Kobberspiral er et prevensjonsmiddel som plasseres inne i kvinnens livmor. Spiral kalles også noen ganger IUD, som er en forkortelse av det engelske begrepet intrauterine device

Spiralen gjør det vanskeligere for spermier å bevege seg i livmoren, og påvirker dessuten livmorslimhinnen slik at det blir mindre gunstig for en eventuelt befruktet eggcelle å feste seg der. Spiralen er laget av myk plast. I kobberspiraler, er plastmaterialet omgitt av en kobbertråd kveilet opp som på en spole. Kobberspiraler finnes i ulike fasonger. Noen har form som en T, andre som et syvtall eller en omvendt U. Det er festet en tynn tråd til spiralen, og endene på denne henger ut av livmoråpningen.

Det finnes to hovedgrupper av spiraler: kobberspiral og hormonspiral (gestagenspiral). De virker litt forskjellig, og passer for forskjellige kvinner.

Hvordan virker kobberspiralen?

Kobberspiralen har en kobbertråd tvunnet rundt plaststaven. Den skiller konstant ut kobberioner, som påvirker slimhinnen i livmoren. Spiralen gjør at livmorveggen blir mindre mottakelig for en eventuelt befruktet eggcelle. I tillegg fører de til at sædcellene svømmer dårligere, og at transporten av eggceller endres. Alt dette virker sammen, og gjør spiralen til et sikkert prevensjonsmiddel. Kobberionene taes opp av livmorslimhinnen, og skilles senere ut sammen med mensvæsken. Ingenting av kobberet blir lagret i kroppen. Det finnes flere typer av kobberspiraler, men de virker alle nokså likt.

Passer kobberspiral for meg?

Langtidsvirkende reversible prevensjonsmidler (LARC) – kobberspiral, hormonspiral og p-stav er de metodene som gir høyest beskyttelse på grunn av lite brukerfeil. Internasjonale kunnskapsoppsummeringer anbefaler økt bruk av LARC metodene p-stav, hormonspiral og kobberspiral, ifølge Helsedirektoratet.

Kobberspiral er særlig nyttig for kvinner som av medisinske eller andre grunner ikke kan, eller ikke ønsker å bruke hormonell prevensjon.

Ikke alle kan bruke spiral, men mange kan. Det er flere faktorer som avgjør om spiralen passer for deg eller ikke. Blant annet størrelsen på livmoren din, om du har eller har hatt infeksjoner i livmoren tidligere og hvordan menstruasjonsblødningene dine arter seg.

Det er noen grupper av kvinner som ikke bør bruke kobberspiral, det gjelder hvis du:

• Er gravid
• Er allergisk mot kobber
• Har infeksjon eller kreft i underlivet
• Har misdannelser i skjeden, livmoren, egglederne eller eggstokkene
• Har blødninger som du ikke kjenner årsaken til
• Har hemofili eller andre blødersykdommer.
• Har spesielt kraftige menstruasjoner eller menssmerter

Hvis du har hatt graviditet utenfor livmoren tidligere, må du huske å fortelle legen din dette. Det bør tas med i vurderingen for å kunne avgjøre om spiralen passer for deg.

Kobberspiral og hormonspiral er enkle og gode prevensjonsalternativ, som kan benyttes av mange kvinner – uavhengig av deres alder og om de har født.

Tidligere ble spiral kun anbefalt til kvinner som lever i et stabilt forhold og som allerede har fått ett eller flere barn. Helsedirektoratets anbefalinger nå er at også unge kvinner som ønsker det, kan få satt inn spiral.

Fordeler og ulemper med kobberspiral

• Sikkerhet. Hvis 100 kvinner bruker kobberspiral gjennom et helt år, vil gjennomsnittlig 1-2 av dem bli gravide. (Til sammenligning ligger dette tallet mellom 60 og 80 hos kvinner som ikke bruker prevensjon.)
• Lang brukstid. Etter at du har satt inn spiral, trenger du ikke å skifte denne før det har gått mellom tre og åtte år. Dette varierer litt for de ulike typene spiraler.
• Ingen brukerfeil. Legen setter inn spiralen, og du trenger bare å komme til jevnlige kontroller.
• Kan ikke glemmes. Har du først fått satt inn spiralen, så er du beskyttet.
• Spontan sex. Det er ingen prosedyrer å huske på, verken før eller under samleie. Når du først har fått satt inn en spiral, er du beskyttet helt til den tas ut igjen.
• Pris. Prisen på kobberspiral kan variere, men en vanlig pris kan ligge på mellom 180-200 kroner. Da kan du også ha den inne i tre til åtte år, før den må byttes.
• Fornøyde brukere. De aller fleste brukerne er veldig fornøyd med spiralen som prevensjonsmiddel.

Ulemper:

• Større blødninger. Du vil antakelig merke at menstruasjonsblødningene blir litt kraftigere og at de varer lengre enn tidligere, det er dessverre en ganske vanlig bivirkning av kobberspiralen. Hvis du blør mye, kan du bli blodfattig. Det kan eventuelt rettes opp ved å ta jerntilskudd. Hormonspiral gir ofte mindre blødning enn kobberspiral.
• Premenstruell blødning viser seg som småblødning, spotting, i dagene før den ventede menstruasjon.
• Større menssmerter. Det kan hende at du vil få økte smerter i ryggen og i underlivet, enten i forbindelse med menstruasjonen eller uavhengig av denne.
• Økt utflod.
• Beskyttelse ikke mot seksuelt overførbare sykdommer.
• Smerter ved innsettelse. Noen kvinner synes at innsetningen av spiralen er smertefull. Det kan også hende at du vil føle deg litt dårlig (hodepine og rygg- eller magesmerter) de første dagene etter at du har fått spiral. I veldig sjeldne tilfeller kan disse plagene vare i flere uker eller måneder. Vanlige smertestillende, som for eksempel paracet, virker som regel godt mot slike smerter.
• Komplikasjoner. Spiralen kan trenge seg inn i livmorsveggen. Det skjer imidlertid veldig sjeldent (kun i 0,1-0,5 % av tilfellene). Sannsynligheten øker hvis du får satt inn spiralen i løpet av de første tre månedene etter en fødsel. Det samme gjelder når du ammer. Du vil kunne kjenne det som smerter kombinert med blødninger fra skjeden.
• Ute av posisjon. Det kan hende at spiralen løsner og glir ned i skjeden. Hvis dette skjer, er du ikke lenger beskyttet mot graviditet. Du kan kontrollere om den sitter på plass ved å stikke en finger dypt inn i skjeden. Hvis spiralen har sklidd ned, vil du kunne kjenne spiralen som en hard pigg innerst i skjeden. Noen får også symptomer i form av økte smerter og småblødninger.
• Faller ut. Dette hender veldig sjeldent. Hvis det skjer, er det som regel i forbindelse med menstruasjon og i løpet av de tre første månedene etter at spiralen ble satt inn. Noen merker ingenting, mens andre kan få menslignende smerter, småblødninger eller smerter under samleie. En god kontroll, er å kjenne etter de to trådene innerst i skjeden. Hvis de er der, er også spiralen på plass. Sjekk også sanitetsbindene dine før du kaster dem, slik at du forsikrer deg om at ikke spiralen har kommet ut med mensvæsken. Husk at du ikke er beskyttet mot graviditet hvis spiralen har falt ut.
• Bekkeninfeksjon. Når spiralen blir satt på plass, er det en liten sjanse for at bakterier skal kunne bli med spiralen fra skjeden og inn i livmoren. Det kan igjen føre til en bekkeninfeksjon. Hvis du har en kjønnsykdom, eller blir smittet i løpet av den tiden du har spiral, kan du risikere at infeksjonen sprer seg til livmoren din. I verste fall kan en bekkeninfeksjon føre til at du blir steril. Kontakt legen din hvis du får unormale smerter eller utflod i den tiden du bruker spiral.
• Graviditet utenfor livmoren. Spiralen forårsaker ikke graviditet utenfor livmoren, men beskytter heller ikke mot det. Det gjør imidlertid noen andre prevensjonsmidler som for eksempel p-piller.

Hvordan anskaffer jeg meg spiral?

Hvis du ønsker å få satt inn spiral, må du kontakte nærmeste lege eller legesenter. Jordmor og helsesøster kan også sette inn spiral.
Under den første konsultasjonen, vil du bli stilt noen spørsmål angående helsen din. Legen vil også fortelle deg hvordan spiralen virker, og hvilke bivirkninger du kan få. Deretter vil legen foreta en gynekologisk undersøkelse, og undersøke hvordan livmoren din ligger og kanskje ta bakterieprøver fra underlivet ditt. Dette er aktuelt hvis en infeksjon ikke helt kan utelukkes på annen måte.

Det er legen som setter på plass spiralen. Noen kvinner synes at selve innsetningen er smertefull. Hvis du er redd for at det skal gjøre vondt, kan det være en idé å ta en paracet en halvtime før du går til legen. Spiralen settes som regel inn i slutten av menstruasjonen din eller noen dager etter at den er ferdig. Det er fordi en må være helt sikker på at du ikke er gravid. Skal du bytte spiral, kan det gjøres når som helst i menstruasjonssyklus.

Kvinner mellom 16 og 20 år, får økonomisk støtte for å dekke hele eller deler av kostnadene for p-piller, p-plaster, p-ring, p-stav, hormonspiral eller kobberspiral. Dette regner apoteket ut for deg.

Egenkontroll av spiral

Hvis du nettopp har født, bør du ikke sette inn spiral før 6 uker etter fødselen. En spiral kan også settes inn i forbindelse med abortinngrep. Legen vil fortelle deg hvordan du kan kontrollere spiralen din selv. Du kan kjenne at den sitter på plass, ved å kjenne etter tråden innerst i skjeden. Legen kan også vise deg hvordan tråden ser ut, ved å bruke et speil mens du sitter i undersøkelsesstolen. Når du får spiral, følger det også med en pasientinformasjon. Les denne nøye, så vet du hvordan din spiral fungerer, og hvilke signaler du skal være på vakt for. 4-12 uker etter at du har fått satt spiralen på plass, kan du få en kontrolltime hos legen. Da vil hun høre etter hvordan spiralen fungerer for deg, og om du har hatt noen plager i forbindelse med den. Siden trenger du bare å komme på kontroll en gang i året for å sjekke at den sitter på plass. Er du god til å kjenne trådene innerst i skjeden og du ellers kjenner deg frisk og uten plager, trenger du ikke gå til årlige kontroller pga spiralen. Celleprøve fra livmorhalsen må du ta på linje med andre kvinner, det vil si hvert tredje år.

Revisjon: ARtikkelen var opprinnelig skrevet av Heidi Lindland, stud. med.
Oppdatert 2004: Cecilie Arentz-Hansen, lege.
31.10.2016: Oppdatert i sin helhet og utvidet av sykepleier og redaktør Elisabeth Lofthus,

Kilder: -Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim BI. Obstetrikk og gynekologi. Kapittel 30 Prevensjon. Gyldendal Akademisk, 2004