsistens, og gir ofte en del mageproblemer. Medisinene kan også påvirke opptak andre medisiner pasienten tar, som for eksempel blodfortynnende, andre kolesterolsenkende medisiner, hjertemedisiner og stoffskiftehormoner.
Fibrater:
Fibrater selges blant annet under navnene: Lopid, Fenofibrat, Lipantil og Lipanthyl.
Medisinene påvirker fettmetabolismen på flere ulike måter. De senker nivået av fettsyrer i blodet og LDL. Brukes ved høy risiko for hjerte- og karsykdom, der man ikke kommer i mål med andre medikamenter.
Triglyserider kan senkes med omtrent 20-50%. HDL øker med 10-20% og LDL synker med rundt 10%.
Bivirkninger:
Også disse medisinene gir noe mageplager, og økt risiko for gallesteinssykdom.
Ezetimib:
Selges under navnene Ezetimib og Ezetrol. Dette er en kolesterolabsorbsjonshemmer. Medikamentet virker ved å hindre opptak av kolesterol fra tynntarmen og kan kombineres med et hvilket som helst statin for økt effekt, dette gir ca 20% ytterligere senking av LDL. Dette tilsvarer det man får ved å 8-doble dosen av statiner. F.eks er 10mg Lipitor +10mg Ezetrol (finnes kun i 10mg dosering) like effektivt som 80 mg Lipitor alene. Bruker man høyere doser statin sammen med Ezetrol oppnår man selvsagt bedre senking enn maksimal dose med et medikament. Kan brukes alene hos pasienter som er statinintolerante.
Bivirkninger: Kan gi hodepine, magesmerter og løs mage.
PCSK9-HEMMERE: Praluent fra Sanofi-aventis og Repatha fra Amgen. Begge kommer i injeksjonspenner. Foto: Sanofi / Amgen
PCSK9-hemmere
Selges under navnene Repatha, og Praluent. Disse gis som injeksjoner og ikke tabletter.
PCSK-hemmere er en ny type medikamenter for lavere kolesterol. De fungerer ved at de får immunsystemet til å ødelegge et signalstoff som gjør at leveren tar opp mindre fett fra blodårene. Dermed fjerner leveren mer av det skadelige kolesterolet fra blodårene, og kolesterolnivået faller.
Disse medisinene er foreløpig svært dyre i bruk. De er derfor forbeholdt de med arvelig forhøyet kolesterol (familiær hyperkolesterolemi), de som ikke tolererer statiner, eller der hvor annen behandling ikke har fungert tilstrekkelig.
Bivirkninger: Kan gi lokale reaksjoner på injeksjonsstedet, kløe, øvre luftveisinfeksjon, kvalme, utslett og alvorlig allergisk reaksjon.
Kilder:
Saken er opprinnelig publisert 08.01.2004 av Roar Pedersen, lege. Oppdatert og utvidet av legestudent Brage Ulvmoen, 11.10.2018. Kilde ved oppdatering: Norsk legemiddelhåndbok.