Kan du trene når du går på antibiotika?

Trening og antibiotika er ingen dårlig kombinasjon, men dersom du har en kraftig infeksjon er det lurt å ta det med ro.

Trening og antibiotika: Du kan helt fint trene selv om du går på en antibiotikakur. Foto: NTB Scanpix
Trening og antibiotika: Du kan helt fint trene selv om du går på en antibiotikakur. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Antibiotikabruk er svært vanlig blant nordmenn – spesielt blant kvinner er antibiotikaforbruket høyt, og det finnes ulike årsaker til hvorfor en person har bruk for antibiotika.

Som oftest er det fordi man har en infeksjon i kroppen. Mange lurer på om det er greit å kombinere antibiotika med alkohol, mens andre er ivrige etter å komme i gang med treningen igjen.

– Det er ingen grunn til at du skal unngå å trene når du går på antibiotika, men ettersom det mest sannsynlig er en kraftig infeksjon du har fått antibiotika for, er det lurt å ta det med ro noen dager, sier Sigurd Høye, allmennlege og postdoktor ved avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.

Noen ganger gis det antibiotika for infeksjoner hos pasienter som ikke har nedsatt allmenntilstand, for eksempel for behandling av kviser. Ved en slik antibiotikakur forventes det ikke at du skal ta det med ro.

Allmennlege og postdoktor: Sigurd Høye Foto: Privat
Allmennlege og postdoktor: Sigurd Høye Foto: Privat Vis mer

– Halvparten av all antibiotika som gis i Norge er for luftveisinfeksjoner, og da skal det være mot en ganske kraftig infeksjon. Da vil det være fornuftig å ta det med ro, sier Høye.

Kan trene mot slutten av en lang antibiotikakur

Mange mener at det kan kuttes ned på antibiotikabruken, da fare for resistens kan bli et problem.

– Jeg mener at dersom man har fått antibiotika for en infeksjon, men er i form til å trene hardt, var det kanskje ikke nødvendig med antibiotikakuren i utgangspunktet, mener Høye.

Noen antibiotikakurer er ganske langvarige. Ved for eksempel halsbetennelse kan det være nødvendig med en 10-dagerskur.

– En slik kur skal forhindre at infeksjonen blusser opp igjen. Dersom man etter dag syv føler seg i god form, kan man begynne å trene forsiktig igjen.

Infeksjonen er problemet, ikke antibiotikakuren

Brynjulf Barexstein, lommelegens allmennlege, er enig i at antibiotika kombinert med trening ikke er en problemstilling i det hele tatt.

Allmennlege: Brynjulf Barexstein Foto: Privat
Allmennlege: Brynjulf Barexstein Foto: Privat Vis mer

– Det er infeksjonen og trening som kan bli et problem, derfor kan det være fornuftig å la være å trene med en akutt infeksjon i kroppen. Men da har det ingenting med antibiotika å gjøre.

Det er heller ikke alltid slik at antibiotika gis mot virusinfeksjoner, men det betyr ikke dermed at man ikke skal ta det med ro.

– Dersom man har influensa, mononukleose eller virus-hjernehinnebetennelse bruker man ikke antibiotika, men ettersom det er virusinfeksjoner bør man definitivt ikke trene, sier Barexstein.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til lege Brynjulf Barexstein her.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer