Hormonspiral

Hormonspiralen er laget av plast med et hormoninnlegg og er langtidsvirkende prevensjonsmiddel. Den plasseres innvendig i livmorhulen.

HORMONSPIRAL: Laget av en tynn plastpinne. Hormonspiralen skiller ut et kvinnelig kjønnshormon - gestagen. Det påvirker slimet i skjeden, det blir mindre gjennomtrengelig for sædceller, og påvirker slimhinnen i livmoren så den blir uegnet for graviditet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HORMONSPIRAL: Laget av en tynn plastpinne. Hormonspiralen skiller ut et kvinnelig kjønnshormon - gestagen. Det påvirker slimet i skjeden, det blir mindre gjennomtrengelig for sædceller, og påvirker slimhinnen i livmoren så den blir uegnet for graviditet. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

En hormonspiral gjør det vanskeligere for spermier å bevege seg i livmoren, og påvirker dessuten livmorslimhinnen slik at det blir mindre gunstig for en eventuelt befruktet eggcelle å feste seg der.

Spiralen er laget av myk plast. De forskjellige sortene av spiraler har ulike fasonger. Det er festet en tynn tråd til spiralen, og endene på denne henger ut av livmoråpningen.

Det finnes to hovedgrupper av spiraler: hormonspiral (gestagenspiral) og kobberspiral. De virker litt forskjellig, og passer for forskjellige kvinner. Hormonspiral er den mest brukte spiralen.

Kvinner mellom 16 og 20 år, får økonomisk støtte for å dekke hele eller deler av kostnadene for p-piller, p-plaster, p-ring, p-stav, hormonspiral eller kobberspiral. Dette gjelder også for hormonspiralen, men refusjonen beregnes etter jentene alder. Dette regner apoteket ut for deg.

Hvordan virker hormonspiralen?

På samme måte som kobberspiralen er hormonspiralen laget av et tynt plastskjelett. Istedenfor å skille ut kobber, skiller hormonspiralen ut et gestagen.

Gestagen er et kunstig hormon som også finnes i noen typer av p-piller. Det påvirker slimet i livmorhalsen, slik at det blir mindre gjennomtrengelig for sædceller. Hvis noen sædceller likevel skulle snike seg forbi, har gestagenet sørget for å gjøre miljøet i livmoren så lite gjestfritt, at de sannsynligvis ikke overlever. I noen grad kan hormonspiralen hindre eggløsning, spesielt i starten. Hvis det nå likevel skulle skje en befruktning, er også livmorslimhinnen forandret, slik at det blir vanskeligere for en befruktet eggcelle å feste seg der. Hvis den ikke får festet seg, vil den heller ikke kunne vokse videre til et foster.

Det finnes flere typer hormonspiral, Mirena og Levosert, som er de sterkeste, Kyleena som er middels sterk og Jaydess som er den svakeste og minste.

LES OGSÅ: Alt om P-piller

STØRRELSE PÅ SPIRAL:En spiral er på størrelse på lillefingeren din eller mindre. Den minste spiralen er 3 x 2,8 cm. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
STØRRELSE PÅ SPIRAL:En spiral er på størrelse på lillefingeren din eller mindre. Den minste spiralen er 3 x 2,8 cm. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvor sikker er hormonspiralen?

Hvis 100 kvinner bruker hormonspiral gjennom et helt år, vil gjennomsnittlig 0-0,2 av dem bli gravide. Dette er like sikkert som kvinnelig sterilisering! Det gjør hormonspiralen til et svært sikkert prevensjonsmiddel, og sikrere enn kobberspiralen.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Passer hormonspiral for meg?

Langtidsvirkende reversible prevensjonsmidler (LARC) – kobberspiral, hormonspiral og p-stav er de metodene som gir høyest beskyttelse på grunn av lite brukerfeil. I internasjonale kunnskapsoppsummeringer anbefales økt bruk av LARC metodene p-stav, hormonspiral og kobberspiral. (1)

Hormonspiral er et enkelt og godt prevensjonsalternativ, som kan benyttes av mange kvinner – uavhengig av deres alder og om de har født. Unge kvinner, som ikke har født, har vanligvis en mindre livmorhule. Det kan derfor være noe vanskeligere å få spiralen på plass, men man kan da velge den minste (Jaydess).

Som for kobberspiralen er det flere faktorer som bestemmer hvorvidt hormonspiralen er et godt prevensjonsmiddel for deg, eller ikke. Faktorer som spiller inn er blant annet størrelsen på livmoren din, om du har eller har hatt infeksjoner i livmoren tidligere og hvordan menstruasjonsblødningene dine arter seg.

Disse kan ikke bruke hormonspiral

Det er noen grupper kvinner som ikke bør bruke hormonspiral. Det gjelder hvis du:

  • Er gravid
  • Har infeksjon eller kreft i underlivet
  • Har blødninger fra underlivet, som du ikke kjenner årsaken til
  • Har misdannelser i skjeden, livmoren, egglederne eller eggstokkene.
  • Har en leversykdom

Kan redusere mensblødning og menssmerter

Hvis du ønsker å bruke spiral, men er plaget av store eller smertefulle menstruasjoner, vil hormonspiralen være et bedre alternativ enn kobberspiralen. Mens kobberspiralen kan gi deg økte mensblødninger og menssmerter, så reduserer hormonspiralen styrken og hyppigheten av menstruasjonsblødningene dine.

Hormonspiral har også blitt brukt til behandling av kraftige menstruasjoner som kan komme i forbindelse med overgangsalderen.

SPIRALER: Til venstre en hormonspiral, til høyre en kobberspiral. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
SPIRALER: Til venstre en hormonspiral, til høyre en kobberspiral. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Bivirkninger ved hormonspiral

Hormonspiral inneholder ikke østrogen og gir derfor ingen farlige bivirkninger som skyldes hormoner. Det er også svært lite av hormonet i spiralen som kommer ut i blodet og virker på kroppen generelt. Virkningen av spiralen skjer i hovedsak lokalt i livmoren. Siden spiralen inneholder hormonet gestagen kan den likevel gi bivirkninger slik som andre typer hormonell prevensjon. Disse bivirkningene er helt ufarlige og går ofte over etter hvert. (2)

Bivirkninger man kan oppleve er:

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Nina C. Bryhn

Nina C. Bryhn

INDREMEDISINER

Send inn spørsmål
  • Hodepine
  • Ømme bryster
  • Tørrhet i slimhinnen i skjeden
  • Psykiske bivirkninger
  • Nedsatt sexlyst
  • Endrede blødninger, uregelmessige blødninger

Har du hatt ubeskyttet sex med ny partner og får småblødninger, må du sjekke deg for seksuelt overførbare infeksjoner, særlig klamydia.

Fordeler og ulemper med hormonspiral:

Fordeler:

  • Sikkerhet. Hvis 100 kvinner bruker hormonspiral gjennom et helt år, vil gjennomsnittlig 0-0,2 av dem bli gravide. Dette er like sikkert som kvinnelig sterilisering! Det gjør hormonspiralen til et svært sikkert prevensjonsmiddel, og sikrere enn kobberspiralen.
  • Lang brukstid. Etter at du har satt inn hormonspiral, trenger du ikke å skifte denne før det har gått fem år. (Tre år for Jaydess).
  • Ingen brukerfeil. Etter innsettingen trenges ikke kontroll.
  • Kan ikke glemmes. Har du først fått satt inn spiralen, så er du beskyttet.
  • Spontan sex. Det er ingen prosedyrer å huske på, verken før eller under samleie. Når du først har fått satt inn en spiral, er du beskyttet helt til du tar den ut igjen.
  • Mindre blødning. Hvis du bruker hormonspiral, vil du kunne merke at menstruasjonsblødningene dine blir svakere og færre. 20 % mister menstruasjonen helt i løpet av det første året.
  • Fornøyde brukere. De aller fleste brukerne er veldig fornøyd med spiralen som prevensjonsmiddel.
  • Undersøkelser viser også at hormonspiral kan stoppe forstadier til livmorkreft

Ulemper:

