NSAIDs er en forkortelse for Non-steroidal Anti-Inflammatory Drugs. «Non-steroidal» betyr at de ikke inneholder kortikosteroider som utgjør en langt sterkere legemiddelgruppe med betennelsesdempende egenskaper.

Slik virker det

«Anti-Inflammatorisk effekt» betyr at disse legemidlene motvirker inflammasjon i vev – det vil si at de demper hevelse, smerte, ømhet, rødhet og bevegelsesinnskrenkning ved betennelse.

– Et godt eksempel på dette er muskel- og senebetennelse som oppstår ved fysisk ovebelastning eller idrettsskader. Denne typen betennelse er en såkalt steril betennelse; det vil si at tilstanden ikke er forårsaket av infeksjon med bakterier eller virus, sier Fatemeh Chalabianloo, overlege og spesialist i klinisk farmalogi, ved Haukeland Universitetssykehus.

NSAIDs kan brukes for å dempe betennelsesreaksjoner som oppstår enten i et sterilt vev som ved en ikke-infeksiøs senebetennelse, eller i et infisert vev som ved en tanninfeksjon. NSAID kan ikke drepe bakterier eller virus direkte, og er derfor ikke antibiotika, ifølge Chalabianloo.

– NSAID brukes også ved kroniske betennelsestilstander slik som for eksempel leddgikt. De kan også være nyttige som smertestillende i noen tilfeller hvor inflammasjon ikke er en viktig årsak til smertetilstanden, for eksempel ved tanntrekning, smerter i etterkant av en operasjon, menstruasjonssmerter og migrene. Det har også febernedsettende effekt.

Liste over ulike typer NSAID preparater:

Ibux
Brexidol
Voltaren
Orudis
Relifex
Naproxen

– NSAIDs virker på noenlunde samme måte, ved at de gir en smertestillende og betennelsesdempende effekt, men de er ikke helt like. Noen av virkestoffene gir en kraftigere betennelsesdempende effekt enn de andre, sier Eirik Rustan, Fagdirektør i Apotek 1.

Selektive og ikke-selektive NSAIDs

Det finnes også en variant av denne legemiddelgruppen som kalles selektive NSAIDs eller koksiber, som omfatter for eksempel Celebra og Arcoxia.

– Disse legemidlene har sammenlignbare virkninger som ved ikke-selektive NSAIDs, men med noen ulikheter – særlig med tanke på bivirkninger, sier Chalabianloo.

De fleste NSAIDs finnes i tablettform. Noen kan gis som stikkpiller, mens andre varianter finnes som krem som smøres på det betente området.

– Acetylsalisylsyreprodukter, slik som for eksempel Aspirin eller Dispril, klassifiseres også under ikke-selektive NSAID, men brukes i langt lavere doser enn vanlige febernedsettende doser, og da i hovedsak som blodfortynnende og forebyggende medikasjon ved koronare hjertesykdommer.

Hvordan virker NSAIDs?

NSAID hindrer dannelse av prostaglandin, et stoff som finnes i kroppen vår. Prostaglandin er en av de viktigste årsakene til at en betennelse oppstår, og NSAID vil dermed dempe utviklingen av en slik betennelse eller inflammasjon.

– Den smertestillende effekten av NSAID skyldes at de motvirker betennelse. I tillegg virker sannsynligvis NSAID direkte på områder i hjernen som er knyttet til smerteopplevelse. Det virker også direkte på et lite område i hjernen som regulerer kroppstemperaturen, slik at feberen faller. Den smertestillende og febernedsettende virkningen kommer relativt raskt.

Den blodfortynnende effekten av lavdose Aspirin skyldes at den hemmer blodlevringen, og kan derfor redusere faren for at blodårene fortetter seg.

– Samtidig kan disse legemidlene gi økt fare for blødning, for eksempel om de brukes under en operasjon.

Bivirkninger ved bruk av NSAID

De vanligste bivirkningene ved bruk av NSAID er:

• Magesmerter
• Kvalme
• Oppkast
• Diaré
• Hodepine
• Svimmelhet
• Tretthet

Skal ikke brukes ved astma

– NSAIDs er også kjent for å øke faren for å få et astmaanfall hvis man har astma, sier Rustan.

LEGESVAR: Les hva lommelegens allmennlege skriver om NSAIDs

Noen kan få alvorlige bivirkninger

NSAID kan også være ugunstig for lever og nyrer. Legemidlene kan i verste fall føre til magesår med blødning, i tillegg til blødninger fra andre deler av mage-tarmkanalen. Slike slimhinneblødninger kan over tid føre til blodmangel - lav blodprosent.

– Hos personer som bruker NSAID over lang tid, kan det være aktuelt å bruke syrehemmende medisiner sammen med NSAID for å beskytte mot magesår.

Selektive NSAIDs gir, sammenlignet med de ikke-selektive, noe mindre bivirkninger fra magen, og mindre risiko for magesår.

– Hos personer med kjent magesår kan imidlertid bruk av alle typer NSAIDs føre til livstruende komplikasjoner, som akutte blødninger på grunn av hulldannelse i magesekken eller andre deler av mage-tarmsystemet.

Overfølsomhetsreaksjoner forekommer sjelden. Disse symptomene kan variere fra et mildt utslett, til livstruende allergisk reaksjon, såkalt anafylaktisk sjokk.

LES OGSÅ: Blodig oppkast - hematemese

Hvem bør ikke bruke NSAID?

NSAID bør ikke brukes hos pasienter med kjent hjerte-kar-sykdom, eller hos de som har høy risiko for slik sykdom, da det øker risikoen for koronar hjertesykdom.

– Faren for slike komplikasjoner er størst ved bruk av høye doser, men også lave og normale doser over kort tid kan føre til at risikoen øker.

Pasienter med høyt blodtrykk, økt kolesterolnivå, diabetikere og røykere, samt pasienter med perifer vaskulær sykdom og de som tidligere har hatt hjerneslag, bør vise varsomhet ved bruk av NSAID.

– Pasienter med slike risikofaktorer bør være tilbakeholdne ved bruk av reseptfrie ikke-selektive NSAID-preparater, slik som for eksempel Ibux, og rådføre seg med lege ved behov for slike legemidler.

Kan gravide og barn bruke NSAID?

Bruk av NSAID under graviditet bør kun skje i samråd med lege, og ikke brukes de siste tre måneder av svangerskapet, ifølge Chalabianloo.

– Erfaringene med NSAID til barn er begrenset, og slik behandling bør startes av spesialist.