Ifølge tall fra Norgeshelsa brukte 24 av 1000 nordmenn antipsykotika i 2021. Det vil si i underkant av 130 000 mennesker.

Antipsykotika, tidligere kalt nevroleptika, er medisiner som brukes mot ulike former for psykoser og psykotiske symptomer. Først og fremst brukes de ved alvorlige sinnslidelser, som schizofreni. Medisinene brukes også i kortere perioder mot manier.

Medisin som hjelper mot psykose

Psykoser er en alvorlig form for psykisk lidelse. Antipsykotika kan mildne eller fjerne symptomer, forkorte lengden på psykotiske perioder og forebygge nye psykoser. Med andre ord en viktig medisin, som hjelper mennesker med alvorlig psykisk lidelse – og som for mange er helt nødvendig for å leve et normalt liv.

Men medikamentene har ofte også bivirkninger, selv om nyere typer antipsykotiske medisiner tåles bedre og har mindre bivirkninger enn eldre medisiner.

Alle kan utvikle en psykose

Sjelden, men svært farlig, bivirkning

På lista over sjeldene bivirkninger står malignt nevroleptikasyndrom. En potensielt livstruende bivirkning.

Antipsykotika og andre medisiner som påvirker dopamin i hjernen, for eksempel parkinsonmedisiner, kan medføre syndromet.

– Dette er en sjelden, men potensielt veldig alvorlig tilstand som krever intensivbehandling, sier Erik Sveberg Dietrichs til Dagens Medisin.

Tilstanden er heldigvis så sjeldent at bare 0,01-0,02% av de som bruker medisinen rammes, ifølge Internetmedicin.se.

Sveberg Dietrichs påpeker at leger i akuttmottak og på legevakten, og leger som behandler pasienter med psykiatriske og nevrologiske sykdommer bør kjenne til syndromet.

Begrepene «malignt nevroleptikasyndrom», «malignt antipsykotikasyndrom», «parkinsonistisk-hyperpyreksisyndrom», «malignt nevroleptika-lignende syndrom», «akutt akinesi» er egentlig en og samme tilstand. Sveberg Dietrichs mener man bør innføre et fellesbegrep.

Ville du kjenne igjen et akutt delirium? Mange helsepersonell gjør ikke det...

Symptomer på malignt nevroleptikasyndrom

Symptomene starter ofte kort tid etter man har begynt med medisinen, eller etter at man har økt dosen. Dette er de vanligste symptomene, ifølge Medscape:

• Feber (over 38°C)
• Muskulær rigiditet (stivhet)
• Forandret mental status, i form av for eksempel i form av forvirring

Internetmedicin skriver at det er viktig å notere seg at nyere antipsykotikum som for eksempel klozapin (Leponex) gir ikke så mye muskulær rigiditet. Så symptomene kan variere noe ut fra hvilken medisin du bruker.

Behandling

Behandling av malignt nevroleptikasyndrom skjer på sykehus, på intensivavdeling.

Medscape skriver at sykehuset vil behandle stivheten i muskulaturen og kontrollere feberen. Det viktigste er å forhindre komplikasjoner som for eksempel respirasjonssvikt, rabdomyolyse, nyresvikt. Man må naturligvis også umiddelbart slutte å ta antipsykotiske medisiner.

Rask behandling gir god prognose

Hvordan det går med de som får syndromet, kommer an på hvor raskt de får behandling. Derfor er det svært viktig at helsepersonell raskt identifiserer symptomene. Med rask og riktig behandling er prognosen god, og de fleste blir helt friske.

I de fleste tilfeller vil symptomene forsvinne i løpet av 7–10 dager. Hvis man har fått depotsprøyte kan symptomene vare i opptil en måned.

Dødeligheten er estimert til å være mellom 5-12% ifølge Medscape. Prognosen er dårligere hvis det oppstår komplikajoner so rabdomyolyse, nyresvikt og lungebetennelse.

Tina Helen har slitt med OCD hele livet. På fire uker ble hun frisk

Bekymret?

Malignt nevroleptikasyndrom er en så sjelden bivirkning at det er ingen grunn i seg selv til å slutte med medisinen, for å forebygge dette.

Mange medisiner har sjeldne og alvorlige bivirkninger, men fordelene av å bruke medisinen opphever den lille risikoen.

Siden malignt nevroleptikasyndrom som regel oppstår i oppstarten, har du enda mindre risiko hvis du allerede har brukt medisinene en stund.

Hvis du mistenker eller er redd for bivirkninger, bør du alltid kontakte lege.

Ikke slutt med medisiner uten å konferere med lege, og helst en lege som kjenner deg og din sykdomshistorie godt.

Når det gjelder antipsykotika skal man også vite at det kan gi betydelige plager å seponere medisinene brått. De fleste antipsykotika bør trappes ned gradvis over tid.