  • Blødningsforstyrrelser. Det kan hende at du vil oppleve å ha småblødninger de første månedene etter at du har fått satt inn spiralen. 20 % mister menstruasjonen helt i løpet av det første året. I den siste tiden før det er tid for å skifte spiral, kan det hende at blødningene kommer tilbake. Kontakt da legen din. Hun vil da antakelig bytte spiralen din, selv om det er litt før tiden. Blødningsforstyrrelsene vil som regel være færre i din andre spiral-periode.
  • Hvis menstruasjonen uteblir, bør det tas en graviditet for å utelukke graviditet. Hvis den er negativ er det ikke nødvendig med ytterligere tester.
  • Hvis du blir gravid med hormonspiral, bør du få en sjekk for å utelukke mulig graviditet utenfor livmoren. (Ved graviditet med Kyleena er risiko for graviditet utenfor livmor anført å være 50 %)
  • Infeksjoner. Det er noen høyere risiko for bekkeninfeksjon de første ukene etter at man setter inn en hormonspiral
  • Bivirkninger. (Les lenger opp i saken om bivirkninger) Hvis du skulle oppleve bivirkninger, kan du trøste deg med at det vanligvis forsvinner etter hvert.
  • Beskytter ikke mot seksuelt overførbare sykdommer
  • Bekkeninfeksjon. Når spiralen blir satt på plass, er det en liten sjanse for at bakterier skal kunne bli med spiralen fra skjeden og inn i livmoren. Det kan igjen føre til en bekkeninfeksjon. Hvis du har en kjønnssykdom, eller blir smittet i løpet av den tiden du har spiral, kan du risikere at infeksjonen sprer seg til livmor og eggledere. I verste fall kan en bekkeninfeksjon føre til at du blir steril. Hvis du har et stabilt forhold med en fast partner, er risikoen for bekkeninfeksjon liten. Kontakt legen din hvis du får unormale smerter, utflod eller annet i den tiden du bruker spiral.
  • Pris. En hormonspiral koster cirka 1100- 1200 kroner. Det er en stor førstegangsutgift, men da kan du også ha spiralen inne i tre til fem år, før du må bytte. Unge mellom 16 og 20 år kan få full eller delvis refusjon av utgiftene.
PLASSERING: Spiralen ligger inne i livmoren. Trådene stikker ut fra livmorhalsen ned i øvre del av skjeden. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
PLASSERING: Spiralen ligger inne i livmoren. Trådene stikker ut fra livmorhalsen ned i øvre del av skjeden. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hvordan anskaffer jeg meg hormonspiral?

Hvis du ønsker å få satt inn spiral, må du kontakte fastlege eller privat gynekolog. Helsesøster og jordmor kan også sette inn spiral. Under den første konsultasjonen, vil du bli stilt noen spørsmål angående helsen din. Legen vil også fortelle deg hvordan spiralen virker, og hvilke bivirkninger du kan få. Deretter vil hun foreta en gynekologisk undersøkelse. Hun vil undersøke hvordan livmoren din ligger og kanskje ta bakterieprøver fra underlivet ditt. Dette er aktuelt hvis en infeksjon ikke helt kan utelukkes på annen måte.

Gjør det vondt å få satt inn hormonspiral?

Noen kvinner synes at selve innsettingen er smertefull. Hvis du er redd for at det skal gjøre vondt, kan det være en idé å ta en paracet eller en ibuprofen en halvtime før innsettingen. Skal du bytte spiral, kan det gjøres når som helst i menstruasjonssyklus.

Hvilken hormonspiral skal jeg velge?

Det finnes tre størrelser på hormonspiraler. Mirena og Levosert er de største og de som inneholder mest hormon. De gir derfor størst sjanse for at menstruasjonene kan stoppe helt opp (24 % etter tre år). De må byttes etter fem år. Kyleena er litt mindre i størrelse og innhold av hormon, 20 % mister menstruasjonen etter tre år, den kan også sitte i fem år. Jaydess er den som inneholder minst hormon og den må byttes etter tre år. Den kan forsøkes hos dem som har hatt bivirkninger med de sterkere hormonspiraler, men bare ca. 12 % mister menstruasjonen

Hormonspiral etter fødsel og ved amming

Hormonspiral kan benyttes av kvinner som ammer. Hvis du nettopp har født, bør du ikke sette inn spiral før 6 uker etter fødselen. En spiral kan også settes inn i forbindelse med abortinngrep.

Hormonspiral etter 40

En spiral som er innsatt etter 40-årsalder har god nok effekt også utover fem år, som er godkjent brukstid fra produsent, til at den ikke trengs å skiftes/fjernes før etter menopause, ifølge Jone Trovik som er overlege ved Haukeland Universitetssjukehus og professor i Universitetet i Bergen.

– Da «balanseres» spiralens gradvis reduserte effekt mot hennes reduserte fruktbarhet og det gir god nok prevensjonseffekt, forteller hun.

Ved overgangsalder kan du bare beholde hormonspiralen ett år eller to, til du garantert er ferdig med overgangsalderen.

– Hvis man har hatt hormonspiral og har vært uten blødning i flere år, nærmer seg overgangsalder, er eldre enn 45 år og begynner å få blødninger igjen, tyder det på for liten effekt av spiral og dette bør da lede til undersøkelse hos lege. Man må da undersøke at det ikke er andre årsaker til blødning enn spiral som ikke lenger virker. Legen kan fjerne spiral og sende prøve fra den til vevsundersøkelse, sier Trovik.

Hvordan vite at man har kommet i overgangsalderen når man bruker hormonspiral?

– Hvis en har spiral og er uten blødning vil det gi et tegn mindre på overgangsalder som ofte starter med uregelmessige blødninger, før mensen stopper endelig ved cirka 52 års alder. Da er det eventuelt andre symptomer som indikerer overgangsalder som anfall med hjertebank og svettebyger som gir mistanke om overgangsalder. Det er slike symptomer (grad av plager) som tilsier at hun eventuelt skal trenge hormonbehandling i overgangsalder. Legen kan ta hormonprøver som kan gi pekepinn om overgangsalder men disse verdier kan være svært svingende og må oftest gjentas for endelig vise dette. Symptomer og plager er viktigere enn blodverdier, sier Trovik.

LES MER: Når kan jeg slutte med prevensjon?

Egenkontroll av hormonspiral

Legen vil fortelle deg hvordan du kan kontrollere spiralen din selv. Du kan kjenne at den sitter på plass, ved å kjenne etter tråden innerst i skjeden. Legen kan også vise deg hvordan tråden, så du kan kjenne tykkelsen.

Når du får spiral, følger det også med en pasientinformasjon. Les denne nøye, så vet du hvordan din spiral fungerer, og hvilke signaler du skal være på vakt for.

Ved behov kan du få ny time hos legen, det gjelder ved eventuelle bivirkninger eller hvis du ikke kjenner tråden.


Hvis du kjenner trådene innerst i skjeden og du ellers kjenner deg frisk og uten plager, trenger du ikke gå til årlige kontroller på grunn av spiralen. Celleprøve fra livmorhalsem (livmorhalsprøve) må du ta på linje med andre kvinner, det vil si hvert tredje år. Denne celleprøven tas for å kunne avdekke livmorhalskreft på et tidlig tidspunkt.

Hvordan fjerne hormonspiralen?

Spiralen kan fjernes av lege, helsesøster eller jordmor når du selv ønsker dette. Dette går veldig raskt og gjør ikke vondt. Hormonene er svært raskt ute av kroppen. Bruk av spiral gir ingen redusert mulighet for å bli gravid senere.

Legene og gynekologene svarer på spørsmål om hormonspiral

Kilder:

Full revisjon og utvidelse januar 2019 av Mette H. Moen, legespesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Kilder: 1) Helsedirektoratet 2) Sex og Samfunn 3) Produktbeskrivelse (Levonova, Levosert, Kyleena, Jaydess) i Felleskatalogen.
Jone Trovik, gynekolog/professor og Sveinung W. Sørbye har også bidratt med fagekspertise. ved denne revisjonen.
Tidligere revisjoner:

- Revisjon av Nina Bryhn, indremedisiner. 31 Oktober 2016. Opprinnelig skrevet av Heidi Lindland, stud. med., og oppdatert av Cecilie Arentz-Hansen, lege, 2004.