Blodtrykksmedisiner - dette bør du vite

Moderne blodtrykksmedisiner har lite bivirkninger og er trygge, men de må brukes riktig.

MOT HØYT BLODTRYKK: Angiotensinreseptorblokkere er de mest brukte blodtrykksmedisinene i Norge. De har lite bivirkninger og er trygge, men må brukes riktig.  Foto: Scanpix
MOT HØYT BLODTRYKK: Angiotensinreseptorblokkere er de mest brukte blodtrykksmedisinene i Norge. De har lite bivirkninger og er trygge, men må brukes riktig. Foto: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Det har vært en 70 prosent økning i bruk av blodtrykksmedisin blant unge under 30 år de siste 10 årene, ifølge NRK.

Blodtrykksmedisiner brukes for det meste av eldre personer, men nå er det nesten 10.000 personer under 30 år som går på denne typen medisin. Økningen av blodtrykksmedisiner blant unge skyldes trolig overvekt og diabetes, som igjen kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer senere, som hjerteinfarkt og hjerneslag.

– 844.000 pasienter bruker medisinene som vi bruker mot høyt blodtrykk, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket til Lommelegen.no.

Blodtrykksmedisiner kan brukes til flere forskjellige tilstander, blant annet høyt blodtrykk, migrene, hjertesvikt, hjerterytmeforstyrrelser, hjertekrampe eller etter et hjerteinfarkt.

EKSPERT: Steinar Madsen er fagdirektør i Statens Legemiddelverk.  Foto: Scanpix
EKSPERT: Steinar Madsen er fagdirektør i Statens Legemiddelverk. Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: QR-kode på legemidler

Lite bivirkninger

Det finnes totalt 55 forskjellige blodtrykksmedisiner i Norge.

– Angiotensinreseptorblokkere (ARB) er den suverent mest brukte. Før anbefalte vi alle blodtrykksmedisiner på likefot, men nå gjør vi ikke det lenger. Betablokker er ikke lenger førstevalg ved behandling av høyt blodtrykk, siden det hadde for mange bivirkninger, forklarer Madsen.

De aller fleste medisinene som tilbys i dag mot høyt blodtrykk har lite bivirkninger og senker blodtrykket.

– Har du fått høyt blodtrykk, har du det for resten av livet. Det betyr at du må gå på blodtrykksmedisiner resten av livet, påpeker Madsen.

LES OGSÅ: Slik vet du om legemiddelet du kjøper på nett er lovlig

Derfor skal blodtrykksmedisiner tas regelmessig

– Hva bør man være klar over når man bruker blodtrykksmedisiner?

– Blodtrykksmedisiner skal tas regelmessig i samråd med lege. Mange er dessverre ikke nøyaktig nok når det gjelder å ta medisinene sine, sier Madsen.

Det er ingen som merker at de har høyt blodtrykk, da det ikke gir noen symptomer eller plager. Det kan lure mange.

– Det er en del som slutter å ta medisinene sine fordi de ikke føler noen forskjell. Det er farlig, for det første tegnet på at du har gått lenge med ubehandlet blodtrykk er hjerneslag og hjerteinfarkt, advarer Madsen.

Derfor er det viktig at medisinene tas regelmessig for å unngå alvorlige komplikasjoner av høyt blodtrykk.

– Blodtrykksmedisiner går heller ikke så godt sammen med reseptfri smertestillende i form av Ibuprofen, påpeker Madsen.

DÅRLIG KOMBINASJON: Vær forsiktig med å ta reseptfri smertestillende i form av Ibuprofen hvis du går på blodtrykksmedisin.  Foto: Scanpix
DÅRLIG KOMBINASJON: Vær forsiktig med å ta reseptfri smertestillende i form av Ibuprofen hvis du går på blodtrykksmedisin. Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Advarer mot unødvendig bruk av antibiotika

Dette regnes som høyt blodtrykk

Grensen for høyt blodtrykk går ved området 140/90, men det betyr likevel ikke at alle som har litt over dette skal ha behandling.

– Er overtrykket over 160 mener vi at blodtrykksbehandling er obligatorisk. Da skal alle pasienter få tilbud om behandling. Ved diabetes er det en lavere grense, da det er høyere risiko for alvorlige komplikasjoner, sier Madsen.

Alle som får blodtrykksenkende medisiner skal bli fulgt opp av legen.

LES OGSÅ: Slik melder du bivirkninger av medisin

Eldre kan få for lavt blodtrykk av medisinene

Vanlige bivirkninger hos eldre er at blodtrykket kan bli for lavt.

– Ofte er blodtrykket høyere hos legen enn hjemme. Når de er avslappet synker blodtrykket. Dermed er det en del eldre som kan få for lavt blodtrykk og føle seg svimete og ustø, forklarer Madsen.

Da er det viktig å gå til legen og sjekke blodtrykket igjen.

– Legen må ta dette alvorlig, for man risikerer at pasienten faller om hjemme og får lårhalsbrudd. Dette er et problem som ofte blir oversett hos legene, sier Madsen.

Hans råd til norske leger er at alle personer over 70 år bør få målt blodtrykket sitt stående etter å ha stått i tre minutter.

– Da vil man se at blodtrykket blir veldig lavt, forteller Madsen.

LES OGSÅ: Så ofte går vi til legen

Blodtrykksmedisiner - dette bør du vite

Fakta om høyt blodtrykk

  • Ett av de største helseproblemene i den vestlige verden.
  • Cirka 10 prosent av den voksne befolkningen i Norge har en behandlingstrengende høyt blodtrykk.
  • Årsakssammenhengen til høyt blodtrykk er sammensatt og til dels uavklart.
  • Blodtrykket faller når du slapper av, og det er lavest når du sover.
  • Blodtrykk økes med alderen.
  • Høyt blodtrykk er arvelig.
  • Du kan ha høyt blodtrykk i flere år uten å merke noe til det.
  • Overvekt, høyt alkoholforbruk, lite mosjon, stress og et uheldig kostholdhold kan bidra til at blodtrykket øker.
  • Blodtrykk kan økes under graviditet.
  • Enkelte p-piller kan i noen tilfeller øke blodtrykket.
  • Økt blodtrykk kan også være tegn på metabolsk syndrom.
  • Hos én av fem personer med høyt blodtrykk er årsaken nyresykdom eller hormonforstyrrelser.

Kilde: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer