En del medisiner forsterker virkningen av solen, og øker dermed risikoen for hudreaksjoner, med mindre man er forsiktig. På fagspråk kaller man dette for fotosensibilisering.
Fotosensibilisering skyldes at noen legemidler absorberer sollys, noe som kan skade huden.
I Norge er sollyset i lavlandet vanligvis ikke tilstrekkelig for å utløse fotosensibilisering. Risikoen for hudreaksjon er størst om våren når huden er lite pigmentert, på fjellet eller ved sjøen, i solarier eller ved opphold i sørlige land.
Når sola gir utslett
Hvordan ser fotosensibilisering ut på kroppen?
Hudskaden viser seg oftest som solforbrenning med rød hud, hevelse og blemmer. Den rammer først og fremst steder på kroppen som er eksponert for lys, slik som ansikt, nakke, hals, hender og føtter, men hudreaksjonen kan også spre seg til områder på kroppen som ikke har fått sol.
Disse medisinene kan øke følsomheten for lys
Flere typer medisiner kan ha fotosensibilisering som bivirkning, så det er alltid en god idé å lese pakningsvedlegget, eller kontakte fastlege hvis man er i tvil.
Følgende er eksempler på medisin som kan gjøre huden mer følsom over for solens stråler:
- Antibiotika. Det gjelder for eksempel ciprofloksacin, ofloksacin, doksysyklin, tetrasyklin og sulfametoksazol
- NSAID-preparater. For eksempel ketoprofen, naproksen og piroksikam.
- Vanndrivende medisiner, som hydroklortiazid, furosemid, bumetanid, bendroflumetiazid.
- Legemidler mot psykiske lidelser, som doksepin og klorpromazin.
- Middel mot hjerterytmeforstyrrelse, for eksempel amiodaron.
P-piller med høyt innhold av østrogen kan gi pigmentflekker, men dette er mindre vanlig.
Overforbruk av smertestillende kan gi rekylhodepine
Denne medisinen øker risikoen for heteslag
Fotosensibilisering er ikke den eneste bivirkning som kan forekomme når man kombinerer medisin med sol og varme.
Enkelte preparater påvirker kroppens evne til å holde seg hydrert, og til å regulere kroppstemperaturen. Det er viktig å være oppmerksom på dette, spesielt på svært varme dager, da medisinen kan øke risikoen for å utvikle heteutmattelse eller heteslag.
Eksempler på medisin som øker risikoen for heteslag er:
- Medisin som gjør blodårene mer snevre (vasokonstriktorer).
- Blodtrykksmedisin som regulerer blodtrykket ved å blokkere adrenalin (betablokkere).
- Vanndrivende medisin.
- Antidepressive- og antipsykotiske medisiner.
Dette er soleksem
Slik forebygger man uønskede bivirkninger i solen
Som hovedregel bør man ikke stoppe med medisinen, men heller unngå solen, spesielt når den er på sitt sterkeste.
Hvis man likevel overveier å holde en pause med medisinen, skal dette avtales med fastlegen og gjøres i god tid innen soleksponeringen. Det er ikke alltid mulig å holde pauser med medisinering.
På solrike og varme dager bør man søke skyggen og unngå direkte sollys når solen står på sitt høyeste. I tillegg bør man bruke solkrem med høy beskyttelsesfaktor og sørge for å smøre seg med denne flere ganger daglig. Man bør også dekke kroppen med tøy, solbriller og solhatt, og unngå solarium.
Utslett av medisiner
Når skal man søke lege?
Fotosensibilitet kan lindres med fuktige, kjølige omslag, og eventuelt bruk av hydrokortisonkrem. Dersom man har fått en kraftig forbrenning bør man søke lege.
Ved tegn på heteslag bør man søke lege umiddelbart. Mens man venter på lege bør man søke skyggen, drikke vann og kjøle seg ned ved hjelp av vifter, kjølige omslag eller kaldt vann.
