Medisiner mot høyt kolesterol

Her kan du lese om hvilke medisiner som kan hjelpe deg å få ned kolesterolnivået i blodet.

EFFEKTIV MEDISIN: Statiner er de vanligste og mest effektive medisinene mot høyt kolesterol. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock
EFFEKTIV MEDISIN: Statiner er de vanligste og mest effektive medisinene mot høyt kolesterol. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Har man fått påvist forhøyet kolesterol er det viktig å følge legens anbefaling om medisiner for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Ikke slutt med slike medisiner uten og først diskutere det med legen din. Ofte er det mange alternativer hvis man får plagsomme bivirkninger av et medikament.

Les også: Hva er kolesterol?

for mye kolesterol kan føre til hjertesykdom. Allmennlege Brynjulf Barexstein og spesialist Olaf Rødevand forklarer. Video: Lommelegen Vis mer

Det er vanlig å anbefale livsstilsendring før kolesterolsenkende medikamenter tas i bruk. Slike endringer bør vanligvis forsøkes i et halvt år før man vurderer medisinering.

Enkelte pasienter bør imidlertid starte tidligere med kolesterolsenkende medisinering, dette gjelder spesielt pasienter med hjertesykdom. Selv om man har begynt på medisiner har man fortsatt utbytte av endret livsstil. Røykeslutt, vektnedgang og reduksjon av mettet fett i kosten er de viktigste intervensjonene.

Farlig kolesterol gir tette årer

Med forhøyet kolesterol mener man vanligvis LDL-kolesterol, såkalt «dårlig»- eller «farlig» kolesterol. Men også totalkolesterol eller nivået av fettsyrer kan være forhøyet.

Friske voksne bør ha et LDL-kolesterol under eller lik 2,5 mmol/L. De med kjent hjertesykdom bør ligge enda lavere, helst under 1,8 mmol/L.

Forhøyet kolesterol over tid gir risiko for hjerte- og karsykdom på grunn av aterosklerose. Aterosklerose kalles også åreforkalkning og innebærer at blodårene får avleiringer og at den indre diameteren minsker gradvis over tid. Til slutt kan en blodåre gå helt tett.

TETTE ÅRER: Normal blodåre øverst, nederst blodåre med aterosklerose og innsnevret indre diameter. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock
TETTE ÅRER: Normal blodåre øverst, nederst blodåre med aterosklerose og innsnevret indre diameter. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock Vis mer

Forskjellige grupper medikamenter

Det finnes i dag 5 vanlige grupper med lipid- og kolesterol-senkende medikamenter:

  • Statiner
  • Resiner
  • Fibrater
  • Ezetimib
  • PCSK9-hemmere

Statiner er mest brukt, og er førstevalg ved behandling av
forhøyede kolesterolnivåer hos voksne. Her er en oversikt over de forskjellige gruppene:

Statiner:

Statinene selges blant annet under navnene: Atorvastatin, Simvastatin, Lescor, Lovostatin, Crestor, Lipitor, Zocor, Pravachol, og Lescol.

LDL-kolesterol er kolesterolpartikler koblet med spesielle proteiner som sirkulerer i blodstrømmen. Disse partiklene kan suges opp igjen av leveren hvis leveren har nok mottagermolekyler på overflaten, såkalte LDL-reseptorer.

Statiner virker ved å hemme et ledd i produksjonen av kolesterol. Dette fører til at leveren får flere LDL-mottakermolekyler, noe som igjen fjerner mer av LDL fra blodbanen.

Disse medisinene kan redusere kolesterolnivået med 25-45%, og da spesielt LDL-kolesterol.

Bivirkninger: Det er sjelden bivirkninger av disse medisinene, men noen får lette muskelsmerter. Medisinene kan påvirkes av andre medisiner, og spesielt må du må si fra om hvilke medisiner du bruker hvis noen skal behandle deg med antibiotika, medisiner mot magesyre og soppmedisiner.

