Vi bruker altfor mye antibiotika, mener norsk overlege på Folkehelseinstituttet. Foto: Scanpix
Vi bruker altfor mye antibiotika, mener norsk overlege på Folkehelseinstituttet. Foto: ScanpixVis mer

– Kvinner bruker betydelig mer antibiotika enn menn

Antibiotikabruken bør reduseres. Mye av det som brukes i dag er unødvendig bruk, mener ekspert.

Nylig la Folkehelseinstituttet ut rapporten «Reseptregisteret 2010-2014», som viser bruken av antibiotika i befolkningen.

Tallene viser at kvinner bruker mer antibiotika enn menn. 28 prosent kvinner og 19 prosent menn fikk i 2014 utlevert et antibiotikum på resept minst én gang.

– Kvinner bruker betydelig mer antibiotika enn menn. Hvorfor vet vi ikke sikkert, men det vi vet er at det er flest kvinner som går til lege, og at kvinner bruker mer av de fleste typer legemidler enn menn, sier overlege Martin Steinbakk, avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi ved Folkehelseinstituttet, til Lommelegen.no.

Ifølge rapporten bruker 19-åringer svært mye antibiotika, noe som sannsynligvis henger sammen med russefeiring. Jo eldre man blir, jo høyere er bruken av antibiotika.

LES OGSÅ: Svenskene stopper butikksalget av paracetamol

Unngå antibiotika hvis du kan

Det er også en viss sammenheng mellom legesøkning og forskrivning av antibiotika.

– Jo flere som oppsøker lege, jo større er forbruket på fylkesnivå. Et høyt antall legekonsultasjoner, fører generelt til høyere forskrivning av antibiotika, forklarer Steinbakk.

– Bør vi være oppmerksom på vår bruk av antibiotika?

– Ja, man bør la være å bruke antibiotika når man ikke trenger det. Antibiotika er en begrenset ressurs, påpeker overlegen.

Et varsel er at man frykter at vi ikke lenger vil ha effektiv antibiotika i fremtiden, og at de fleste eller alle bakteriene har blitt resistente.

Hvis man unngår å bruke antibiotika når man ikke har behov for det, bidrar man til å begrense utviklingen av antibiotikaresistens.

LES OGSÅ: Nesespray øker mest i Norge

Dette kan du som pasient gjøre

– De fleste virusinfeksjoner går over av seg selv, og antibiotika virker heller ikke på virus. Som pasient bør man tenke seg godt om før man bruker antibiotika: Er jeg så syk at jeg trenger behandling? Kan jeg klare meg uten noen dager - eller kanskje helt uten, sier Steinbakk.

Han mener det er viktig at legen bruker de diagnostiske mulighetene som finnes, før de skriver ut resept på antibiotika. Legen bør også stille seg selv flere spørsmål:

– Hva behandler man og hvorfor? Hvor alvorlig er sykdomsbildet? Kan man vente med antibiotika og se hva som skjer i løpet av neste døgn, spør Steinbakk.

Det er allerede innført noe som heter «vente og se-resept». Det betyr at legen skriver ut en resept, men avtaler med pasienten at vedkommende ikke skal hente den ut før de er sikker på at de trenger behandling.

– Har sykdomsbildet endret seg, kan også diagnosen ha endret seg. Det er ikke alltid lett å se i starten av sykdomsbildet hva som er galt, påpeker overlege.

LES OGSÅ: Forskriver 90 000 resepter daglig

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

– Viktig at diagnose henger sammen med antibiotikabruk

Det jobbes i dag på et nasjonalt nivå for å sette mål for antibiotikabruk.

– Det gjør at pasienter og leger blir mer klar over hva som er et rimelig forbruk. På et nasjonalt nivå er det en fordel å ha diagnosekode knyttet opp mot resepten. Legegrupper vil kunne veilede hverandre og se i forhold til den brukte diagnosen om det er riktig medikament som ble brukt. Det kalles kollegabasert veiledning, sier Steinbakk.

Dette er forsøkt med god effekt i Norge og i andre land.

– Det er svært viktig at diagnose henger sammen med hvilket antibiotikum som brukes, legger Steinbakk til.

LES OGSÅ: Hva er CRP og hvor høy kan den bli?

Svenskene bruker mindre antibiotika

Forbruksmønsteret av antibiotika er ganske likt i Skandinavia, men Sverige har generelt et lavere forbruk av antibiotika per innbygger enn i Norge og Danmark, viser rapporten. Danmark bruker derimot mer antibiotika enn Norge.

Sverige har som mål at det skal forskrives 250 antibiotikaresepter per 1000 innbygger per år. I Norge forskrives det 350-500 resepter per 1000 innbygger per år, avhengig av bostedsfylke.

– Det er ikke holdepunkter for at en bruk på 250 resepter per 1000 innbyggere i året gir flere dødsfall, opplyser overlegen. Det er mulig at det å ha et forbruk på 250-300 vil være et optimalt mål for oss også, men det forutsetter at vi har et infeksjonspanaorama slik vi har i dag, påpeker han.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Birgitte Lund Saltvik
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-