Betaling for legemidler er ganske komplisert. I Norge deles det inn i tre hovedgrupper: Hvit resept, blå resept og reseptfrie legemidler.
Hvit (vanlig) resept
Med hvit resept må pasienten betale alle kostnadene, men man kan imidlertid kreve å få støtte til innkjøp, også av disse legemidlene. Det kalles bidragsordningen.
– Når pasienten har betalt mer enn 1775 kr i et kalenderår, kan man søke Helfo om å få dekket 90 prosent av kostnadene over dette, og i noen tilfeller kan man få dekket mer enn dette, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk.
Problemet med denne ordningen har vært at pasientene kan få tilbakebetalt kostnadene for legemidler det offentlige har bestemt at ikke skal brukes i Norge, fordi de er for kostbare.
– Derfor får man nå ikke lenger støtte til enkelte kreftlegemidler, legemidler mot MS og noen andre kostbare legemidler. Du får heller vanligvis ikke støtte til legemidler mot overvekt, røykeslutt eller potensproblemer.
LES OGSÅ: Kan jeg drikke alkohol når jeg bruker antibiotika?
Blå resept
Med blå resept betaler man en egenandel på 39 prosent, men maksimalt 520 kr for legemidler i tre måneder. Når man har betalt til sammen 2185 kr for lege, psykolog, poliklinikk (sykehus), røntgeninstitutt, pasientreiser, medisiner og utstyr på blå resept i løpet av et år, får man frikort for resten av året, og slipper å betale egenandel.
– En morsom konsekvens av frikortordningen er at mange mennesker handler legemidler i desember for å utnytte frikortet, slik at legemiddelsalget er mye høyere i desember enn andre måneder, sier Madsen.
Hvis man får legemidler mot det som kalles allmennfarlige sykdommer (smittsomme sykdommer) betaler du ingen egenandel.
Vanligvis er vilkåret for å få legemiddel på blå resept at det skal være en langvarig sykdom (vanligvis minst tre måneder) eller at behandlingen kan avverge at sykdommen blir langvarig.
– Når det gjelder behanlding av smittsomme sykdommer stilles det ikke noe krav om langvarighet.
LES OGSÅ: Hvem kan hente medisinene dine?
Smertestillende uten resept: Hva er trygt å bruke?
H-resept (sykehusresept)
Dette er resepter på legemidler sykehusene skal betale for, selv om du bruker dem hjemme. Her er det ingen egenandel, legemidlene er gratis for pasienten.
Prevensjonsmidler for jenter fra 16-19 år
Jenter i denne aldersgruppen får støtte på 444 kr per år for alle typer prevensjon, inkludert p-piller, p-staver, hormonspiral og kobberspiral.
– Ettersom p-stav og spiral varer i mer enn ett år, er det laget en ordning der beløpet over flere år slås sammen slik at kostnadene varierer med alderen, forklarer Madsen.
Reseptfrie legemidler
Reseptfrie legemidler må man vanligvis betale fullt ut på egenhånd. Alle legemidler på resept har en maksimal pris som er fastsatt av Legemiddelverket, men for reseptfrie legemidler kan apoteket eller butikken ta det de ønsker.
Se også: Når kan jeg slutte med prevensjon?
Mange tror at blå resept er gratis
Andrea Thomassen, farmasøyt ved Boots Apotek Larvik, sier at mange kunder ikke forstår seg på reseptordningen.
– De fleste tror at medisiner de får på blå resept er gratis, de forstår ikke dette med egenandel. Det er mange som synes at det er for dyre medisiner, til tross for at man ikke betaler full pris.
I dag er det vanlig med e-resept, noe som har forenklet systemet i stor grad.