STATIN: Simvastatin er et av mange handelsnavn for denne medikamentgruppen. Et statin er vanligvis førstevalg ved behov for kolesterolsenkende medikamenter. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
STATIN: Simvastatin er et av mange handelsnavn for denne medikamentgruppen. Et statin er vanligvis førstevalg ved behov for kolesterolsenkende medikamenter. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Resiner:

Resiner selges blant annet under navnene: Questran, Lestid og Cholestagel.

Disse medisinene gis av og til til barn og ungdom med arvelig forhøyet kolesterol (familiær hyperkolesterolemi).

Medisinene virker ved å forhindre at gallesyrer suges opp i tarmen og derved må leveren øke produksjonen av disse. Dette fører til at leveren suger opp mer kolesterol fra blodbanen og skiller det ut igjen i gallen til tarmen.

Normale doser av disse medisinene senker kolesterolnivået med rundt 20%.

Bivirkninger:
Resiner har ubehagelig smak og konsistens, og gir ofte en del mageproblemer. Medisinene kan også påvirke opptak andre medisiner pasienten tar, som for eksempel blodfortynnende, andre kolesterolsenkende medisiner, hjertemedisiner og stoffskiftehormoner.

Fibrater:

Fibrater selges blant annet under navnene: Lopid, Fenofibrat, Lipantil og Lipanthyl.

Medisinene påvirker fettmetabolismen på flere ulike måter. De senker nivået av fettsyrer i blodet og LDL. Brukes ved høy risiko for hjerte- og karsykdom, der man ikke kommer i mål med andre medikamenter.

Triglyserider kan senkes med omtrent 20-50%. HDL øker med 10-20% og LDL synker med rundt 10%.

Bivirkninger:
Også disse medisinene gir noe mageplager, og økt risiko for gallesteinssykdom.

Ezetimib:

Selges under navnene Ezetimib og Ezetrol. Dette er en kolesterolabsorbsjonshemmer. Medikamentet virker ved å hindre opptak av kolesterol fra tynntarmen og kan kombineres med et hvilket som helst statin for økt effekt, dette gir ca 20% ytterligere senking av LDL. Dette tilsvarer det man får ved å 8-doble dosen av statiner. F.eks er 10mg Lipitor +10mg Ezetrol (finnes kun i 10mg dosering) like effektivt som 80 mg Lipitor alene. Bruker man høyere doser statin sammen med Ezetrol oppnår man selvsagt bedre senking enn maksimal dose med et medikament. Kan brukes alene hos pasienter som er statinintolerante.

Bivirkninger: Kan gi hodepine, magesmerter og løs mage.

PCSK9-HEMMERE: Praluent fra Sanofi-aventis og Repatha fra Amgen. Begge kommer i injeksjonspenner. Foto: Sanofi / Amgen

PCSK9-hemmere

Selges under navnene Repatha, og Praluent. Disse gis som injeksjoner og ikke tabletter.

PCSK-hemmere er en ny type medikamenter for lavere kolesterol. De fungerer ved at de får immunsystemet til å ødelegge et signalstoff som gjør at leveren tar opp mindre fett fra blodårene. Dermed fjerner leveren mer av det skadelige kolesterolet fra blodårene, og kolesterolnivået faller.

Disse medisinene er foreløpig svært dyre i bruk. De er derfor forbeholdt de med arvelig forhøyet kolesterol (familiær hyperkolesterolemi), de som ikke tolererer statiner, eller der hvor annen behandling ikke har fungert tilstrekkelig.

Bivirkninger: Kan gi lokale reaksjoner på injeksjonsstedet, kløe, øvre luftveisinfeksjon, kvalme, utslett og alvorlig allergisk reaksjon.

Kilder:

Saken er opprinnelig publisert 08.01.2004 av Roar Pedersen, lege. Oppdatert og utvidet av legestudent Brage Ulvmoen, 11.10.2018. Kilde ved oppdatering: Norsk legemiddelhåndbok.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer