Genotyping betyr å innhente og anvende informasjon fra arveanlegget (DNAet). Genotyping kan være et nyttig hjelpemiddel for å finne ut hvordan medisiner virker, eller ikke virker slik de skal hos den enkelte, og hva som er riktig dosering.

Alle har sikkert hørt en historie blant familie, venner eller bekjente der et legemiddel plutselig ikke har virket som det skulle.

Man har alltid vært opptatt med å utvikle metoder for å ha kontroll på hva et gitt legemiddel gjør i kroppen til pasienten for å kunne gi best mulig og best tilpasset behandling. Det er forsket på farmakodynamikk som befatter seg med hva medisinen gjør med kroppen, og på farmakokinetikk som befatter seg med hva kroppen gjør med medisinen.

LES OGSÅ: Dette forteller blodsukkeret om helsen din

Serumkonsentrasjoner: Måling av medisin i blodet

Praktisk sett har vi per i dag muligheten til å ta såkalte serumkonsentrasjonsmålinger. Ved serumkonsentrasjonsmålinger måler man konsentrasjonen av et legemiddel en pasient tar i blodet.

Noen legemidler er laget på en slik måte at de er avhengig av å bli omsatt i kroppen til et annet stoff for å få virkning. Da kaller man det stoffet legemidlet omdannes til den aktive metabolitten til legemidlet.

Man har også muligheten til å måle den aktive metabolitten i blodet. Målingen av serumkonsentrasjon eller måling av den aktive metabolitten av et legemiddel i blodet har blitt brukt til å vurdere og kvalitetssikre behandlingen siden det har gitt muligheten til å dosere et gitt legemiddel mye mer individuell.

Det finnes også en blodtest som kalles for genotyping og som er et meget godt hjelpemiddel for å tilpasse medisinen best mulig individuelt. I denne artikkelen skal jeg forklare hvordan genotypingen fungerer i praksis og hvorfor det anses som viktig å få gjennomført dette. Genotypingen baserer på CYP-systemet som jeg skal forklare nedenfor.

LES OGSÅ: Antibiotika

CYP-systemet

Forkortelsen står for Cytokrom-P-450-system som er et system av enzymer. Systemet sitter hovedsakelig i leveren.

Ved inntak av medisiner er CYP-systemet det viktigste systemet for omsetningen av legemidler og er involvert i omsetningen av mer enn 80 % av alle legemidler.

I psykiatrien er CYP2D6, CYP2C9 og CYP2C19 de viktigste CYP-systemene som psykiatriske legemidler metaboliseres gjennom. Men CYP2D6 er for eksempel et system som også er ansvarlig for omsetningen av mange andre legemidler.

LES OGSÅ: Når medisiner og kosttilskudd sammen gir uheldig virkning

Hvorfor er det viktig å vite om CYP-systemet?

1. Manglende effekt, men bivirkninger:

CYP-systemet er som sagt ansvarlig for omsetningen av legemidler. Man kan bruke medikamentet Venlafaksin - et antidepressivum - som et godt eksempel for å forklare viktigheten av CYP-systemet:

Når en pasient tar medikamentet Venlafaksin blir legemiddelet omsatt via to CYP-systemer:

• CYP2D6 omsetter en del Venlafaksin til det aktive virkestoffet.
• Samtidig omsetter CYP3A4 en del av Venlafaksin til et stoff som ikke er aktiv, men som allikevel kan sørge for bivirkninger.

Har pasienten nå et CYP-system der CYP2D6 ikke fungerer vil denne pasienten ikke har effekt av Venlafaksin (siden det aktive virkestoffet ikke blir dannet), men vil ha en økt risiko for bivirkninger siden CYP3A4-systemet (i vårt eksempel) fungerer fortsatt.

2. Interaksjoner ved inntak av flere legemidler samtidig:

Når en pasient tar flere legemidler samtidig som blir omsatt via samme CYP-systemet kan dette føre til en endring av konsentrasjon av medisinene i kroppen.

Et eksempel er Metoprolol (Selo-Zok®) og Paroksetin (Seroxat®): Begge legemidler omsettes via CYP2D6. Når en pasient får begge legemidler samtidig kan det føre til at virkningen av Metoprolol sirka femdobles. I praksis betyr dette at pasienten har faktisk bare tatt en tablett Metoprolol, men har virkningen som om han hadde tatt omtrent fem tabletter Metoprolol.

LES OGSÅ: Dette bør du vite om blodtrykksmedisiner

3. Hvorfor kan vi ha et CYP-system som ikke virker som den skal?

Når vi blir født får vi ett sett av gener fra far og ett sett av gener fra mor.

Når det gjelder CYP-systemet kan endringer i genene føre til at man kan være er en såkalt «poor metabolizer» (PM) som omsetter legemidler langsomere enn normalt eller en såkalt «ultrarask metabolizer» (UM) som omsetter legemidler mye fortere enn normalt. Om man er PM eller UM eller om man omsetter legemidler «normalt» er altså medfødt.

Noen bruker også betegnelsen "slow metabolizer" for "poor metabolizer".

Likeså er det medfødt om CYP-systemet fungerer som det skal eller om enkelte CYP-undergrupper ikke fungerer i det hele tatt. Det er viktig at man tar hensyn til dette ved både forskrivning og dosering av medisiner.

Hvilke farmakogenetiske analyser finnes per i dag?

Per i dag finnes det genotyping for ulike legemidler innenfor følgende legemiddelgrupper:

• Antidepressiva
• Antipsykotika
• Antiepileptika
• ADHD-medisiner (Strattera®)
• Smertemidler fra gruppen opiater (Paralgin forte®, Pinex forte®, Cosylan®, Dolcontin® med mer)
• Blodfortynnende (Marevan®,Plavix®)
• Kolesterolsenkende (Zocor®, Lipitor®, Pravachol®, Crestor® med mer)
• Hjertemedisiner (Selo-Zok®, Metoprolol®)
• Midler mot diabetes (Amaryl®)
• Midler mot urinsyregikt (Zyloric®)
• Midler mot brystkreft (Tamoxifen®)

Hvordan kan jeg finne ut hvilke CYP-systemer fungerer hos meg?

Dette kan gjøres via en enkel blodprøve som sendes inn. Siden det dreier seg om genetikk er det bare en blodprøve som må tas i løpet av livet. Det betyr at svaret på den blodprøven kan gjenbrukes resten av livet.

Kilder: psykofarmakologi.no, 13. årlige kurs i psykofarmakologi