Hva vet du om antibiotikaresistens?

Unngår du å bruke antibiotika når du ikke har behov for det, bidrar du til å begrense utviklingen av antibiotikaresistens.

RESEPT: I Norge er antibiotika reseptbelagt, men det er flere land både i og utenfor Europa som selger antibiotika uten resept.  Foto: Scanpix
RESEPT: I Norge er antibiotika reseptbelagt, men det er flere land både i og utenfor Europa som selger antibiotika uten resept. Foto: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Antibiotikaresistens er et økende helseproblem. Stadig flere bakterier blir resistente mot de antibiotika som er tilgjengelig. Desto mer antibiotika vi bruker, jo mer vil de følsomme bakteriene reduseres og de resistente øke i antall, ifølge Folkehelseinstituttet.

Man frykter at vi ikke lenger vil ha effektiv antibiotika i fremtiden, og at de fleste eller alle bakteriene har blitt resistente.

LES OGSÅ: Fant antibiotikaresistente bakterier hos kylling og mennesker

Større risiko for utlandssmitte

Folkehelseinstituttet er interessert i å kartlegge folks holdninger og oppfatninger om antibiotika og resistens, og har derfor lansert en spørreundersøkelse om antibiotikaresistens.

– Vi har gjort noen forhåndsundersøkelser for å se hva vi kan forvente. Vårt inntrykk er at de fleste er klar over at antibiotikaresistens er en stor utfordring for folkehelsen i dag og for fremtiden. Det er anerkjent at Norge er bedre stillet enn mange andre land og at vi har større risiko for å smittes i utlandet, enn her hjemme, opplyser Ulf R. Dahle, avdelingsdirektør ved Avdeling for Næringsmiddelbårne Infeksjoner i Folkehelseinstituttet, til Lommelegen.no.

UNNGÅ UNØDVENDIG BRUK: Som pasient bør man tenke seg godt om før man bruker antibiotika.  Foto: Samfoto/NTB Scanpix
UNNGÅ UNØDVENDIG BRUK: Som pasient bør man tenke seg godt om før man bruker antibiotika. Foto: Samfoto/NTB Scanpix Vis mer

Det er lettere å få tak i antibiotika i utlandet enn i Norge.

– I mange land selges det ofte reseptfritt. Det er hyggelig at vi i Norge har stor forståelse for at antibiotika skal forskrives av lege og at få personer oppgir å ha kjøpt i utlandet, på internett eller fått av venner, sier Dahle.

LES OGSÅ: – Kvinner bruker betydelig mer antibiotika enn menn

Vil redusere antibiotikabruken

Antibiotikaresistens er et økende problem som følge at utstrakt bruk.

– Dette gjelder både i Norge og andre land, selv om vi i Norge ikke har så stort resistensproblem som mange andre nasjoner. All antibiotikabruk kan medføre resistensutvikling eller spredning, forklarer Dahle.

Han har stor tillitt til legers forskrivningspraksis, men tror det kan være noen leger som forskriver antibiotika da pasientene forventer det, eller at legen tror at pasienten forventer det.

Tidligere i vår la Folkehelseinstituttet ut rapporten «Reseptregisteret 2010-2014», som viser bruken av antibiotika i befolkningen.

Tallene viser at kvinner bruker betydelig mer antibiotika enn menn. 28 prosent kvinner og 19 prosent menn fikk i 2014 utlevert et antibiotikum på resept minst én gang.

– Den er den feilaktige bruken eller unødige bruken, vi kan gjøre noe med. Regjeringen har satt nasjonale mål om å redusere bruken av antibiotika med 30 prosent i Norge innen 2020. Får vi til det vil det være et viktig grep for å redusere resistensproblemet, påpeker Dahle.

LES OGSÅ: 10 vanlige bivirkninger av medisin

EKSPERT: Ulf R. Dahle er avdelingsdirektør ved Avdeling for Næringsmiddelbårne Infeksjoner i FHI. Foto: Privat
EKSPERT: Ulf R. Dahle er avdelingsdirektør ved Avdeling for Næringsmiddelbårne Infeksjoner i FHI. Foto: Privat Vis mer

Når er antibiotika nødvendig?

Hvis man unngår å bruke antibiotika når man ikke har behov for det, bidrar man til å begrense utviklingen av antibiotikaresistens.

– Ganske mange har som utgangspunkt at bakterielle infeksjoner skal behandles med antibiotika, noe som er litt urovekkende. De aller fleste ukompliserte infeksjoner vil nemlig gå over av seg selv, dette gjelder også ukompliserte urinveisinfeksjoner. Antibiotika behøver ikke benyttes med mindre man er svært syk, sier Dahle.

Antibiotika virker ikke på virus. Ved virusinfeksjoner er det kroppens eget immunapparat som ordner opp.

– Be gjerne om å ta en CRP-prøve før du starter en antibiotikakur, for antibiotika virker ikke ved virusinfeksjoner, råder Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefsvarlege på Lommelegen.

Ifølge en FHI-rapport brukes antibiotika til å forebygge urinveisinfeksjon ved norske sykehjem.

– En skal helst ikke forebygge urinveisinfeksjon med å gi antibiotika. Det skal kun gjøres med veldig strenge indikasjoner og ikke på sykehjemspasienter generelt, sier Dag Berild, spesialist i infeksjonsmedisin og overlege ved Oslo Universitetssykehus (OUS), til Dagens Medisin.

LES OGSÅ: Hva er CRP og hvor høy kan den bli?

– Håndhygiene er kjempeviktig

Et annet viktig grep for å redusere resistensproblemet er å hindre at vi blir smittet med resistente bakterier.

Håndhygiene er kjempeviktig for å hindre smittespredning. Vaksiner mot bakterielle infeksjoner bidrar og kjøkkenhygiene er også ett forebyggende tiltak, forteller avdelingsdirektør Dahle.

Folkehelseinstituttet anerkjenner en rekke andre smitteforebyggende tiltak i forbindelse med antibiotikaresistente bakterier.

– Sanitæranlegg, ventilasjonssystemer og ernæringssituasjon har nok også bidratt til å redusere smittetrykket i Norge. Vi vet at spredningen av bakterier, inkludert de resistente, er ett større problem i land der kloakkanlegg ikke er like godt utviklet som hos oss, sier Dahle.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer