Beroligende og angstdempende medisiner

Beroligende midler, er legemidler med beroligende virkning som hjelper ved angst og uro. Medisinene bør brukes med forsiktighet, da de er vanedannende.

BEROLIGENDE MEDISINER: Sobril, Temesta, Stesolid og Atarax er eksempler på angstdempende medisiner. Foto: Lommelegen.no
BEROLIGENDE MEDISINER: Sobril, Temesta, Stesolid og Atarax er eksempler på angstdempende medisiner. Foto: Lommelegen.no Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege
Publisert
Sist oppdatert

Angstdempende medisiner (anxiolytika) har, som navnet sier, en angstdempende virkning. på folkemunne blir også disse medisinene kalt beroligende medisiner. Medisinene har en muskelavslappende effekt, og kan virke søvndyssende. Disse medisinene inkluderes i gruppen av medikamenter som kalles psykofarmaka.

Legemidler kan inngå i behandling av angst, gjerne som et tillegg der annen behandling har vist seg å være utilstrekkelig.

Bruk av angstdempende medisiner

Medisinene kan brukes ved spenning, angst og urotilstander og ved tilstander med agitasjon og rastløshet.

Medisinene har sterk vanedannende effekt, og bør bare brukes for kortere perioder.

Medisinene har sterk vanedannende effekt, og bør bare brukes for kortere perioder. Ved alvorlige agiterte depresjoner, alvorlige urotilstander, svære sjokk eller traumer kan angstdempende medisiner være gode tilleggsmedisiner for en kort periode.

LES OGSÅ: Sovemedisiner

Ulike typer beroligende medisiner

  • Pregabalin: Brukes ved generalisert angstlidelse. Vanlig å starte med lav dose og eventuelt trappe gradvis opp. Ved avslutning av behandling anbefales minst 1 ukes nedtrapping av dosen. Navn på legemiddel: Lyrica.
  • Buspiron er en annen type angstdempende virkestoff som påvirker signalstoffene serotonin og dopamin i hjernen. Den angstdempende effekten kommer gradvis i løpet av 1-4 uker. Navn på legemidler er Buspirone.
  • Benzodiazepiner: Virker angstdempende, muskelrelakserende, krampestillende og kan lette innsovningen ved søvnproblemer. Har rask effekt, virker innen 1 time etter inntak. Bør kun brukes unntaksvis ved forbigående angstepisoder eller i påvente at annen terapi skal virke, på grunn av fare for avhengighet og misbruk. Legemiddelnavn: Sobril (inneholder oksazepam), Stesolid/Valium/Vival (inneholder diazepam), Xanor (inneholder alprazolam).
  • Flere antidepressiva kan også ha en beroligende og søvnfremmende virkning.
    Kilde: Legemiddelhåndboka

Bivirkninger:

De vanligste bivirkningene er tretthet, konsentrasjonsvansker, innlæringsvansker samt at medisinene er vanedannende.

Forsiktighetsregler

  • Bilkjøring. Medisinene virker som regel inn på konsentrasjonsevnen og gir ofte økt tretthet. Dermed påvirker anxiolytika evnen til å kjøre bil og betjene maskiner. Det har den 01.10.2016 kommet nye regler rundt bilkjøring slik at vurderingen om pasienten fyller førerkortforskriftenes helsekrav må foretas av legen.
  • Graviditet og amming. Hvorvidt man skal bruke medisin eller ikke under svangerskapet må drøftes med legen. Kronisk bruk av anxiolytika kan ha uheldige virkninger på fosteret.
  • Bruk av alkohol. Alkohol og angstdempende midler øker virkningen av hverandre slik at sambruk frarådes.
  • Flere sykdommer. Generell bør pasienter alltid informer legen om tidligere sykdommer. Ved bruk av anxiolytika bør spesielt pasienter som har kjent leversykdom, nyresykdom, muskelsykdom, lungesykdom, søvnapné og rusmiddelproblemer informere legen om dette.
  • Eldre pasienter. Eldre pasienter kan være mer utsatte for bivirkninger slik at dosen muligens må tilpasses.
  • Bruk av andre medisiner. Pasienter bør generelt informere legen sin om alle medisiner og kosttilskudd pasienten tar. Ulike medisiner kan påvirke hverandre slik at det kan skje at dosen muligens må justeres eller valg av et annet preparat kan være aktuelt.
Andre medisiner i psykiatrien

Kilde: Legemiddelhåndboka, Felleskatalogen, helsebiblioteket.no, helsedirektoratet.no, Apotek1

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer