Bruker du blodfortynnende medisiner?

Dette bør du vite. Mange nordmenn bruker blodfortynnende medisiner, men ikke alle er klar over hva de bør ta hensyn til.

BLODFORTYNNENDE MEDISIN: Mange bruker blodfortynnende medisiner, men ikke alle vet hva de bør unngå Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BLODFORTYNNENDE MEDISIN: Mange bruker blodfortynnende medisiner, men ikke alle vet hva de bør unngå Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Blodfortynnende behandling (antikoagulasjonsbehandling) er en medisinsk behandling som reduserer blodets evne til å koagulere (levre seg, størkne). Behandlingen brukes for å forebygge blodpropp. Denne typen behandling kan benyttes ved operasjoner, skader og sykdommer, som for eksempel atrieflimmer, og hos pasienter med kunstige hjerteventiler. Behandlingen brukes også etter hjerteinfarkt eller blodpropp, for eksempel i bena eller i lungene - lungeemboli.

Stadig flere personer bruker blodfortynnende medisiner. I 2015 fikk 60 000 personer minst én resept på en av de tre «nye» blodfortynnende legemidlene:

  • Dabigatran Eteksilat (Pradaxa)
  • Rivaroksaban (Xarelto)
  • Apixaban (Eliquis)

Antall brukere av Warfarin (Marevan®), det «gamle» blodfortynnende midlet, har gått ned fra 88 000 som fikk minst én resept i 2013, til 69 000 i 2015. (Kilde: Reseptregisteret)

1. Følg rådene fra legen

Dersom du glemmer å ta en tablett kan du finne råd om hva du skal gjøre i pakningsvedlegget.

– Er du usikker, skal du kontakte legen, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk.

FOREBYGGER BLODPROPP: Blodfortynnende medisin brukes for å forebygge kjent risiko for blodpropp, slag, hjerteinfarkt. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
FOREBYGGER BLODPROPP: Blodfortynnende medisin brukes for å forebygge kjent risiko for blodpropp, slag, hjerteinfarkt. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Bruker du blodfortynnende medisiner?

2. Få riktig oppfølging hos legen

Dersom du bruker warfarin (Marevan) må du vanligvis ta blodprøver hver fjerde-sjette uke for å sjekke at dosen er riktig.

– Hvis du bruker de andre blodfortynnende legemidlene kan det være nødvendig å endre dosen når du blir eldre, dersom du får nedsatt nyrefunksjon eller hvis du begynner med nye legemidler. Dette må legen passe på i samarbeid med deg, sier Madsen.

Det er ikke nødvendig med regelmessige blodprøver for å sjekke om det er riktig dose, med de nye medisinene.

LES OGSÅ: Derfor skal medisiner oppbevares mørkt

3. Vær forsiktig med reseptfrie legemidler

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner (for eksempel Eliquis, Marevan, Pradaxa eller Xarelto), bør du ikke bruke Ibux (Ibuprofen) som smertestillende. Det gjør nemlig at de blodfortynnende medisinene virker sterkere, og ettersom Ibux øker risikoen for magesår og mageblødninger, kan det være en farlig kombinasjon.

Paracet er også noe mange er storforbrukere av, som man bør være forsiktig med. Er du i tvil bør du rådføre deg med lege.

– Mange, mange bruker 3 gram paracet i døgnet, og en del bruker høyere doser enn det også, til tross for at det ikke er anbefalt. Jeg har selv opplevd pasienter komme med skyhøy INR (stor blødningsfare) på grunn av en uke eller to med maksdoser paracet, sier Brynjulf Barexstein, lommelegens allmennlege.

LES OGSÅ: Tia, hjernedrypp

VÆR FORSIKTIG MED Å KOMBINERE: Ikke alle reseptfrie legemidler bør brukes av personer som bruker blodfortynnende medisiner Foto: NTB Scanpix
VÆR FORSIKTIG MED Å KOMBINERE: Ikke alle reseptfrie legemidler bør brukes av personer som bruker blodfortynnende medisiner Foto: NTB Scanpix Vis mer

4. Vær forsiktig med kosttilskudd

Noen kosttilskudd kan redusere virkningen av de blodfortynnende legemidlene. Dette gjelder spesielt warfarin (Marevan). Spør om råd hos legen din, eller på apoteket.

– Johannesurt er hyppig brukt, og frarådes da den er velkjent for å påvirke Marevan-virkningen, sier Barexstein.

5. Hold oversikt over medisinene dine

For å kunne holde oversikt, bør du be legen din om å skrive ut en liste over alle legemidlene du bruker.

– Du skal alltid gjøre leger, tannleger og apotek oppmerksom på at du bruker et blodfortynnende legemiddel, sier Madsen.

LES OGSÅ: 10 vanlige bivirkninger av medisin

6. Unngå skader

Du må gjerne trene og være i aktivitet som vanlig, men ikke med treningsformer som medfører høy risiko for skader.

– Idrett hvor det er fare for slag, spark og kollisjoner mellom utøvere bør unngås. Det gjelder blant annet boksing, bryting, karate, judo, fotball og amerikansk fotball, sier Madsen.

7. Vær forsiktig med alkohol

Du kan selvfølgelig ta et glass vin eller to i hyggelig selskap, men det frarådes å bli sterkt beruset.

– Beruselse gir økt risiko for fall og skader, som kan bli mer alvorlige hos personer som bruker blodfortynnende legemidler.

LES OGSÅ: Hjelper allergitabletter mot fyllesyke?

8. Bivirkninger

Vær oppmerksom på bivirkninger. Dersom du får mange eller store hudblødninger, blør fra tannkjøttet, får blod i urinen eller blod i avføringen, må lege kontaktes snarest.

– Slike bivirkninger kan være tegn på at du får for stor dose av det blodfortynnende legemiddelet, sier Madsen.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer