ANTIBIOTIKA OG RESISTENS: Bakterier som er resistente mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ANTIBIOTIKA OG RESISTENS: Bakterier som er resistente mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Hva er antibiotikaresistens?

Stadig flere bakterier utvikler motstand (resistens) mot stadig flere typer antibiotika. Derfor bør vi bare bruke antibiotika når det er helt nødvendig.

Antibiotikaresistens betyr at antibiotika som normalt dreper bakterier, ikke lenger har effekt på bakteriene de skal bekjempe. Snart kan vi miste et av våre viktigste våpen i kampen mot bakterier. Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier. Bakterier som er resistente mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden. (1)

Vi bruker nemlig for mye antibiotika. Jo mer vi bruker, jo større er sjansen for at bakteriene lærer hvordan de kan forsvare seg mot antibiotikabehandling. Disse bakteriene blir da resistente mot antibiotika. (2) Resistensutviklingen har også ført til forbud mot bruk av antibiotika som fôrtilsetning.

Resistens er et stort problem fordi bakterier kan drepe oss hvis vi ikke har et effektivt forsvar mot dem. Vi ser også økende resistens blant bakterier som forårsaker infeksjoner det forekommer mye av. Et par eksempler er klamydia og gonore, to seksuelt overførte infeksjoner som har sett en eksplosiv vekst i de siste 40 årene. Fordi det er så mange infeksjoner, er det mange som får antibiotika, og dermed øker risikoen for at bakteriene lærer seg et forsvar.

Det eksisterer nå bakterier som vanskelig kan elimineres med antibiotika, MRSA er et eksempel på dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LES OGSÅ: Medisiner som kan gi hudreaksjoner i sola

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Per Åkesson

Per Åkesson

INFEKSJONSLEGEN

Send inn spørsmål

Når trenger man antibiotika?

For å forebygge resistensutvikling er det viktig å begrense bruken av antibiotika til behandling av infeksjonssykdom, på strenge indikasjoner.

Antibiotika virker mot:

Når trenger man ikke antibiotika?

De fleste og vanligste infeksjoner mennesker får er virus og går oftest over av seg selv uten at man trenger medisiner. Kroppen bekjemper normalt slike virusinfeksjoner på egenhånd. Mange vanlige infeksjoner, som for eksempel forkjølelse, halsbetennelser, ørebetennelser, bihulebetennelser skyldes ofte virus, og antibiotika virker ikke på virus.

Hvordan forebygge resistens?

  • Lytt til legen din og bare bruk antibiotika når det trengs.
  • Følg legens anvisninger nøye hvis du må ta antibiotika.
  • Lever antibiotika du ikke bruker opp tilbake til apoteket.
  • Unngå å bli smittet eller smitte andre med infeksjoner, for eksempel ved å vaske hendene og ta anbefalte vaksiner. Hvis færre blir syke, vil også bruken av antibiotika gå ned. (2)
STOPP: Ingen grunn å ta antibiotika ved en virusinfeksjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
STOPP: Ingen grunn å ta antibiotika ved en virusinfeksjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Bakterier

Bakterier er hverken planter eller dyr, men har sitt eget biologiske rike, Bacteria. I motsetning til mennesker og dyr som har en avgrenset cellekjerne og kalles eukaryote, mangler bakterier en cellekjerne og kalles derfor prokaryote. Noen bakterier kan leve av uorganiske stoffer som de omdanner til organiske stoffer, andre er avhengige av karbon fra organiske forbindelser som brytes ned. Noen bakterier bruker oksygen for å leve, aerobe bakterier, andre tåler ikke oksygen, anaerobe bakterier, og igjen andre kan leve med og uten oksygen, fakultativt aerobe eller anaerobe. Bakterier er veldig små, og man må bruke et mikroskop for å se dem. Bakterier kan være veldig vare for forandringer i miljøet, og samtidig finnes de i nesten alle miljøer i verden.

Bakterier formerer seg hurtig ved såkalt fisjon, eller to-deling. Noen bakterier deler seg hvert 20. minutt, andre kan ta lang tid. Bakterier er nødvendige og vanlige overalt, inkludert i menneskekroppen hvor de hjelper oss daglig. The Human Microbiome Project definerte i 2012 den normale mikrobiologiske flora som lever med et sunt, voksent menneske. De fant at mikroorganismer utgjør 10 ganger så mange celler som menneskets egne celler i en kropp, men fordi de er så små, utgjør de bare 1-3% av kroppsvekten. (3)

Det er derfor generelt ingen grunn til å være redd for bakterier eller andre mikroorganismer, men vi må samtidig sørge for at det er en balanse mellom oss som verter og mikroorganismer som bakterier som hjelpsomme gjester. I og med at de deler seg ved fisjon, vil det si at hvis det ikke var en riktig balanse, kan bakterier fort vokse seg så mange at de ville overvelde kroppen vår. Vi lever altså i en symbiose med bakteriefloraen vår, både de som beskytter oss mot andre bakterier og de som i for store mengder kan skade oss.

LES OGSÅ: Kan jeg trene når jeg bruker antibiotika?

Historien om antibiotika

Efter at Anthonie van Leeuwenhoek på 1600 og 1700 tallet tegnet bakterier etter å ha observert dem i mikroskop, kunne man på alvor begynne å arbeide for å kontroller sykdommer man hadde mistenkt siden 1500-tallet at kom fra “noe smittsomt.” Louis Pasteur jobbet med sterilisering av instrumenter, mat, glass og så videre, og Edward Jenner tok opp arven og utviklet vaksiner ved å bruke mindre virulente sykdomsbakterier som Pasteur først foreslo.

Senere kom Joseph Lister og definerte “desinfeksjon,” og store hygienekampanjer som oppmuntret til håndvask, mindre spytting på gaten, og bedre sanitærforhold ved å utvikle lukkete kloakksystemer og bearbeiding av kloakk, reduserte sykdommer fra mikroorganismer betraktelig.

På 1900-tallet oppdaget så flere forskere stoffer som drepte bakterier uten å drepe mennesker. Dette innledet en alder vi fremdeles lever i hvor bakterier kan stoppes av antibiotika hvis de vokser for fort eller for mye og utgjør en trussel mot menneskeverten.

LES OGSÅ: Enorme prisforskjeller på reseptbelagte legemidler

Gram-positive og gram-negative bakterier

I medisin er det viktig å kunne vise til hvilken bakterie som forårsaker sykdommen pasienten har. Det er bare noen få bakterietyper som er farlige for mennesker i forhold til hvor mange bakterier det faktisk finnes. Disse kalles for patogene bakterier. Det er giftstoffer som enten dannes av bakterier selv, eller som frigjøres når bakterier dør som står for hovedparten av sykdomsfremkallende virkning.

På 1800-tallet fant Hans Christian Gram ut at mange bakterier kunne klassifiseres basert på strukturen av celleveggen. Ved å bruke såkalt gramfarging, kan man se om bakterier blir blåfiolette etter farging eller rosa/rød. De blåfiolette kalles gram-positive fordi de beholder fargen av stoffet, de rød-rosa kalles gram-negative fordi fargen vaskes bort. I tillegg kan vi se om bakteriene er runde eller avlange staver og kan klassifisere dem videre etter dette. Det finnes også bakterier som ikke lar seg farge av gramfarging, men som kan identifiseres ved andre stoffer eller antistoffer som vi nå kan observere i elektronmikroskopi. Dette lar oss bestemme hvilken bakterie vi har med å gjøre, og vi kan deretter velge korrekt antibiotika.

LES OGSÅ: Kan jeg drikke alkohol når jeg bruker antibiotika?

Slik dreper antibiotika bakteriene

Antibiotika virker ofte enten mot gram-positive eller gram-negative bakterier, og noen virker mot andre klasser som for eksempel tuberkulose som hverken er gram-negativt eller positivt. Antibiotika virker også ved forskjellige mekanismer. Antibiotika angriper forskjellige deler av bakteriers struktur og vekst. Bakterier har en cellevegg og en membran innenfor som begge er nødvendige for at bakterien skal leve. I tillegg lager bakterier proteiner og enzymer for å kunne vokse. Antibiotika kan angripe et av disse områdene av bakteriers vekst og utvikling for å drepe eller hemme dem. De vanligste mekanismene er at de stopper utviklingen av et enzym, hindrer bakterienes cellemembran i å fungere korrekt, hindrer celleveggvekst, hindrer DNA syntese eller hindrer protein syntese. De fleste antibiotika virker på en av disse måtene, ikke flere.

Det er derfor viktig at man får riktig antibiotika og at man ikke tar antibiotika når man ikke har en bakteriell infeksjon.

LES OGSÅ: Infeksjon i sår

Slik utvikles resistens

Når man misbruker antibiotika og tar disse stoffene mot for eksempel forkjølelse som stort sett alltid skyldes virus, ikke bakterier, fremskynder man det som kalles resistens.

Det vil si at bakterier utvikler forsvar mot antibiotika. Fordi bakterier deler seg så fort og formerer seg fort, betyr dette at nye generasjoner bakterier kan “lære” seg genetisk forsvar mot angrep raskere enn mennesker kan utvikle nye angrep. Bakterier har en helt annen evne til å tilpasse seg nye betingelser i sitt miljø enn flercellete organismer har, og vi har også funnet at de muterer, det vil si forandrer sine gener, fort når de blir truet av for eksempel et antibiotikum.

Hvis vi bruker mye antibiotika i miljøet, enten naturen, hos mennesker eller dyr, er det ikke bare de skadelige bakteriene som utsettes for disse, men også de som er harmløse for oss. Disse kan utvikle resistensmekanismer som de så kan dele med beslektete bakterier som kan være farlige for oss. Også de bakteriene som i utgangspunktet lever med oss, men som kan være skadelige, kan utvikle resistens og dele det med de harmløse. På denne måten kan arvestoffer deles mellom bakterier, og de medisinene vi har utviklet vil etterhvert ikke virke. Ofte er det også slik at mutantene som kan overleve angrep dominerer sitt opphav og blir majoriteten av bakterier som formerer seg.

For å forhindre at resistens utvikler seg er det viktig å ikke bruke antibiotika når man ikke trenger det, og å ta all medisin i en kur slik at sjansene for at en resistent bakterie skal overleve er så lavt som mulig. Hvis man stopper for tidlig, kan det være at noen av bakteriene overlever og “lærer” seg et forsvar som de så sprer videre. På den annen side er det en diskusjon i fagmiljøene om hvorvidt dagens anbefalte lengde på antibiotikakurer kan kortes ned, for å unngå mer bruk av antibiotika enn nødvendig. Konklusjonen er at det trengs mer forskning og inntil videre er det tryggest å følge legen sitt råd når det gjelder lengden på antibiotikakurer.

Virusinfeksjoner kan ikke kureres ved antibiotika. En av de vanligste årsakene folk ofte vil ha antibiotika for er forkjølelse som altså skyldes virus. Virus er en helt annen type organisme enn bakterier. Virus har ikke celler i det hele tatt, og de er avhengige av en vertscelle for å lage nye viruspartikler. De deler seg ikke, men sammensettes spontant inne i en celle. De har gener og kan også utvikle resistens, men ikke via antibiotika fordi antibiotika ikke har noen effekt på disse celleløse organismene.

Det er derfor veldig viktig at man ikke får antibiotika når man ikke trenger det fordi man da utsetter bakterier for et angrep, selv om de ikke gjør noe galt, og de lærer seg et forsvar som kan skade oss senere.

Det jobbes med å utvikle nye antibiotika hele tiden, men det er en sakte prosess. Det viktigste vi kan gjøre er å holde oss friske via god hygiene, ved å unngå smittefare så godt som mulig, eller beskytte oss mot smitte hvis vi må, og ikke bruke antibiotika annet enn når vi har en påvist bakteriell infeksjon.

1) FHI.no 2) Helsenorge 3) Tidsskriftet.no 4) NIH.GOV 5) Helsedirektoratet 6) SML juli 17