ANTIDEPRESSIVE MEDIKAMENTER: Det finnes flere ulike typer medisiner som kan behandle depresjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ANTIDEPRESSIVE MEDIKAMENTER: Det finnes flere ulike typer medisiner som kan behandle depresjon. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Antidepressiva

Det finnes flere typer antidepressive medisiner, og de virker på forskjellige måter.

Antidepressiva er en fellesbetegnelse for legemidler som brukes mot depresjoner. Antidepressiva brukes også i behandling av også andre psykiatriske tilstander, som angst og tvangslidelser. Enkelte antidepressiva har også blitt brukt for røykeslutt.

LES OGSÅ: Depresjon, symptomer, årsak og behandling

Hva gjør antidepressiva?

Årsak for en depresjon er det fortsatt mye ukjent. Man antar en såkalt multifaktoriell årsak, det vil si at det kan være flere faktorer som kan påvirke både kroppen og hverandre som til slutt fører til en depresjon.
Slike faktorer kan være både biologiske, psykologiske og sosiale.

LES OGSÅ: Test deg selv for depresjon

SLIK VIRKER ANTIDEPRESSIVA: Medisinene øker monoaminene (gule kuler) og lager re-opptakshemmer (rosa) for å øke overføringen mellom nervecellene. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library. Bildetekst ved Lommelegen.no
SLIK VIRKER ANTIDEPRESSIVA: Medisinene øker monoaminene (gule kuler) og lager re-opptakshemmer (rosa) for å øke overføringen mellom nervecellene. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library. Bildetekst ved Lommelegen.no Vis mer

LES OGSÅ: Hjelper Johannesurt mot depresjon?

Antidepressiva skal virke på kjemien i hjernen. Mellom to nerveceller ligger det et lite mellomrom som man kaller for «synaptisk spalte». Når nerveceller kommuniserer med hverandre skjer dette blant annet ved bruk av ulike kjemiske stoffer som skilles ut i den synaptiske spalten. Disse kjemiske stoffene kan i utgangspunktet sammenlignes med budbringere.

Lykkepiller?
Antidepressive medikamenter omtales noen ganger feilaktig i media som "lykkepiller". Dette er svært misvisende da medisinene hverken medfører at du føler deg oppstemt eller lykkelig. Målet med medisinene er at de skal normalisere stemningsleiet.

De tre viktigste budbringere i denne sammenhengen er:

  • serotonin
  • noradrenalin
  • dopamin

Sammenfattet kalles denne gruppen monoaminer.

Nervecelle nr. 1 skiller altså monoaminer ut i den synaptiske spalten for å kunne «snakke» med nervecelle nr. 2. For å kunne ta imot budskapet fra nervecelle nr. 1 må nervecelle nr. 2 har mottakere der stoffene kan feste seg på. Disse mottakerne kalles reseptorer.

Monoamin-hypotesen går ut i fra at en depresjon bunner i en mangel av en eller flere monoaminer, noe som fører til at nervecelle nr. 2 danner flere reseptorer. Man kan kanskje sammenligne det best ved å si at nervecelle nr. 2 skjønner at nervecelle nr. 1 prøver å formidle noe videre, men sliter med å «høre» siden det er for lite monoaminer. Derfor øker nervecelle nr. 2 antall mottakere for å ha en større sjanse for å få tak i det som er igjen av monoaminene.

LES OGSÅ HOS KK.NO: Antidepressiva gjør deg ikke lykkelig eller oppstemt

DEPRESJON: Depresjon er en midlertidig tilstand som vil gå over. Men det finnes hjelp som kan gjøre deg raskere frisk. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
DEPRESJON: Depresjon er en midlertidig tilstand som vil gå over. Men det finnes hjelp som kan gjøre deg raskere frisk. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvilke typer antidepressiva finnes?

Det finnes ulike grupper av antidepressiva, her er en liste over ulike virkestoffer og navn på medikamentene.

1. SSRI = selektive serotonin-reopptakshemmere:

  • Citalopram (Cipramil®)
  • Escitalopram (Cipralex®)
  • Fluoksetin (Fontex®)
  • Paroksetin (Seroxat®)
  • Fluvoksamin (Fevarin®)
  • Sertralin (Zoloft®)

2. SNRI = selektive noradrenalin og serotonin- reopptakshemmere:

  • Venlafaxin (Efexor®, Venlix®)
  • Duloksetin (Cymbalta®)

3. Selektive noradrenalin-reopptakshemmere:

  • Reboksetin (Edronax®)

4. Selektive noradrenalin og dopamin-reopptakshemmere:

  • Buprion (Wellbutrin®, Zyban®)

5. Reseptorantagonister:

  • Mirtazapin (Remeron®)
  • Mianserin (Tolvon®)

6. Trisykliske antidepressiva:

  • Amitryptilin (Sarotex®)
  • Doksepin (Sinequan®)
  • Klomipramin (Anafranil®)
  • Nortriptylin (Noritren®)
  • Trimipramin (Surmontil®)

7. RIMA = reversible, selektive monoamino-oksidase -A-hemmere:

  • Moklobemid (Aurorix®)

8. Andre antidepressiva

  • Vortioksetin (Brintellix®)

LES OGSÅ: Symptomene på depresjon

Hvordan virker antidepressiva?

Antidepressiva skal øke konsentrasjonen av monoaminene i den synaptiske spalten. Re-opptakshemmere virker ved å hemme opptaket av det kjemiske stoffet fra den synaptiske spalten inn i nervecelle nr. 1 igjen (der nervecelle nr. 1 pleier å re-sirkulere den).
På denne måten forblir det kjemiske stoffet lengre i den synaptiske spalten slik at nervecelle nr. 2 kan «høre» bedre. Ordet «selektiv» betyr at det respektive medikamentet kun hemmer opptaket av det nevnte spesielle stoffet. For eksempel hemmer en selektive serotonin-reopptakhemmer kun re-opptaket av serotonin og ikke av noradrenalin eller dopamin.

Reseptorantagonister virker ved å blokkere noen av de hemmende reseptorene på nervecelle nr. 1 (som sørger for at utskillelse i den synaptiske spalten slutter). Dermed økes utskillelsen av monoaminer.

Tricykliske antidepressiva virker ved å hemme reopptaket av serotonin og noradrenalin. I motsetning til SSRI og SNRI er de dog ikke selektive, noe som vil si at de også hemmer andre stoffer som fører til flere og andre bivirkninger.

Monoamino-oksidase-A er et stoff som man kan forestille seg å virke som en saks: Den klipper monoaminene i mindre deler og sørger på den måten for at de slutter å virke. Monoamino-oksidase-A hemmere virker ved å hemme «saksen», noe som igjen fører til en økning av monoaminene som er tilgjengelige.

LES OGSÅ: Depresjon kan gjøre pårørende syke

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Friederike Rieger

Friederike Rieger

PSYKISK HELSE

Send inn spørsmål

Hvordan få resept?

Det finnes flere behandlingsformer for depresjon. Medikamentell behandling med antidepressiva er et av alternativene.

Antidepressiva kan man kun få på resept, det vil si at du må bestille time hos fastlegen. Dette er også viktig siden legen først må stille diagnosen depresjon. Det finnes ulike tester for å gjøre dette. Legen må fastslå om depresjonen har en mild, moderat eller alvorlig grad.

Andre mulige bakenforliggende sykdommer må utelukkes, som for eksempel infeksjoner, kreft, medisiner, degenerative sykdommer som multippel sklerose, forgiftninger og stoffskifte-sykdommer.

Mild depresjon trenger vanligvis ingen medikamentell behandling men behandles med samtaleterapi. Ved moderat og alvorlig depresjon kan det være av nytte å kombinere samtaleterapi med medikamenter.

Ikke alle pasienter har effekt av antidepressiva.

LES OGSÅ: Hjelp for depresjon med nettbasert program

VEDVARENDE TRISTHET: Opplever du tristhet mesteparten av tiden, kan du ha en depresjon.  Foto: NTB Scanpix
VEDVARENDE TRISTHET: Opplever du tristhet mesteparten av tiden, kan du ha en depresjon. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Slik bruker du medisinen

Valg av riktig antidepressiva gjøres individuelt siden man prøver blant annet til å nyttiggjøre seg både virknings- og bivirkningsprofilen. For eksempel vil en pasient med depresjon og søvnvansker kunne få en medisin som virker både mot depresjon og er samtidig søvndyssende. Et slikt medikament tas som regel om kvelden.

En pasient med depresjon og lite energi vil kunne få et medikament som virker mot depresjon og er samtidig stimulerende. Et slikt medikament tas som regel om morgenen. Det er derfor viktig å rådføre seg med legen om riktig bruk av den individuell tilpassete medisinen.

Dosen kan variere individuelt. For noen antidepressiva finnes det per i dag muligheten å måle konsentrasjon av medikamentet i blodet.

LES OGSÅ: Hva er forskjellen på angst og depresjon?

Forsiktighetsregler:

  • Bilkjøring. Man kan vanligvis kjøre bil selv om man står på antidepressiva. Imidlertid er det viktig å først avventer hvordan man reagerer på medikamentet. Dersom man får bivirkninger i form av for eksempel tretthett eller føler seg uopplagt bør man ikke kjøre bil eller betjene maskiner. Det har den 01.10.2016 kommet nye regler rundt bilkjøring slik at vurderingen om pasienten fyller førerkortforskriftenes helsekrav må foretas av legen.
  • Graviditet og amming. Type medisin, dosen og grad av sykdom er avgjørende. Hvorvidt man skal bruke medisin eller ikke under graviditeten må drøftes med legen.
  • Selvmordrisiko. Risiko av selvmord kan øke i de første ukene av antidepressiv behandling. Pasienter med høy selvmordsrisiko bør derfor følges opp nøye.
  • Serotoninergt syndrom. Serotoninergt syndrom kan oppstå ved bruk av flere midler som øker serotonin-nivået. Det dreier seg om en potensiell livstruende tilstand. Syndromet kjennetegnes blant annet ved at den mentale tilstanden er endret (agitasjon, sløvhet, hallusinasjon, koma), koordinasjon mangler, blodtrykket blir ustabil, pulsen er høyt, kvalme, oppkast, diaré. Hvis slike symptomer oppstår bør behandlingen med medikamentet avbrytes umiddelbar og lege kontaktes straks.
  • Hyponatremi. Blodsaltet natrium kan bli lavt spesielt hvis det dreier seg om eldre pasienter og/eller pasienter som samtidig bruker vanndrivende medisiner. Hyponatremi kan føre til utpreget søvnighet, sløvhet, konfusjon og kramper der man bør straks ta kontakt med lege.
  • Blødninger. Blødninger kan forekomme. Derfor bør det utvises forsiktighet ved samtidig inntak av blodfortynnende midler eller kjent blødningssykdom.
  • Bruk av alkohol. Alkohol og legemidler bruker de samme nedbrytingsprosessene og kan derfor påvirke hverandre. Ved bruk av alkohol kan virkningen av medisinene bli sterkere, og nedbrytingen av alkohol gå langsommere. Samtidig bruk av antidepressiva og alkohol frarådes.
  • Flere sykdommer. Generell bør pasienter alltid informere legen om tidligere sykdommer. Ved bruk av antidepressiva bør spesielt pasienter som har kjent hjerte-kar-sykdom, blødningssykdom, leversykdom, nyresykdom, epilepsi eller bipolar lidelse informere legen om dette.
  • Bipolar lidelse. Antidepressiva kan utløse mani hos pasienter med bipolar lidelse.
  • Eldre pasienter. Eldre pasienter kan være mer utsatte for bivirkninger slik at dosen muligens må tilpasses.
  • Bruk av andre medisiner. Pasienter bør generell informere legen sin om alle medisiner og kosttilskudd pasienten tar. Ulike medisiner kan påvirke hverandre slik at det kan skje at dosen muligens må justeres eller valg av et annet preparat kan være aktuelt.

LES OGSÅ: Flere innlagt på sykehus, trodde kosttilskudd kunne erstatte medisiner

Bivirkninger av antidepressiva

Bivirkninger er avhengige av hvilket monoamin (budbringer) som blir påvirket.
Det vanligste bivirkninger ved bruk av antidepressiva er (listen er ikke uttømmende):

Kilder:
- «Stahl’s Illustrated – Antidepressants», Stephen M. Stahl, 2. utgave, Cambridge University Press, 2012
- “Psychiatric Interviewing – The Art of Understanding”, Shawn Christopher Shea, Third Edition, Elsevier, 2016
- “Medical Pharmacology and Therapeutics”, Derek G. Waller & Tony Sampson, Fourth Edition, Elsevier, 2013
- “Når depresjon blir et nasjonalt problem”, Per Are Løkke, Tidsskrift for norsk psykologforening, 2014, 51, 122-131
- legemiddelhandboka.no
- felleskatalogen.no
- helsedirektoratet.no