For lite eller for mye kortison - hva kan det føre til?

Sykdommer kan forårsakes av for lite kortison (Addisons sykdom) og for mye kortison (Cushings syndrom).

KORTISON: Kortisol er stoffet som kroppen produserer selv, kortison er syntetiske stoffer som etterligner kroppens kortisol. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
KORTISON: Kortisol er stoffet som kroppen produserer selv, kortison er syntetiske stoffer som etterligner kroppens kortisol. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Friederike Rieger, Lege
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kortisol, produseres i binyrebarken. Kortison kan også tilføres kroppen via medisiner, som er syntetiske stoffer som etterligner effektene av kroppens eget kortisol.

Både for mye og for lite kortison er uheldig for kroppen. For mye kortison vil gi en rekke bivirkninger, noen ganger er relativt store doser nødvendig for å kontrollere sykdommer, og da vil bivirkningene dukke opp. For lite kortison vil også gi en rekke symptomer, alt fra lette bivirkninger til meget alvorlige symptomer.

For mye kortison - Cushings syndrom

Et langvarig høyt nivå av kortisol vil føre til Cushings syndrom.

Den vanligste årsaken til dette er inntak av kortisonholdige medisiner, men en sjelden gang kan årsaken være en kortisonproduserende svulst i hjernen eller i binyrebarken (1).

Symptomer

Hyppige symptomer er:

  • vektøkning
  • måneansikt
  • omfordeling av fett på kroppen (fettet legger seg hovedsakelig på overkroppen, rundt brystkassen og magen samt i nakken) (3)
  • rød-lilla strekkmerker (2) (3)
  • hudblødninger (1) (3)
  • muskelsvakhet (2) (3)
  • svakhet og forstyrrelser i menstruasjonen (1)

Dessuten kan alle bivirkninger av kortison komme i varierende grad.

Behandling

Behandlingen er fjernelse av en eventuell svulst eller reduksjon i medisindosene hvis det er forsvarlig (1). Reduksjon av medisindose bør kun gjøres i samråd med lege!

Dersom behandlingen er vellykket og kortisol-nivået hos pasienten er blitt normalisert vil de fysiske symptomer vanligvis forsvinne innen 12 måneder (1).

Symptomer som høyt blodtrykk, benskjørhet og økt blodsukker vil i så fall vanligvis bedre seg (1)

For lite kortison

Årsaken kan være en primær binyrebarkesvikt som også kalles Addison sykdom eller en sekundær binyrebarksvikt (3).

I første tilfellet er produksjonen av kortisol i binyrebarken redusert.

Bakenforliggende årsaker kan eksempelvis være autoimmune sykdommer, blødninger, infeksjoner, kreft eller noen legemidler (2) (3).

Ved sekundær binyrebarksvikt er bakenforliggende årsak redusert produksjon av ACTH (= et hormon), som følge av for eksempel sykdom i hypothalamus/hypofyse (= kjertler i hjernen) eller behandling med kortison med påfølgende ACTH-mangel (3).

Symptomer

En slik tilstand vil gi symptomer som (2) (3):

Livstruende lave nivåer av kortison kan blant annet gi uttørking, oppkast, magesmerter, (3) (4), i noen tilfeller feber (3).

Behandling

Behandlingen er selvsagt kortison, i akutte tilfeller som intravenøse injeksjoner.

Kilder:

Denne artikkelen har blitt oppdatert i sin helhet av lege Frierieke Rieger. Den ble opprinnelig skrevet i 2003, forfatter ukjent.

Kilder ved revisjon: (1) www.helsebiblioteket.no (2) www.helsebiblioteket.no – nasjonal veileder i endokrinologi (3) www.legemiddelhandboka.no (4) www.lvh.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer