Hoggormbitt og blodtrykksmedisiner

Går du på blodtrykksmedisiner kan hoggormbitt være ekstra farlig for deg. Sjekk her om din blodtrykksmedisin er utsatt.

HOGGORM: Denne kan være ekstra farlig for personer som bruker såkalte ACE_hemmere.  Foto: NTB Scanpix
HOGGORM: Denne kan være ekstra farlig for personer som bruker såkalte ACE_hemmere. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Det er ifølge Folkehelseinstituttet såkalte ACE-hemmere som kan gi en kraftig reaksjon på hoggormbitt.

Hoggormen er Norges eneste giftige slange, og finnes i Sør-Norge. Det nordligste funnet av hoggorm er i Rana i Nordland.

Får enda lavere blodtrykk

- Det er en litt artig historie rundt ACE-hemmerne, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk.

- I Brasil finnes det en slange, det er en type hoggorm rett og slett. Når den går på jakt, produserer den en gift som gjør at dyrene den hugger i får et blodtrykksfall. De dør ikke, men blir liggende. Dette var det noen som oppdaget, og fant ut at man kunne utnytte. Det er denne giften som er utgangspunktet for ACE-hemmerne, forteller Madsen.

Han forteller at hoggormgiften har mange ulike stoffer, og disse blandet med ACE-hemmere gjør at du kan få en kraftigere reaksjon på et bitt.

- Hvis du blir bitt av en norsk hoggorm, er det veldig sjelden dødelig. Men hvis du bruker ACE-hemmere kan du få enda lavere blodtrykk og dermed få alvorlige reaksjoner, sier Madsen.

BLODTRYKKSMEDISIN: Bruker du denne må du ta kontakt med lege med en gang, hvis du blir bitt av hoggorm.  Foto: NTB Scanpix
BLODTRYKKSMEDISIN: Bruker du denne må du ta kontakt med lege med en gang, hvis du blir bitt av hoggorm. Foto: NTB Scanpix Vis mer

ACE-hemmere

LEGE: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk. Foto: Statens Legemiddelverk
LEGE: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk. Foto: Statens Legemiddelverk Vis mer

I Norge er det ifølge Statens Legemiddelverk rundt 165.000 personer som bruker ACE-hemmere.

Dette er listen over de ulike medisinene som er på markedet i Norge:

  • Legemidler som inneholder kaptopril: Captopril
  • Legemidler som innholder enalapril: Enalapril, Enalapril Comp, Enalapril/Hydrochlortiazid, Renitec, Renitec Comp, Zanipress
  • Legemidler som inneholder lisinopril: Lisinopril, Lisinopril/Hydroklortiazid, Zestril, Zestoretic
  • Legemidler som inneholder ramipril: Ramipril, Triatec
  • Legemidler som inneholder perindopril: Perindoprilarginin
  • Legemidler som inneholder zofenopril: Zofenil, Zofenil Comp

​Kontakt legevakt ved bitt

- Hvis du blir bitt og bruker en av disse medisinene, bør du holde den kroppsdelen som er bitt i ro og kontakte nærmeste legevakt, sier Madsen.

Ifølge fhi.no er det ved alvorlige forgiftninger aktuelt å gi antivenom (motgift), men ofte er det tilstrekkelig å behandler de symptomene som oppstår.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer