Antipsykotika: Medisiner mot psykose

Antipsykotika er legemidler som brukes mot ulike former for psykose og psykotiske symptomer.

ANTIPSYKOTISKE LEGEMIDLER: Risperidon, Cisordinol, Zyprexa og Abilify er eksempler på antipsykotiske legemidler. Foto: Lommelegen.no
ANTIPSYKOTISKE LEGEMIDLER: Risperidon, Cisordinol, Zyprexa og Abilify er eksempler på antipsykotiske legemidler. Foto: Lommelegen.no Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Antipsykotika, tidligere kalt nevroleptika, er midler som brukes mot ulike former for psykoser og psykotiske symptomer. Først og fremst brukes de ved alvorlige sinnslidelser, som schizofreni. Medisinene brukes og i kortere perioder mot manier og kvalme.

LES OGSÅ: Alle kan utvikle en psykose

Virkning av antipsykotika

Antipsykotika har i hovedsak følgende virkemåter:

  • Antipsykotisk virkning, det vil si at medisinen hjelper til at sansebedrag og vrangforestillinger forsvinner eller i stor grad avblekes.
  • Dempende effekt, det vil si at pasienter som kan være voldsomme, svært aktive eller urolige blir roligere
  • Aktiviserende effekt, det vil si at pasienter som er svært sløve eller passive kan bli aktivisert og mindre passive

Ved psykoser antar vi at symptomene skyldes en forskyvning i balansen av kjemiske stoffer i hjernen. Medisinene hjelper til å gjenopprette balansen i hjernen ved å øke eller minke nervecellenes opptak av signalstoffer (serotonin og dopamin).

LES OGSÅ: Psykofarmaka: Oversikt over medisiner brukt i psykiatrien

Bruk av antipsykotiske medisiner

Medisiner finnes som tabletter, men og ofte som mikstur eller dråper. Noen medisiner finnes i injeksjonsform, enten med kortvarig eller langvarig virkning (depotsprøyter).

Det tar ofte flere dager før den antipsykotiske virkningen setter inn og gjerne noen uker før man ser full effekt. Når virkning er oppnådd anbefales det at man står på lavest mulig dose over lang tid. Dersom man skal forsøke å slutte med medisiner bør dette gjøres gradvis, og i samråd med lege.

LES OGSÅ: Antidepressiva - medisiner mot depresjon

ANTIPSYKOTISKE LEGEMIDLER: Leponex, Cisordinol, Abilify og Risperidon er eksempler på antipsykotiske legemidler. Foto: Lommelegen.no
ANTIPSYKOTISKE LEGEMIDLER: Leponex, Cisordinol, Abilify og Risperidon er eksempler på antipsykotiske legemidler. Foto: Lommelegen.no Vis mer

Bivirkninger

Antipsykotiske medisiner deles inn i gamle og nyere typer. Også kalt førstegenerasjon og annengenerasjons antipsykotika.

De nyere antipsykotiske legemidlene har færre og mindre plagsomme bivirkninger og er generelt bedre tolererte. Ellers er den antipsykotiske virkningen mye den samme.

Det påpekes at den generelle bivirkningsprofilen ikke er enhetlig, det vil si at den ikke passer til alle antipsykotiske legemidler. Det er derfor viktig med en individuell vurdering og tilpasning av medikamenter som skal brukes.

Bivirkninger av gamle antipsykotika: Her skal det bare nevnes noen generelle bivirkninger: Bivirkninger av gamle antipsykotika er rastløshet, muskelsvakhet, stivhet eller skjelvende, subbende gange, tretthet og ufrivillige muskelkramper.

Bivirkninger av nyere antipsykotika: Ved bruk av nyere medisiner er tretthet og vektøking de vanligste bivirkninger.

LES OGSÅ: Angstdempende medisiner

Behov for blodprøver

Det er dessuten viktig med jevnlig oppfølging av blodsukker, kolesterol, blodceller og stoffskiftet som kan påvirkes negativ av antipsykotika.

For flere antipsykotika finnes det per i dag en blodprøve der man kan måle konsentrasjonen av legemiddelet i blodet, noe som er anbefalt å gjøre siden det kan hjelpe å finne den rette dosen.

Ulike typer antipsykotika

VirkestoffNavn på medikament


Førstegenerasjons høydoseantipsykotika

Klorpromazin

Chlorpromazine, Largactil

klorprotiksen

Truxal

Levomepromazin

Nozinan, Levomepromazin

Førstegenerasjons antipsykotika, overgang høydose – lavdose:

Perfenazin

Trilafon

Proklorperazin

Stemetil

Zuklopentixol

Cisordinol

Førstegenerasjons lavdoseantipsykotika:

Flufenazin

Lyogen, Siqualone

flupentiksol

Flunaxol

haloperidol

Haldol

pimozid

Orap

Annengenerasjons antipsykotika:

Amisulprid

Solian

aripiprazol

Aripiprazol, Abilify, Aripiprazole

asenapin

Sycrest

klozapin

Leponex, Clozapin

kvetiapin

Seroquel, Quetiapin

loksapin

Adasuve

lurasidon

Latuda

olanzapin

Zyprexa, Olanzapine, ZypAdhera

paliperidon

Invega, Trevicta, Xeplion

risperidon

Risperdal, Risperidon, Rispolept

sertindol

Serdolect

ziprasidon

Zeldox, Ziprasidon

Forsiktighetsregler

  • Bilkjøring. Det kan være individuelt hvordan man reagerer på medisinene. Dersom man blir trett eller føler seg uopplagt bør man ikke kjøre bil eller betjene maskiner. Det har den 01.10.2016 kommet nye regler rundt bilkjøring og bruk av antipsykotika slik at vurderingen om pasienten fyller førerkortforskriftenes helsekrav må foretas av legen.
  • Graviditet og amming. Hvorvidt man skal bruke medisin eller ikke under svangerskapet må drøftes med legen.
  • Bruk av alkohol. Alkohol og legemidler konkurrerer om de samme nedbrytingsprosessene. Ved bruk av alkohol kan virkningen av medisinene bli sterkere, og nedbrytingen av alkohol gå langsommere.
  • Flere sykdommer. Generell bør pasienter alltid informer legen om tidligere sykdommer. Ved bruk av antipsykotika bør spesielt pasienter som har kjent hjerte-kar-sykdom, diabetes, stoffskiftesykdom eller epilepsi informere legen om dette.
  • Eldre pasienter. Eldre pasienter kan være mer utsatte for bivirkninger slik at dosen muligens bør tilpasses.
  • Bruk av andre medisiner. Pasienter bør generelt informere legen sin om alle medisiner og kosttilskudd pasienten tar. Ulike medisiner kan påvirke hverandre slik at det kan skje at dosen muligens må justeres eller valg av et annet preparat kan være aktuelt.

Kilder til tabellen: Felleskatalogen og legemiddelhandboka

AKINETON: En medisin som kan benyttes sammen med antipsykotisk medisin, for å motvirke stivhet, skjelvinger, muskeltretthet med mer. Foto: Lommelegen.no
AKINETON: En medisin som kan benyttes sammen med antipsykotisk medisin, for å motvirke stivhet, skjelvinger, muskeltretthet med mer. Foto: Lommelegen.no Vis mer

Akineton - mot bivirkninger av antipsykotisk medisin

Antiparkisonmedisiner (Akineton) er, som navnet sier, egentlig midler mot bivirkninger av parkinsonistisk art. En rekke antipsykotiske medisinene gir parkinson-symptomer som bivirkninger, det vil si stivhet, skjelvinger, muskeltretthet med mer. Antiparkinsonistiske midler kan hjelpe mot disse bivirkninger.

Akineton bør gis fortrinnsvis i laves mulig dose over kortest mulig tid. Dersom man ikke kommer til målet uten å gi antiparkinsonmidler bør man heller forsøke å skifte antipsykotisk medikasjon.

Kilder:
- legemiddelhandboka.no, - relis.arnett.no, - helsebiblioteket.no, - helsedirektoratet.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer