Blodpropp oppstår hos 5-12 kvinner av 10 000 kvinner som bruker p-pille i ett år.
Selv om det er liten risiko for å få blodpropp, kan de være alvorlige og og i svært sjeldne tilfeller kan de være dødelige, ifølge Statens legemiddelverk.
All hormonell prevensjon som inneholder en kombinasjon av et østrogen og et progestogen, som kombinasjons-p-piller, p-plaster eller p-ring, øker risikoen for å få blodpropp.
– Risiko for blodpropp varierer betydelig mellom p-pillene. Alle norske kvinner bør begynne med p-pillene som har lavest risiko. Noen personer har økt risiko for blodpropp, og det er derfor vi spør om de har hatt blodpropp i familien, eller selv, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk.
LES OGSÅ: Symptomer på blodpropp
Anbefaler sammenhengende bruk av p-piller
– Det er i løpet av det første året når man har begynt på p-piller at blodpropp vanligvis rammer, sier Ole-Erik Iversen, som er gynekolog og professor i medisin ved Universitetet i Bergen.
Iversen har fulgt p-pillens utvikling i over 25 år:
– Derfor er det dumt å starte og slutte med p-piller. Hvis man tåler den og har gjennomlevd oppstartsfasen på seks måneder, kan man trygt fortsette å bruke p-piller, påpeker Iversen.
Sannsynligvis er sammenhengende bruk av p-piller tryggere enn stadig start og stopp, ifølge Madsen.
– Kvinnen bør unngå opphold på over fire uker. At man trenger opphold for et kroppen skal nullstille seg er ikke nødvendig, det er bare en gammel og seiglivet myte, sier han.
I tillegg til at avbrudd gir økt risiko for blodpropp ved ny oppstart, øker det også risikoen for uønsket svangerskap.
– En graviditet kan øke risikoen for å få blodpropp 3-4 ganger mer enn p-piller, forteller Iversen.
LES OGSÅ: 10 myter og fakta om p-piller
Hva gir økt risiko for å få blodpropp?
Disse situasjonene gir økt risiko for blodpropp:
- Det første året du bruker et hormonelt kombinasjonspreparat (også hvis du starter opp igjen etter en pause på 4 uker eller mer)
- Dersom du er overvektig (kroppsmasseindeks, BMI, over 30 kg/m2 )
- Dersom du er eldre enn 35 år
- Dersom du har et nært familiemedlem som har hatt blodpropp i relativt ung alder (f.eks. under 50 år)
- Dersom du har født i løpet av de siste ukene
Hvis du røyker og er eldre enn 35 år, anbefales det at du slutter å røyke eller at du bruker en annen prevensjonsmetode enn et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel.
LES OGSÅ: Minipiller gir ikke risiko for blodpropp
Symptomer på blodpropp
Du bør straks kontakte lege eller sykehus dersom det oppstår følgende symptomer:
- Hevelse i et ben eller en arm
- Smerter i brystet
- Tungpustenhet, hjertebank
- Lammelser eller nedsatt førlighet
– Smerter i leggen er det vanligste symptomet på blodpropp, forteller Iversen.
– Kan symptomene være vage?
– Symptomene er ofte vage og mange går i dager og inntil uker før de endelig kommer til lege. Det er for øvrig ofte oversett av legene, spesielt blodpropp i lungene kan forveksles med luftveisinfeksjon og andre diagnoser, sier Per Morten Sandset, forskningsleder ved Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin.
Hvem er mer utsatt?
Du bør også være oppmerksom på disse blodproppsymptomene hvis du:
- Nettopp har gjennomgått en operasjon
- Har vært sengeliggende i lang tid (for eksempel på grunn av skade eller sykdom, eller hvis du har et gipset ben)
- Er på langvarig reise (flytur på mer enn 4 timer)
(Kilde: Legemiddelverket)
LES OGSÅ: Blodpropp i lungen (lungeemboli)
Ulike typer blodpropp
Venøs blodpropp kan oppstå i bena eller armene (dyp venetrombose). Smerte og hevelse i ett ben eller én arm kan være et tegn på blodpropp. Det kan også oppstå ømhet og varme, og hudfargen kan endre seg til blek, rød eller blå.
Dyp venetrombose kalles også dyp venøs trombose, og denne blodproppen kan sitte over eller under kneet, ifølge Helsedirektoratet.
– Risikoen for dyp venetrombose er lav hos jenter i alderen 16-19, men risikoen øker med økende alder. Derfor anbefales gjerne alternative prevensjonsmetoder, som hormonspiral, progestogenpille eller implantat fra 35 års alder, siden disse prevensjonsmidlene ikke økt risiko for blodpropp, sier Madsen.
Diagnose av venøs blodpropp kan være vanskelig.
- Kvinner som bruker p-piller og har symptomer som kan tyde på blodpropp må undersøkes grundig. Vi må tenke at pasienten har blodpropp inntil det motsatte er bevist, sier Madsen.
Arteriell blodpropp (hjerteinfarkt og hjerneslag) er langt sjeldnere enn venøs blodpropp. Denne typen blodpropp stopper blodforsyning til hjerte og hjerne, og rammer særlig pasienter over 35 år. Røyking er risikofaktor, særlig ved alder over 35 år.
– Men det er større helsefare å røyke enn å bruke p-piller, påpeker Iversen.
Ved blodpropp i lungene (lungeemboli) kan du oppleve plutselig tungpustenhet eller rask pust. En sterk smerte i brystet blir ofte forverret når du puster dypt. Tegn på blodpropp i lungene kan også være en plutselig, kraftig hoste uten en klar årsak, eventuelt at du hoster opp blod.
Blodpropp i lungen må behandles så raskt som mulig, ifølge Legemiddelverket. Blodpropp i lungen heter lungeemboli på det medisinske fagspråket.
En ung kvinne som bruker p-piller kan lett mistolke luftveissymptomene på blodpropp og tro at det er en luftveisinfeksjon.
– Problemet er at det ikke går over. Hvert annet år er det et p-pille-relatert dødsfall blant kvinner som kunne ha vært oppdaget, sier Sandset ved Institutt for klinisk medisin (UiO).
Derfor øker p-piller risiko for blodpropp
I aldersgruppen 15-25 år vil om lag 1/10000 få blodpropp i bein (dyp venetrombose) eller lunger (lungeembolisme) uten at de bruker p-piller, ifølge Sandset.
Bruk av p-piller som inneholder østrogen (kombinasjons p-pille), medfører 2-4 dobling av denne risikoen – avhengig av type p-pille.
– La oss si at 250 000 norske kvinner bruker slike p-piller. Uten p-pille ville da 25 utvikle blodpropp uansett, men når de bruker p-pille vil det oppstå 25-75 ekstra blodpropper som kan tilskrives p-pille. Noen veldig få vil utvikle hjerteinfarkt og hjerneinfarkt, men det er mye sjeldnere, sier Sandset.
P-pillebrukere som får blodpropp, får vanligst blodpropp i samleårer (venetrombose).
Undersøkelse av blodpropptendens
Før kvinner skal begynne med p-pille, bør legen eller helsepersonell kartlegge hennes risikofaktorer for blodpropp.
– Har det vært blodpropptilfeller i familien, anbefaler vi at du bruker et annet prevensjonsmiddel. Men i om lag 50 prosent av tilfellene med blodpropptendens i familien, finner man likevel ingen sikker årsak, forklarer Madsen.
Statens legemiddelverk har derfor laget en sjekkliste legen kan bruke ved forskriving av et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel. Disse kontrollspørsmålene kan gi et bilde av hvorvidt kvinnen bør bruke p-piller eller ikke.
Kvinnen rådes alltid til å lese pakningsvedlegget som følger med i p-pillepakningen.
– P-pillene har aldri vært så trygge som de er nå. Sikkerheten har økt. De er tryggere enn noensinne fordi vi vet hvem p-pillene er utrygge for, påpeker Iversen.