Antibiotikaresistens er et økende helseproblem. Stadig flere bakterier blir resistente mot de antibiotika som er tilgjengelig. Desto mer antibiotika vi bruker, jo mer vil de følsomme bakteriene reduseres og de resistente øke i antall, ifølge Folkehelseinstituttet.

Man frykter at vi ikke lenger vil ha effektiv antibiotika i fremtiden, og at de fleste eller alle bakteriene har blitt resistente.

LES OGSÅ: Fant antibiotikaresistente bakterier hos kylling og mennesker

Større risiko for utlandssmitte

Folkehelseinstituttet er interessert i å kartlegge folks holdninger og oppfatninger om antibiotika og resistens, og har derfor lansert en spørreundersøkelse om antibiotikaresistens.

– Vi har gjort noen forhåndsundersøkelser for å se hva vi kan forvente. Vårt inntrykk er at de fleste er klar over at antibiotikaresistens er en stor utfordring for folkehelsen i dag og for fremtiden. Det er anerkjent at Norge er bedre stillet enn mange andre land og at vi har større risiko for å smittes i utlandet, enn her hjemme, opplyser Ulf R. Dahle, avdelingsdirektør ved Avdeling for Næringsmiddelbårne Infeksjoner i Folkehelseinstituttet, til Lommelegen.no.

Det er lettere å få tak i antibiotika i utlandet enn i Norge.

– I mange land selges det ofte reseptfritt. Det er hyggelig at vi i Norge har stor forståelse for at antibiotika skal forskrives av lege og at få personer oppgir å ha kjøpt i utlandet, på internett eller fått av venner, sier Dahle.

LES OGSÅ: – Kvinner bruker betydelig mer antibiotika enn menn

Vil redusere antibiotikabruken

Antibiotikaresistens er et økende problem som følge at utstrakt bruk.

– Dette gjelder både i Norge og andre land, selv om vi i Norge ikke har så stort resistensproblem som mange andre nasjoner. All antibiotikabruk kan medføre resistensutvikling eller spredning, forklarer Dahle.

Han har stor tillitt til legers forskrivningspraksis, men tror det kan være noen leger som forskriver antibiotika da pasientene forventer det, eller at legen tror at pasienten forventer det.

Tidligere i vår la Folkehelseinstituttet ut rapporten «Reseptregisteret 2010-2014», som viser bruken av antibiotika i befolkningen.

Tallene viser at kvinner bruker betydelig mer antibiotika enn menn. 28 prosent kvinner og 19 prosent menn fikk i 2014 utlevert et antibiotikum på resept minst én gang.

– Den er den feilaktige bruken eller unødige bruken, vi kan gjøre noe med. Regjeringen har satt nasjonale mål om å redusere bruken av antibiotika med 30 prosent i Norge innen 2020. Får vi til det vil det være et viktig grep for å redusere resistensproblemet, påpeker Dahle.

LES OGSÅ: 10 vanlige bivirkninger av medisin

Når er antibiotika nødvendig?

Hvis man unngår å bruke antibiotika når man ikke har behov for det, bidrar man til å begrense utviklingen av antibiotikaresistens.

– Ganske mange har som utgangspunkt at bakterielle infeksjoner skal behandles med antibiotika, noe som er litt urovekkende. De aller fleste ukompliserte infeksjoner vil nemlig gå over av seg selv, dette gjelder også ukompliserte urinveisinfeksjoner. Antibiotika behøver ikke benyttes med mindre man er svært syk, sier Dahle.

Antibiotika virker ikke på virus. Ved virusinfeksjoner er det kroppens eget immunapparat som ordner opp.

– Be gjerne om å ta en CRP-prøve før du starter en antibiotikakur, for antibiotika virker ikke ved virusinfeksjoner, råder Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefsvarlege på Lommelegen.

Ifølge en FHI-rapport brukes antibiotika til å forebygge urinveisinfeksjon ved norske sykehjem.

– En skal helst ikke forebygge urinveisinfeksjon med å gi antibiotika. Det skal kun gjøres med veldig strenge indikasjoner og ikke på sykehjemspasienter generelt, sier Dag Berild, spesialist i infeksjonsmedisin og overlege ved Oslo Universitetssykehus (OUS), til Dagens Medisin.

LES OGSÅ: Hva er CRP og hvor høy kan den bli?

– Håndhygiene er kjempeviktig

Et annet viktig grep for å redusere resistensproblemet er å hindre at vi blir smittet med resistente bakterier.

– Håndhygiene er kjempeviktig for å hindre smittespredning. Vaksiner mot bakterielle infeksjoner bidrar og kjøkkenhygiene er også ett forebyggende tiltak, forteller avdelingsdirektør Dahle.

Folkehelseinstituttet anerkjenner en rekke andre smitteforebyggende tiltak i forbindelse med antibiotikaresistente bakterier.

– Sanitæranlegg, ventilasjonssystemer og ernæringssituasjon har nok også bidratt til å redusere smittetrykket i Norge. Vi vet at spredningen av bakterier, inkludert de resistente, er ett større problem i land der kloakkanlegg ikke er like godt utviklet som hos oss, sier Dahle.