Medisiner: Generelle råd om bruk

Hva er forskjellen på reseptbelagte og reseptfrie legemidler? Og kan du bruke medisiner som har gått ut på dato?

MEDISINER: Legemidler er produkter som brukes til å behandle eller forebygge sykdom og sykdomssymptomer, eller ellers endre prosesser i kroppen gjennom sin virkning. Foto: NTB Scanpix
MEDISINER: Legemidler er produkter som brukes til å behandle eller forebygge sykdom og sykdomssymptomer, eller ellers endre prosesser i kroppen gjennom sin virkning. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Legemidler er produkter som brukes til å behandle eller forebygge sykdom og sykdomssymptomer, eller ellers endre prosesser i kroppen gjennom sin virkning. I denne saken besvarer vi spørsmål som ofte stilles med tanke på legemiddelbruk.

Hva er forskjellen på reseptbelagte og reseptfrie legemidler?

De aller fleste legemidler trenger man en resept av legen for å kunne hente ut på apoteket. På denne måten blir en lege involvert i legemiddelbruken, og dette er gunstig for å forsikre både pasienten og legen om at den medikamentelle behandlingen så godt det lar seg gjøre, skjer på en kontrollert og tryggest mulig måte. Noen generelle grunner til at gitte legemidler er reseptbelagte, kan inkludere at de gjerne er potente, at de har en betydelig risiko for å forårsake bivirkninger, at de er avhengighetsskapende eller har potensiale for misbruk, eller at bruken i samfunnet generelt bør kontrolleres (som for antibiotika grunnet antibiotikaresistens).

Noen legemidler kan man kjøpe uten å måtte skaffe en resept fra en lege først. Det som kjennetegner de fleste av disse reseptfrie medikamentene er at de i større grad kan administreres trygt og effektivt, uten at en lege er involvert i denne prosessen. Generelt skal det ofte mer til for å utvikle alvorlige bivirkninger eller forgiftninger, samt interaksjoner ved bruk av disse legemidlene. Det er dog viktig å påpeke at riktig oppbevaring og riktig bruk, som beskrevet i pakningsvedlegget, er like viktig ved bruk av reseptfrie legemidler - mange er litt uforsiktige med reseptfrie legemidler sammenlignet med reseptbelagte legemidler, selv om også reseptfrie legemidler potensielt kan gi farlige bivirkninger.

LES OGSÅ: Beroligende og angstdempende medisiner

Hvorfor tas legemidler på ulike måter?

At man tar et legemiddel på riktig måte er svært viktig for at det skal ha de tenkte effektene og i minst mulig grad gi uønskede bivirkninger. Noen ganger kan bestemte administrasjonsmåter gjøre at man trenger opplæring eller hjelp av helsepersonell til å ta legemiddelet på riktig måte.

image: Hva er reglene for egenbetaling av medisin?

Hva er reglene for egenbetaling av medisin?

Årsaken til at et gitt legemiddel bør administreres på en bestemt måte ved en gitt problemstilling, vil være avhengig av hvilken del av kroppen man ønsker å behandle, hvordan virkestoffet og selve preparatet er bygget opp rent kjemisk (piller, kapsler, smeltetabletter, miksturer, og så videre), og hvordan det prosesseres videre og virker i kroppen.

For eksempel er det logisk at man smører et lokalisert utslett direkte med det aktuelle legemiddelet, slik at konsentrasjonen av virkemiddelet blir høyest akkurat der, rundt utslettet, framfor å ta virkestoffet i tablettform og utsette hele kroppen for større konsentrasjoner av stoffet.

På samme måte er det fornuftig at man tar syrehemmende medikamenter gjennom munnen, dersom man sliter med halsbrann som følge av refluks av surt innhold fra magesekken. De fleste er kjent med at man kan ta legemidler gjennom munnen, huden, eller få det via sprøyter, men det finnes en rekke andre måter å administrere legemidler på. Medikamenter kan for eksempel også gis direkte inn i magesekken eller tarmen (via tuber), de kan inhaleres eller settes som nesespray, de kan settes direkte inn i muskulatur, injiseres inn i blodårer, settes under huden, eller gis rektalt. Medikamenter kan også dryppes i øyne eller ører, legges under tungen, settes i ryggmargskanalen, samt flere andre måter.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Hvorfor må man ta legemidler et gitt antall ganger om dagen?

Når man tar et legemiddel, vil konsentrasjonen av virkestoffet i kroppen variere med tiden etter inntaket. Virkestoffet vil først absorberes av kroppen, distribueres rundt via blodet, og til slutt elimineres stoffet av nyrene eller leveren.

Når man tar et legemiddel ønsker man å ha en konsentrasjon av virkestoffet som ligger i et område som gir en best mulig effekt av legemiddelet, men samtidig minst mulig bivirkninger. Når man tar gjentatte doser av legemiddelet om dagen, gjør man dette for å vedlikeholde en konsentrasjon av virkestoffet som ligger rundt dette ønskede nivået.

Hvor raskt et stoff elimineres fra kroppen varierer veldig fra legemiddel til legemiddel. Tiden det tar til halve dosen er eliminert fra kroppen kalles halveringstiden, og jo raskere eliminasjonen fra kroppen skjer (kortere halveringstid), jo hyppigere må nye doser tas for å holde konsentrasjonen på det ønskede nivået. Grunnen til at man må ta et gitt legemiddel flere ganger om dagen er altså for å ha en mest mulig stabil effektiv konsentrasjon av stoffet - dersom man ikke følger disse doseringstidspunktene vil legemiddelet kunne virke mindre effektivt eller det vil kunne være større sjanse for bivirkninger, med henholdsvis for få eller for mange doser.

Hva er interaksjoner?

Legemidler kan interagere med hverandre - med en legemiddelinteraksjon menes det at effekten av et legemiddel påvirkes av et annet legemiddel. En legemiddelinteraksjon kan skje ved at et tenkt legemiddel A påvirker hvordan kroppen interagerer med et tenkt legemiddel B, for eksempel ved at legemiddel A påvirker absorpsjonen, distribusjonen eller eliminasjonen av legemiddel B, og således endrer konsentrasjonen i kroppen av legemiddel B. Dette kan for eksempel gjøre at legemiddel B blir mye mer potent, eller mister sin effekt, dersom man samtidig bruker legemiddel A.

Et utilsiktet tap av effekt eller en økt konsentrasjon i kroppen av et stoff kan i verste fall være svært farlig, og derfor er det essensielt at den foreskrivende legen undersøker om to legemidler interagerer med hverandre før en pasient får benytte seg av disse samtidig. Like viktig er det at pasienten korrekt opplyser legen om hvilke medikamenter han eller hun til vanlig benytter seg av, også reseptfrie legemidler og alternative preparater, for å hindre at slike interaksjoner oppstår uten at man kjenner til dem. Noen interagerende legemidler skal aldri kombineres, men mange interagerende legemidler kan godt brukes sammen så lenge den foreskrivende legen tar høyde for dette, og dosene justeres deretter.

Hva er bivirkninger?

Alle legemidler kan potensielt gi bivirkninger. En bivirkning er en uønsket effekt av et legemiddel. Bivirkninger kan innebære alt fra milde og forbigående ubehag, som kvalme eller utslett, til mer alvorlige eller i verste fall dødelige bivirkninger.

Alle legemidler kan potensielt gi bivirkninger, og noen legemidler er helt klart i større grad assosiert med dette, men ikke alle mennesker opplever bivirkninger ved bruk av et gitt legemiddel. Det er vanskelig å forutsi hvem som blir å oppleve bivirkninger av et gitt legemiddel, da dette i stor grad er avhengig av individuelle forhold som varierer fra person til person, og også dosen som tas.

For å redusere sjansen for bivirkninger bør man ta legemidlene som de er foreskrevet, og man bør være klar over at samtidig bruk av flere legemidler også øker sjansen for bivirkninger.

Hvordan kan man finne ut hvilke bivirkninger et legemiddel har, og hvordan rapporteres disse?

image: Negative interaksjoner: Når medisiner og kosttilskudd sammen gir uheldig virkning

Negative interaksjoner: Når medisiner og kosttilskudd sammen gir uheldig virkning

Informasjon om potensielle bivirkninger av ulike legemidler kan man enkelt få ved å lese legemiddelets produktinformasjon, som også inneholder omfattende øvrig informasjon om legemiddelet og korrekt bruk av dette. Man kan også spørre legen sin, eller man kan slå opp legemiddelet i Norsk legemiddelhåndbok eller Felleskatalogen. Bivirkninger vil angis etter hvor ofte de forekommer, fra svært vanlige (oppstår hos over 10 prosent), til svært sjeldne. Hvis du opplever bivirkninger kan du melde fra om dette til lege eller apotek, eller til Legemiddelverket.

Kan man bruke legemidler som har gått ut på dato?

Man skal ikke bruke legemidler som har gått ut på dato. Over tid vil virkestoffene i preparatene brytes ned, potensielt til en rekke ulike stoffer. For noen legemidler vil disse nedbrytingsstoffene potensielt kunne ha en annen effekt enn virkestoffet, eller de kan være direkte farlige, og man risikerer også at legemiddelet ikke virker som det skal om man bruker preparater som har gått ut på dato eller som har vært oppbevart feil.

LES OGSÅ: Enorme prisforskjeller på reseptbelagte legemidler

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Vishal Judge
Ledig nå
Michael Kumar
Ledig nå
Harald Dobloug
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder

http://legemiddelhandboka.no/Generelle/alle (1) https://www.felleskatalogen.no/ (2) https://helsenorge.no/Giftinformasjon/Legemiddelforgiftninger/reseptfrie-legemidler (3) https://www.healthline.com/health/administration-of-medication (4) https://www.felleskatalogen.no/t/medisin/nyttig-om/bivirkninger (5) https://helsenorge.no/legemidler/medisiner-holdbarhet-og-oppbevaring (6)